Hangzhou: "Udiskutabelt fineste"

Det er mange parker og hager i aller beste kinesiske stil rundt Xihu, her er Marie og jeg i en av dem

HANGZHOU: «Udiskutabelt fineste og edleste i hele verden», sa Marco Polo (1254-1324) om Hangzhou. UNESCO er i alle fall kommet frem til at området ved Xihu (Western Lake) i byen hører hjemme på verdenarvlisten, den siste tilvekst.

Når jeg går rundt selve innsjøen, skjønner jeg avgjørelsen. Kommer du til Kina og reiser litt rundt, er Hangzhou et “must”. Kulturlandskapet, som består av sjøen og liene som omslutter tre av sidene, har inspirert poeter, lærde og kunstnere siden 800-tallet. Området har en rekke templer, pagoder, paviljonger, hager og utsmykkede trær, i tillegg til veifyllinger og kunstige øyer. Unesco sier at dette er “et eksepsjonelt vitnesbyrd om tradisjonen med å forsøke å skape ideallandskap”.

Ivar Aartun i en av de mange parkene

Og du bør absolutt får med deg Longjing (Dragebrønnen) litt utenfor byen. Her lages Kinas fineste grønne te, mange tusen kroner kiloen. Her er det eneste stedet i Kina der te bakes for hånd, og i skråningene rundt omkring er det grønt i grønt av teplanter
Du får en fin plantasje- og produksjonstur i Longjing, og du blir oppvartet med den fineste grønne te som finnes. Men de skjønner at du ikke er en vestlig kapitalist og ikke har tenkt å kjøpe annet enn en liten boks av den billige utgaven, forsvinner vertinnene raskt (Berit Weider Aartun t.h)

«Verdensarven» er UNESCO-listen over natur- og kulturarvsteder som har særlig betydning for menneskeheten (for øyeblikket er tallet nesten 900). For at et område skal regnes som del av verdensarven må det representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som kan fortelle noe om jordens eller menneskenes historie. UNESCO fører listen, som stiller krav om at verdensarvområder skal vernes. UNESCOs liste over verdensarv er den mest utbredte miljøvernavtalen i verden.

Vegaøyan er det første norske området der det er samspillet mellom menneskene og naturen som har fått plass på verdensarvlista (foto: Hurtigruten)

• Bryggen i Bergen (1979)
• Urnes stavkirke (1979)
• Helleristningene i Alta (1980)
• Bergstaden Røros (1981)
• Vegaøyan (2004)
• Vestnorsk fjordlandskap - Geirangerfjorden og Nærøyfjorden (2005)
• Struves triangelkjede – fire norske punkt (2005).

Av de 1000 opprinnelige stavkirkene i Norge, er det bare 28 igjen. Stavkirkene ble stort sett bygget mellom 1130 og 1350. Urnes er den eldste og mest dekorerte av kirkene (foto:Fortidsminneforeningen)

De fire første norske verdensarvstedene er kultursteder og ble skrevet inn i perioden 1979-1981. I 2004 fikk Norge sitt første kulturlandskap på listen - Vegaøyan. Vestnorsk fjordlandskap er det første naturområdet Norge har fått på listen. Struves triangelkjede er en del av en transnasjonal serienominasjon som inkluderer ti land. Dette er et teknisk-industrielt kulturminne som viser målepunkter i flere land og hvor formålet er å måle jordens krumning (Wikipedia)

Geirangerfjorden på Sunnmøre (foto:Fjord Tours)