I fokus: Carson og Robin

Vet du hvem Rachel Carson var? Hvis svaret er nei, er du i selskap med 200 journalister, lærere og opinionsledere i Stavanger anno 1989. Professor Berit Ås (hun med de fem hersketeknikkene knyttet til kjønn og makt, og som skapte så stor interesse for disse at Yoko Ono og John Lennon inviterte henne til å bo flere dager sammen med dem i New York) holdt foredrag om økosystemene, og ble nærmest sjokkert da ingen kjente eller husket miljøbevegelsens mor: Rachel Carson. Av ekspertene rangert som nr.1 på listen over de 100 personene som har gjort mest for miljøet gjennom alle tider (Arnold Schwarzenegger ble nr.7, Gro Harlem Brundtland nr.10, Frans av Assissi nr.47).

Men intet så galt at det ikke er godt for noe, og hadde det ikke vært for den eksponerte kunnskapsløsheten i Stavanger, ville ikke en drivende dyktig fransk journalist, Marie-Monique Robin, på Verdens Miljødag 5.juni, kunne motta Rachel Carson-prisen – nettopp i Stavanger. Berit Ås la i 1989 sitt honorar på bordet, utfordret de tilstedeværende, og småningom er det blitt en internasjonalt anerkjent pris.

Rachel Carson ga i 1962 ut ”Den tause våren” – historien om hvordan miljøgifter spres og skader livet. Her lanserte hun begrepet forurensning, Boken var et angrep mot den nærmest bevisstløse bruken av insektgiften DDT og kjemiske sprøytemidler. 1962 ga et dramatisk brudd i DDT-salgskurvene. ”Den tause våren” ble utgangspunktet for den moderne miljøbevegelsen.

”Alt henger sammen med alt”, sa Marx (adoptert av Gro Harlem Brundtland). Rachel Carson minner oss om at vi aldri må glemme hvordan miljø, sosiale forhold og økonomisk risiko henger sammen. Noen av de sprøytegiftene som skader forsvarsløse plantasjearbeidere i u-land for livet, de som plukker frukt til Vesten, føres etterpå med vær og vind til Arktis og setter seg i fettet til isbjørn, sel og feit fisk – og giftrestene sitter også mellom voksen og skallet på det fristende eple frukthyllene lokker med.

Før 1962 ble det holdt atomprøvesprengninger nær befolkede områder. Fabrikker slapp farlige stoffer urenset rett ut i elver og sjøer uten å tenke på følgene. Men dem satte Rachel Carson søkelyset på. Hun utfordret noen av de sterkeste kreftene i det amerikanske samfunnet. Den kjemiske industrien og det industrielle, amerikanske landbruket og skogbruket fant hverandre i en felles front og mobiliserte med full styrke:
”Dersom vi skulle følge frøken Carsons anvisninger ville vi vende tilbake til den mørke tidsalder, og insekter, sykdommer og skadedyr ville igjen regjere kloden”.
Hun ble beskyld for å være en samfunnsfiende, for å være kommunist – hvilket ikke var uvanlig i 60-tallets USA, for å ha sviktet forsker-idealene sine, og tidvis ble hun framstilt som et hysterisk kvinnfolk.

Men gjennom sitt virke og sine bøker maktet hun å utfordre rommet mellom vitenskap og politikk, og viste tydelig hvordan naturens imperativ måtte settes opp mot den altfor dominerende økonomiens imperativ. Problemstillinger vi kjenner altfor godt i Norge, nå sist i forbindelse med oljen og Lofoten.
Rachel Carson var glad i dette sitatet fra Albert Schweitzer: ”Menneskene har mistet evnen til å forutse og til å hindre at det uforutsette skjer. De vil ende med å ødelegge jorden. Mennesket er en del av naturen, og vår krig mot naturen vil uvegerlig være en krig mot oss selv”.

Årets prisvinner, Marie-Monique Robin, har også stått i kampen mot mektige krefter, mot statlig og industriell makt utøvd i det skjulte uten samfunnsansvar. Hovedbegrunnelsen er hennes store mot til å si fra om hvordan store internasjonale selskap er i ferd med å overta fullstendig kontroll over matproduksjon og genmanipuering globalt, og dermed frata enkeltmennesket innflytelse over egen ernæring, liv og helse.

Denne nesten 50 år gamle franske journalisten har påvis hvordan et av verdens mest kjente kjemiske selskaper, Monsanto, bevisst løy ved en rekke anledninger, særlig om giftinnholdet i mange produkter, fra PCB til dioksin og Agent Orange som ble brukt i Vietnam-krigen: ”Selskapet bløffer når det sier at “we help small farmers to produce healthier food with reduced environmental impact”. Nå er de dømt for falsk markedsføring”.

Marie-Monique bodde flere år i Sør-Amerika,og skapte store bølger med sin avsløring om det franske hemmelige politiets samarbeid med argentinske og chilenske myndigheter, med opplæring i torturmetoder som ble tatt i bruk av de såkalte dødsskvadronene. Hun påviste også hvordan algirske dødsskvadroner på 60-tallet opererte under dekke av å være islamske terrorister.
Hun har også gjort viktige avsløringer i forbindelse med organ-tyverier (nyre, lunge , hjerte o.l), en kamp mot sterke amerikanske offisielle krefter (US Information Service) som prøvde å få frivillige organisasjoner – NGO’er) til å bryte forbindelsen med henne. I likhet med Rachel Carsom ble også hun prøvd stemplet som kommunnist og som KGB-agent.

En undersøkende journalistikk av aller ypperste merke – en verdig vinner av en pris som bærer navnet til en historieskapende vitenskapskvinne som med utgangspunkt i avslørende journalistikk satte ny samfunnskurs. Begge avdekket sannheter som mektige krefter i samfunnet ønsket å holde skjult, fordi økonomisk gevinst ble satt viktigere enn hensyn til mennesker og miljø.

Ble? Ønsket? Hvorfor bruker jeg bare fortid?