Biskop Pettersen

Regjeringen utnevner Erling J. Pettersen til ny biskop i Stavanger. Den klare seierherren i den kirkelige avstemningen, Kjetil Aano, nådde ikke opp i siste instans, kirkelig statsråd.

Dette er en konsekvens av statskirkeordningen, og det er mange eksempler på at regjeringer av ulik farge har tidligere valgt nr.2 eller 3. Det har vært en tradisjonell forståelse mellom de kirkelige organer og statlige myndigheter at selv om det beste er å utnevne den som har flest stemmer,så må den som valget faller på være en av de tre med flest stemmer.

Utnevnelsen vil i en del kirkelige sammenhenger føre til fornyet diskusjon om kirkelig selvstyre, mens andre prinsipielt ser det som en fordel for bredden i folkekirken at ikke alltid flertallet får sine kandidater valgt, og bruker Rosemarie Køhn og Gunnar Stålsett som eksempler. Kjetil Aanos forgjenger som gen.sekr. i Det Norske Misjonsselskap, Tor B. Jørgensen, ble biskop i Sør-Hålogaland selv om prost Bjarne Olaf Weider vant avstemningen.

Dette har ikke vært en lett sak for regjeringen. Egentlig skulle avgjørelsen ha kommet sist fredag. Når så ikke skjedde, kan det enten være fordi man ville vente til biskop Baasland hadde hatt sin siste avskjedsgudstjeneste, i Haugesund, eller fordi saken var så vanskelig at man valgte å utsette den en uke.

Jeg kjenner ikke begrunnelsen for regjeringens beslutning, den kommer på en pressekonferanse i dag kl.13. Mange vil kanskje mene at han utnevnes fordi han står på samme standpunkt som flertallet i Kirkemøtet: Ja til at homofile prester, som lever i partnerskap, kan bli ansatt i Den norske kirke.

Mest sannsynlig tror jeg at statsråd Trond Giske vil fremheve Pettersens sentrale rolle når det gjelder den nye reformen med trosopplæring som ble vedtatt i 2003, og som Giske med stor iver har vært med på å videreføre. Reformen skal sikre at alle menigheter i Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn får mulighet til å tilby opplæring til barn og unge. Stortinget har sagt at hvis Den norske kirke fortsatt skal kunne opprettholdes som en bred folkekirke, er det av avgjørende betydning at barn og unge får grunnleggende kunnskap om den kristne tro og gis støtte til å mestre sitt liv i lys av den kristne tro.

Foruten å ha en viktig arkitektrolle for denne reformen, har Pettersen stor erfaring i arbeid med og for ungdom. Han lar vært leder i Institutt for kristen oppseding, leder av departementets arbeidsgruppe i kristendomskunnskap / religion / livssyn / lærerutdanning, og står bak ulike publikasjoner om konfirmantarbeid, både de på norsk og gjennom et konfirmasjonsprosjekt i. Det lutherske verdensforbund.
Det vil ikke være unaturlig om regjeringen ønsker at både bispekollegiet og et bispedømme med store ungdomskull tilføres denne kompetansen.

Pettersen har vært gatemisjonær og menighetsbygger i Brasil og snakker portugisisk. Dette får man kanskje et eksempel på i ettermiddag. Jostein Gaarders Sofiepris gikk i år til Marina Silva, og hun ønsker å takke Gud og be for regnskogen. Det skjer ved en gudstjeneste i Trefoldighetskirken i Oslo, og det vil ikke forundre meg om Erling har med seg gitaren.

Unnskyld fornavnsbruken, men jeg har i fire år arbeidet tett sammen med den nye biskopen. 2002-2006 var jeg leder av Kirkerådet, mens han var Kirkerådets direktør og ledet det daglige arbeidet. Kirkerådet er litt enkelt sagt kirkens ”regjering”, valgt av Kirkemøtet, kirkens ”storting”. Dette er det øverste representative organet i Den norske kirke og behandler saker av felles kirkelig karakter og samarbeid, blant annet lover og regler for kirkens indre liv. Pettersen har altså bred erfaring i sentralkirkelige problemstillinger og utfordringer.

Den nye biskopen ønsker at kirken skal være et sted der mennesker møter varme, respekt og åpne fellesskap, en troverdig,raus og åpen kirke, med budskapet om Jesus Kristus som det tydelige sentrum. Grunntonen i hans forkynnelse er gleden over at Gud er kommet nær oss i Jesus Kristus,at tro og liv ikke kan skilles, at det kristne håp er sterkere enn alle mørke sider i oss og rundt oss, og at det kom en påskemorgen etter Langfredagens mørke. Han har et enkelt budskap som berører menneskers livssituasjon her og nå, håpspreget og Kristussentrert.

Den lokale menighet står som det sentrale sted i hans kirkeforståelse, og jeg tror han har utmerket bakgrunn for å vise strategisk lederskap og kunne prioritere kirkens virke med utgangspunkt i lokalmenigheten. Ikke minst vil det være viktig å arbeide for at de to arbeidsgiverlinjene i kirken kan utnytte felles ressurser på en bedre måte.

Erling Pettersen er en god brobygger, ikke minst i forhold til dem som opplever seg å stå litt i utkanten av kirken. En av landets mest kjente og mest ”konservative” (slike merkelapper er litt håpløse) proster - Pettersen fikk forøvrig flest prostestemmer - gikk inn for Pettersen nettopp på grunn av hans samlende og sammenbindende evner, dette å kunne lytte og aktivt arbeide for å finne samlende løsninger, også der motsetningene er sterke og ellers kunne føre til splittelse.
Han ser den enkelte, bekrefter, verdsetter og løfter frem medarbeidere, lytter til livserfaringene, gir rom for samtale og følger i praksis opp den enkelte medarbeiders behov.

Kjetil Aano har grunn til å være skuffet i dag. Han hadde blitt en flott biskop. Jeg håper inderlig at journalist Jarle Kallestad i Vårt Land ikke har rett. Med henvisning til en artikkel i Stavanger Aftenblad der Jan Zahl på solid kommentarplass stilte spørsmål ved Aano sin «moralske autoritet» i forbindelse med den smertefulle saken om internatbarn, lurte Kallestad på om dette kunne ”fungerer som den legitimiteten Giske treng for å utnemne Pettersen. Er det noko Stavanger bispedømme ikkje har råd til etter omstenda rundt den siste bispeavgangen, så er det ein ny biskop med fortid det ikkje er rydda opp i”.
Jeg synes Zahl bommer. Kjetil Aano har mer enn noen gått systematisk inn i den vanskelige saken som har ligger i flere tiår, og det vil være dundrende urettferdig om den har spilt noen rolle. Jeg nekter å tro at regjeringen har hatt slike beveggrunner.

Utnevnelsen av Pettersen vil skape debatt. Men jeg håper Rogaland vil ta godt imot den nye biskopen, møte ham med samme åpne sinn som Normisjon i hans lokalmenighet Nordstrand, der han er blitt en skattet forkynner.