Strukturert DnB NOR-pinlighet

Hensikten med en bank burde ikke være å tjene penger, men å tjene samfunnet. For å gjøre det på best mulig måte må banken tjene penger. Men en bank er ikke lenger en bank, og stort er slett ikke alltid godt. Noen har ikke vært fornøyd med å være konstruktive samfunnsbyggere. De har vært mer opptatt av å tjene på kundene enn bare å tjene dem. De som før var kundens rådgivere, er blitt bankens selger.

Nå har storbanken DnB NOR fått en smekk av Bankklagenemnda for å ha solgt to lånefinansierte strukturerte spareprodukter ”i strid med god forretningsskikk”. Full seier til forbrukeren. Nullstilling av tap. Tilbakebetaling av tap: gebyrer, lånekostnader og så videre.

Strukturerte produkter. Det er som et ekko av blårussens nytale. Kort fortalt: Banken overtaler deg til å binde et beløp – helst størst mulig, naturligvis, ikke alltid tilpasset enker og faderløses økonomisk fremtidige situasjon. Du må binde deg i 2-7 år, går du ut før er ikke innskuddet garantert. Mange har tatt opp lån for å finansiere investeringen, enten ved å betale løpende renter og avdrag, eller ved å forskuddsbetale rentene.

Garanti, ja. Risikoen for tap har åpenbart ikke vært noe fremtredende element i aggressiv markedsføring. Den har i alle fall vært strukturert. Helt sikkert er det nemlig at banken har tjent. Det som er garantert er bare at du får pengene tilbake etter bindingstiden. Og da har du jo tapt en god del. Til forskjell fra banken, som har en provisjon på 2,7 – 5 pst og renteinntekter i tillegg om du har lånt innskuddsbeløpet.

Bankklagenemndas uttalelse gjelder bare de blant de i alt kanskje nærmere 150 000 som lot seg lokke av banksirenens sang, ”das hat eine wundersame, Gewaltige Melodei” som det heter i Loreley; sagaen om ”der Schiffer in kleinem Schiffe, ergreift es mit wildem Weh, er schaut nicht die Felsenriffe, er schaut nur hinauf in die Høh’ ” (med unnskyldning for både ord- og grammatikkfeil, det er 56 år siden lektor Gjendem fikk meg til å pugge eposet)

Grådighetsproduktene inneholdt store skjulte kostnader og høy risiko, de var så dårlige at ingen kunne regne med å tjene penger på dem. Derfor, sier Bankklagenemnda, de 14 milliarder kroner lånefinansierte opplegg (av i alt 38 milliarder satset på det strukturerte) må erstattes, med omkostninger i tillegg.

Jeg har ikke et snev av medlidelse med de profesjonelle investorene som beveget seg inn i denne strukturerte labyrinten. De vet hva det gjorde, de burde ta tapene og holde kjeft. Men amatørene, de som ikke skjønte, ikke forsto, loty seg lure av sleipe selgeres veltalende ordstrøm om fortjeneste og sikkerhet, de kan fortjener å holdes skadeløse.

Dog: Dette må være en kraftig advarsel mot å begi seg inn i ukjent økonomisk terreng uten kompass og tidligere erfaring. Og jeg tviler på at prinsippet kan brukes overfor ordførere og rådmenn i Terra-kommunene; de burde ha visst bedre enn å prøve å delta i den økonomien som premierer gamblere fremfor langsiktige investorer. Du skal ikke spille på kasino med fellesskapets penger.

Rosinen i den fordervede pølsa: - DnB NOR vil ikke følge Bankklagenemndas uttalelse.
Banken ”har et annet syn på forventet avkastning og omkostninger enn det Bankklagenemnda har kommet frem til”.
Dette er pinlig. Uten helomvending bør det bli konsekvenser for bankens ledelse. Og ikke en krone i eventuell ny pakke før banken gjør opp for seg, og gjerne kutter eller fryser lønnen til en ledelse som har handlet slik at DnB NORs omdømme har falt minst i takt med aksjekursene.
Og da bør det endog ikke nytte med SMS til statsministerens kontor.