fredag 30. januar 2009

Ja til Mette-Marit

Hurra for kronprinsesse Mette-Marit!
Og for Kirkens Bymisjon, som nå skal starte et eget helsesenter for illegale innvandrere. Et enstemmig styre har gått inn for dette. Kronprinsesse Mette-Marit sitter i styret.
Det har ikke gått upåaktet hen, og ikke uventet kan vi høre bekymrede røster i Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet - de partiene som spesielt har utmerket seg i restriktiv retning når det "verdens rikeste land" og innvandring.

"Kongehuset skal ha en samlende rolle i samfunnet, og da må man styre unna politiske stridssaker", brukes som argument i diskusjonen. Jo da, kongehuset kan ønske oss alle god jul og godt nyttår, og tale for oss alle når det ønskes fred og frihet i alle verdens land. Men stort lenger tror jeg ikke man kan komme i en "samlende rolle".
Kongens nyttårstaler blir omfavnet av det store flertall, men det har nok vært passasjer som ikke nødvendigvis ubetydelige grupper har mer enn rynket på nesen til. Mange mener at årets konge-tale var mer politisk enn statsministerens.
Og takk for det!

Kongehuset skal ta mange hensyn, men det er forfriskende når noen våger å bevege seg utenfor opptrukne besteborgerlige stier. Denne gang altså illegale innvandrere. Jeg synes det er flott at kronprinsessen er styremedlem i en organisasjon som markerer seg og vil hjelpe de vanskeligstilte for å gi svar på en ny humanitær utfordring i Norge.
Det er noe annen enn en prinsessegemal som eksponerer seg som en påfugl i ustoppelig selvopptatthet.

Vårt Land, som er prinsipielt skeptisk til kronprinsesse Mette-Marits styredeltakelse, delte like før jul ut Petter Dass-prisen nettopp til henne. Prisen er "en anerkjennelse til en person eller organisasjon som har bidratt til å forene folkeliv og tro på Gud og til å sette den kristne tro på dagsorden i vårt samfunn, på en jordnær og folkelig måte i beste Petter Dass-ånd".
Akkurat.

Løs litt på sikkerhetsbeltet, alle dere bekymrede. Skulle Kirkens Bymisjons tiltak være et lovbrudd, er det i alle fall ikke alvorligere enn mange, mange norske politikeres, embetsmenns og andre offentlig ansatte gjentatte brudd på Offentlighetsloven.

Dagens lovverk gir helsevesenet plikt til å gi akutt livreddende hjelp til alle som henvender seg, men mange alvorlige og potensielt livstruende sykdommer kommer ikke innunder retten til akutt nødhjelp. Mange sliter med store helseplager, også smittsomme sykdommer som tuberkulose, aids og hepatitt.
Derfor er det en kristen plikt å hjelpe, og jeg støtter fullt ut gen.sekr. Sturla Stålsett når han sier: "Problemet i denne gruppen er at få tør å oppsøke lege, dermed risikerer vi at de blir veldig syke. Det viktigste er å hjelpe andre, uavhengig av om de har rett til å oppholde seg i landet. For oss er dette først og fremst medmennesker. Med eller uten papirer så er et sykt medmenneske et menneske som har krav og rett til hjelp og omsorg".


Som hivpositiv har du i Norge krav på behandling, dvs testing, medisinsk oppfølgning og gratis medisiner, selv om du er illegal innvandrer, ifølge HivNorge. Men mange av dem vil nok være skeptisk til å oppsøke lege, "Hva skjer da med meg?".

Jeg er glad for at Venstre for nesten et år siden gjorde et vedtak om at lovverket endres slik at papirløse innvandrere har rett på nødvendig helsehjelp, også når tilstanden ikke er akutt livstruende.
Frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon og Røde Kors må få tilskudd til drift av lavterskel helsetilbud for utsatte grupper i de store byene. Slike tilbud må sikres tilstrekkelige midler til at helsearbeidere som bidrar også kan få lønn for innsatsen.
Anonym helsehjelp må være en mulighet ved at bl.a. journalsystemer og trygderefusjoner sikres mot innsyn fra innvandringsmyndighetene, og det må være mulig å oppnå forsvarlig helsehjelp uten å ha et personnummer.
Helsepersonell må sikres rett til å kunne yte relevant helsehjelp til papirløse innvandrere uten å risikere rettslig etterspill.
Uavhengig av oppholdsstatus må alle har alle som lever med en allmennfarlig smittsom sykdom krav på testing, medisinsk oppfølgning og gratis medisiner.

I salmesamlingen "Sorgen og gleden" skriver kronprinsessen: «En salme som bringer fram noen av kristendommens mange paradokser. (...) Vi må kjempe alvorlig og trenge oss fram, men vi får alt av bare nåde. Det fine med denne sterke teksten er at den maner oss til å gi alt for å finne kjernen, det egentlige. (...) Salmen er et opprør mot den tiden vi lever i. Den uttrykker klart en pietisktisk livsholdning, men i lys av alt det overfladiske som tar mye plass i samfunnsbildet i dag, blir raskt pietismen ganske relevant.»
En kronprinsesse som sier dette, blir vi glade i.

Hun avslutter sin salmeplate med å resitere Alt har sin tid":
en tid til å plante, en til å rykke opp (...)
en tid til å rive, en til å bygge;(...)
en tid til å kaste steiner, en til å samle dem;(...)
en tid til å tie, en til å tale;


Kirkens Bymisjon er en sosialpolitisk plogspiss.
Mette-Marit planter, bygger, samler steinene og taler humanisme med sine holdninger i denne saken.

1 kommentar:

  1. Ok, jeg må innrømme det!

    - Jeg mente noe annet om denne saken før jeg leste denne artikkelen. Nå må jeg se om jeg finner en annen artikkel som får meg til å bli overbevist om at jeg først hadde rett. Men jeg tviler på at jeg finner den.

    Å

    SvarSlett