Oppgjør med alkoholpolitikk

Hurra for Jonas Gahr Støre!
I dagens VG tar han et beinhardt oppgjør med deler av norsk alkoholpolitikk. Utenriksministeren mener det må ”fokuseres mye tydeligere på alkoholens rolle og problem i det moderne norske samfunn”. Han ”krever handling for å motvirke helgefylla.Alkoholbruken i ung alder er en vesentlig, men også undervurdert, del av rusdebatten”.
Selv har Gahr Støre nulltoleranse for alkohol til hans barn er 17-18 år, og han er strengere mot sine egne sønner enn hans egne foreldre var.

Et av de store og mest uforståelige paradokser i norsk politikk er at politikerne driver utstrakt sosial- og reparasjonspolitikk med den ene hånden mens de med den andre øker tilgjengeligheten på alkohol i et misforstått og kostbart forsøk på å underlegge seg markedskreftenes frie spill

De minst restriksjonsglade politikerne - vi finner flest av dem i Høyre og Fremskrittspartiet - samler seg gjerne om trylleformularet «mer opplysning». Det lyder så vakkert og riktig, men i virkelighetens verden er svært få politikere villige til å ta konsekvensene av det vi vet: Jo lettere tilgang på alkohol, dess større alkoholskader, jo lengre åpningstid for skjenkestedene, dess økt voldsbruk. Skal ungdom ha mulighet for å foreta reelle valg omkring rus og rusmidler, er de avhengige av gode rollemodeller. De viktigste rollemodellene ungdom har, er foreldre eller de nærmeste foresatte

Vi hører stadig oftere at politikere ikke godtar at alkohol er et samfunnsproblem, «det er et individproblem». Eller som en tidligere Høyre-leder sa det: ”I iveren etter å begrense alkoholforbruket i samfunnet vil man innskrenke vanlige folks frihet til å skaffe seg alkohol”. Det er en grunn analyse. Hvorfor ikke like godt slenge på noe om ”friheten til å skaffe seg narkotika” - et rusmiddel som er et mindre samfunnsproblem enn alkohol.
Det er politisk korrekt å være imot narkotika-bruk, mens alkoholen strømmer stadig friere. Et lyspunkt - omtrent det eneste - har i det siste vært enkelte kommuners vilje til å redusere åpningstidene for alkjoholskjenking.

Voldsbruk og alkoholbruk følger hverandre. Et redusert alkoholkonsum kan minske voldsbruken med inntil 30 prosent. Man kan sette inn mer politi eller gi strengere straff for voldsbruk, men det vil være av underordnet betydning. Det hjelper ikke mer med politi i gatene hvis volden foregår på utestedene og hjemme hos folk.
Intervju med 4000 nordmenn har fortalt forskere at jo oftere man drikker alkohol, jo større er risikoen for å bli innblandet i voldsepisoder. 96 av 100 menn som har vært innblandet i så alvorlige voldsepisoder at de førte til synlige skader, pleide å drikke seg beruset. Fyll på restauranter og utesteder skaper fem til ti ganger så mye vold som hjemmefyll. Alkoholbruk er medvirkende i over 40 prosent av sakene i barnevernet. Og - norsk drikkekultur produserer i sum flere sykdommer og problemer blant måteholdere enn hos den lille andelen som drikker mye.

Altfor mange tror at måteholdent alkoholkonsum er uskadelig, og at det bare er en liten gruppe som ikke tåler å nyte alkohol. Dette er et syn som passer manges vaner, men det dekker ikke realitetene. Det er viktig å få ned summen av alkoholskadene og ikke bare peke ut skadene storkonsumentene påfører seg.
Man roper på opplysning, men er ikke like villig til å ta konsekvensene av påvisninger av typen: Jo lettere tilgang til alkohol, dess større alkoholskader, jo lengre åpningstid for skjenkestedene, desto større samfunnsproblemer.

Ikke all edruskapspropaganda har vært like edruelig, ikke alle restriksjoner like godt begrunnet. Det er vesentlig at restriksjoner blir iverksatt på en slik måte at de blir forstått. Poenget er nemlig at den positive effekten av alkoholpolitiske tiltak ikke når igjennom hos grasrota og feige politikere fordi man tross all opplysning baserer seg på populæroppfatninger og misforståelser som ikke holder - vann.
Forsøk i skolen viser at det nytter å ta opp skadevirkningene ved alkoholforbruket. Enda mer gagn i den moraliserende grensesetting vil det være om elevenes foreldre trekkes inn. Desto sterkere moralnettet er i en befolkning, jo færre sosiale problemer blir det i et samfunn. Derfor bør både oppdragelsen i hjemmene og pedagogikken i skolen styrke verdifellesskapet i strid med den nye ideologien om verdinøytral pedagogikk.

De minst restriksjonsglade politikerne samler seg gjerne om trylleformularet «Mer opplysning». Det lyder så vakkert og riktig, men i virkelighetens verden er svært få villige til å ta konsekvensene av det vi vet. Nils Kjær har sagt at alkohol er en subtil væske, som siver gjennom det snedigste nett av lovparagrafer. Det er ingen dum observasjon, men må ikke hindre at politikerne tar ansvar. Mener de noe med at de ønsker å bekjempe voldsbruken i dagens Norge, må de gjøre noe konkret for å redusere tilgjengeligheten av alkohol. Kortere skjenketid og salgstid er et godt virkemiddel for å dempe voldsbruk.

Jeg ønsker meg flere verdiorienterte politikere som er villige til å erkjenne problemene og så gå til handling. Gahr Støre - hva kan du få dine kolleger i regjeringen med på? Kan vi kanskje begynne med å få vekk den totalt inkonsekvense ordningen med tax-free alkohol, parfyme, sjokolade og hva dte enn måtte være?