Valgdagbok (VI): Farlige bølger

Meningsmålinger kan være ekstra usikre foran årets valg. Dagens i VG indikerer at for første gang siden 22.07 opplever Ap en nedtur, men sammenlignet med 2007 er det god fremgang. Høyre, Frp, Venstre og Rødt går frem, de andre tilbake. Ungdom, innvandrere, valgdeltagelse, forhåndsstemmer – alt dette er faktorer som signaliserer stor usikkerhet.

Vi kommer til å få se mange eksempler på glede over gallupfremgang, bortforklaring av tilbakegang og overtolkning av tall. I går presenterte Bergensavisen en måling som TV2 ga tittelen «Venstrebølge truer Frp-makt i Bergen» . Den ga Venstre et tosifret tall (10,1), den høyeste oppslutning på 14 år. I den samme målingen ble Bergens-velgerne spurt om stortingsvalg, der fikk V 7,3. V-sympatisører over det ganske land la ut begeistrede lenker og kommentarer på twitter.

Bølger trekker seg ikke sjelden tamt tilbake. Vi som har fulgt førvalgsmålinger siden galluptallene ble kjent offentlig i 1965, har lært av bitter erfaring å stille glede i bero til de virkelige tall kommer, det har vært mange skuffelser. Store fremganger en måned følges gjerne opp av tilbakegang måneden etter. Hold hodet kaldt.

Oppsøkende SV-tjeneste
SV barsker seg i integreringsspørsmålene. Nå vil Audun Lysbakken og Kristin Halvorsen gå nye veier for å få innvandrerkvinner i jobb. I en tiltakspakke for norske kommuner går de inn for en oppsøkende tjeneste som skal banke på hjemme hos innvandrerkvinner for å trekke dem ut i arbeidslivet. De vil stille betingelser for å motta sosialhjelp og tvinge innvandrerbarn på SFO i forsøkskommuner., og konfrontere de som bryter med norske kjerneverdier. "Vi skal bli mer konfronterende på vårt verdigrunnlag. Vi må sørge for at de aksepterer ulike klesstiler, at de aksepterer homofili og for all del at de ikke aksepterer tvangsekteskap."

Men har vi ikke hørt noe lignende før? Jovisst, i helgen foreslo Carl I. Hagen: «Oslo bør opprette en egen etat for å følge opp innvandrerfamilier, og sikre deres integrering i hovedstaden». Men ikke frivillig, «denne etaten må ha mulighet til å gå inn der det er nødvendig med pålegg og oppfølging».

Sant å si er jeg ikke i stand til å se særlig forskjell på forslagene. Og så kan vi bare vente på diskusjonen om hva som er norske «kjerneverdier».

Fp-suksess
Det er i asylsøker-/innvandringspolitikken at Frp har hatt størst suksess i norsk politikk. Partiet har alltid ligget godt til høyre for de andre partiene, men når noen har begynt å minske avstanden har Frp gått enda et lite stykke. Langsomt, men sikkert er norsk politikk endret i strammere retning.

Det ligger en interessant quiz ute på nettet. Svaralternativene er Carl. I. Hagen (frp). Aps byrådslederkandidat i Oslo,LibeRieber-Mohn, eller begge:

1.Hvem har foreslått å gjennomføre psykologiske undersøkelser av asylsøkere for å identifisere potensielle voldtektsforbrytere?
2, Hvem har foreslått å internere asylsøkere som ikke har identifikasjonspapirer?
3. Hvem har uttalt at «hadde det ikke vært for innvandrere hadde det ikke vært boligkrise i Oslo»?
4, Hvem mente at vi burde sende kosovoserbiske flyktninger tilbake til Serbia, på tross av klare råd fra FNs høykommisær for flyktninger?
5. Hvem beordret Utlendingsdirektoratet til å gjenoppta retur av asylsøkere til Hellas, til tross for at fagetaten selv mente at forholdene der var uverdige og rettssikkerheten ikke var forsvarlig?
6. Hvem har sagt at «Innvandringen må begrenses, og da først og fremst den fremmedkulturelle»?
7. Hvem har Sosialistisk Ungdom sagt at har «et forkastelig syn på mennesker på flukt»?
8. I 2009 ville Kirkens Bymisjon åpne en helsestasjon for de om lag 16.000 papirløse innvandrerne i Norge. Hvem uttalte i denne sammenheng at «det er uheldig med tiltak som oppfordrer til en forlenging av deres ulovlige opphold. Framtiden deres ligger i hjemlandet»?
9. En norsk jente ønske å gifte seg med sin argentinske kjæreste. Hvem har foreslått at kjæresten må ha fire års arbeid og/eller utdanning bak seg i Norge for å kunne få oppholdstillatelse og leve sammen som en familie?
10. Hvem har sagt at «et samfunn uten etniske minoriteter er et samfunn i harmoni»?

Svar sist i bloggen

Og navet var…? Han har mye makt, men bare én av ti vestfoldinger vet at fylkesordføreren deres heter Per-Eivind Johansen og representerer Høyre. Han gir mediene hovedskylda, forteller Tønsberg Blad. «Fylkeskommunen er ikke det forvaltningsnivået pressen beskjeftiger seg mest med». Montro hvorfor?

«Kvinnfolka krangler»: I nabobyen Larvik er det glede hos Knut Anvik, Frp:
-Jeg er glad for at vi skal slippe å se noen av de derre debattene som har vært de siste årene på TV, hvor kvinnfolka sitter og krangler så busta fyker og man ikke kommer til orde med fornuftige synspunkter, sier han.
- Er det spesielt kvinnfolkene som er problemet? spør Østlandsposten.
-Jeg synes det er godt de har Jens i regjeringa. Hvis ikke tror jeg det hadde vært mye krangel.
Noen holdninger holder seg sørgelig godt.

Besøk: Høyres leder har vært på skolebesøk i Drammen, og Tidende kan rapportere:
- Erna!, roper elevene på Marienlyst skole.
- Se, der er statsministeren! roper en annen.
Kanskje hadde hun hadde sett et bilde av Gro.

Fremmøte: I Ullensaker er det en ungdomspolitiker som bare .har møtt én gang i kommunestyret i løpet av fire år. «Det er nokså respektløst ovenfor de velgerne som stemte den gang. Og hva er motivet er ved å fremstå som engasjert og opptatt av lokalmiljøet når man aldri møter opp i de organer man er valgt" ? spør Tom Staahle i Ullensaker FrP.

Kanskje har han lært litt av Carl I. Hagen, som ifølge Aftenposten (12.03.2008) i løpet av 18 måneder bare hadde deltatt på to og et halvt møte i finanskomiteen og Oslo bystyre. I tillegg til lønn som stortingsrepresentant fikk han utbetalt 1000 kr hver måned fra kommunen.

Bom: Frank Willy Djuvik, Frp, inviterte alle ordførerkandidater i Førde til debattmøte om bompenger. Men ingen møtte frem. «Når partia har gjort eit bystyrevedtak for bompengar, bør dei kunne stå for standpunktet dei har teke», sier Djupvik til Firda.
Dette er en ny variant av det flere av oss har opplevd: flere på podiet enn i salen.

Glemte pressen: Per Armand Thorbjørnsen (V), Stavanger)er et klassisk eksempel på at det hjertet er fullt av, bobler handlingen stundom over med. "Thorbjørnsen snakker seg varm om at byens største velferdsutfordring er å skaffe flere boliger til vanskeligstilte. Plutselig kommer en mann bort og trykker begge hendene hans. Det er sjelden man hører så gode ord som det du sa om de vanskeligstilte. Det som bekymrer meg er barnefattigdom, sa han. Dermed glemte Thorbjørnsen pressen og pratet videre med mannen som het Kurt Gustavsson mens bilduren fylte Aftenbladets ører"

Ord for dagen: Valgkamp er kunsten å love bare det man allikevel ikke behøver å holde (Carlo Franchi)

Riktig svar: 1. LRM, 2. Begge, 3. CIH, 4. LRM, 5. LRM, 6. CIH, 7. LRM 8, LRM, 9. Begge, 10. CIH

Valgdagbok (V): Økt velgermakt?

En holder seg godt – to står dårligere. Det gjelder SVs beste saker. Velgerne synes SV er det beste miljøpartiet, mens partiet har begynt å miste taket på skole- og barnehage-sakene. Konklusjonene fremgår av boken ”Det politiske landskap” som valgforsker Bernt Aardal presenterte torsdag, med tall hentet fra den store valgundersøkelsen i 2009. Så spørs det om noe har endret seg i velgernes øyne de siste to årene.

Det mest oppsiktvekkende er vel at Kristin Halvorsens store satsing – og gode resultat – når det gjelder utbygging av barnehager ikke har slått bedre ut. Magnus Takvam, NRK, sier det slik: «Arbeiderpartiet får også får æren for å ha satt ut i livet en politikk de opprinnelig var skeptisk til». SV bør derimot være god fornøyd med at vel en tredjedel, 34 pst , av velgerne setter partiet som best på miljø.

Takvam kommenterer: «Forklaringen kan være at partiet likevel tydelig og klart har fått fram at de har påvirket politikken og har kjempet for å dra den i sin retning. Når den gode miljøprofilen likevel ikke demmet opp for velgerflukt i et valg der miljø var høyest på dagsorden siden 1989 , er svaret at det var andre spørsmål som var viktigere denne gang: nemlig regjeringsspørsmålet.»
Og da skjer det samme som vi også har sett når det gjelder koalisjoner tidligere: Det største partiet ser ut til å høste størst gevinst.

Ungdom
Ungdomsdebatten i NRK tok aldri helt av, og den ble avsluttet før den var kommet egentlig i gang. Jeg savnet litt større direktedebatt. Mari Holm Lønseth, H, som tidligere i år holdt en god appell mot Datalagringsdirektivet, Trondheim, var flink, hun er blant dem vi trolig vil høre mer fra senere..

Vil, og bør, Utøya-generasjonen bli et symbolnavn for denne ungdomsgenerasjonen på samme måte som hendelser i 1968 førte til begrepet «68-ere» som levde i ble det i flere tiår?

Større innflytelse på personvalg?
Har velgerne for liten innflytelse på hvem som skal velges? Ved kommunevalget i 2007 ble hver fjerde representant valgt på grunnlag av personlige stemmer fra egen eller andre lister. Tidligere kunne velgerne stryke kandidater, men Ap, KrF og Sp ønsket ikke en slik ordning, og argumenterte med at organisert stryking av kandidater kan gi få velgere uforholdsmessig stor innflytelse, Høyre, Venstre, Frp og SV viste til undersøkelser som tydet på at velgerne ønsker å beholde adgangen til å stryke, de mente at frykten for at noen få skal påvirke valgresultatet ved strykeaksjoner er overdrevet.

Hvis man vil gi ekstra støtte til en kandidat på den listen man legger i urnen, kan man sette et merke utenfor vedkommendes navn. Hvis man ønsker å støtte en kandidat fra et annet parti, skrives navnene i et eget felt på stemmeseddelen. Når det gjelder den siste type støtte, er det viktig å være klar over at det antallet listestemmer som avgjøre hvor mange og hvem som kommer inn fra et parti. Et eksempel: I Stavanger skal det velges 67 kandidater. Hvis et parti får 4000 stemmer der ingen kandidater fra andre partier er oppført, får partiet 4000 x 67 = 268 000 listestemmer. Hvis det på 2000 av listene er ført opp to kandidater fra andre partier, får partiet 2000 x 67 og 2000 x 65 listestemmer, til sammen 264 000 listestemmer.

Venstres nestleder Helge Solum Larsen – han er ikke ulik Lars Sponheim i det ytre, kommer fra Stavanger – sa i går at "mer demokrati» må medføre at Stortinget gir velgerne større innflytelse over personvalg. De må gis mulighet til å i mye større grad påvirke personsammensetningen ved alle valg, både i kommuner, fylkeskommuner og storting». I de to siste typene valgene er det i praksis umulig å gjøre noe med rangeringen av kandidatene. Mer makt til velgerne, mindre til partiene.

Tenk om det kunne bli mulig å stemme inn Høyrerepresentanter som virkelig ville stemme mot datalagringsdirektivet eller Ap-folk som ville forplikte seg til å gjøre noe med klimautfordringene.

Samarbeide med Frp?
Når vi er i Rogaland, er det greit å ta med at fylkeslederen i KrF, Olaug Bollestad, tar en nasjonal vri og vite om Rogaland Frp er enig med Hagens uttalelser om at «nesten alle terrorister er muslimer» før hun vil fortsette samarbeidet (H, KrF og Frp har flertall sammen i dag).
Venstres gruppeleder i Oslo, Ola Elvestuen, også han nestleder i partiet, gjorde det helt klart at partiet ikke kunne støtte Carl I.Hagen som ordfører. Dette ble presentert som en nyhet , men som Hagen tørt bemerket, «dette har Elvestuen sagt også tidligere».

Fjerne Vinmonopolet?
Unge Venstre slår stundom til med synspunkter som ikke ubetydelige deler av partiet kan ha fordøyelsesvansker med. I går tok UV-leder Sveinung Rotevatn til orde for å åpne for alkoholreklame i Norge og fjerne Vinmonopolet. Til politisk.no sa han at han ikke så «noen tungtveiende grunner for å opprettholde monopol på salg av vin, brennevin og sterkøl, den norske alkohollovgivningen er direkte distriktsfiendtlig».

KrFU fremholder at «menneskers liv og helse er en uaktuell pris å betale for litt mer tilgjengelig alkohol», mens Actis – Rusfeltets samarbeidsorganisasjon – kaller Rotevatn uansvarlig. Personlig tror jeg at a) Vinmonopolet fungerer bra (har aldri vært innom), b) fjerning vil neppe føre til mindre forbruk, c) gårdssalg av lokale produkter burde prøves, og d) følg den gode regelen; «If it ain’t broke, don’t fix it»

Pinlig: «Ikke alle tidligere medlemmer av Fremskrittspartiet har sprengt Oslo sentrum i lufta, men alle som har gjort det i år har vært medlemmer av Fremskrittspartiet». Thorbjørn Jungård, Ap, 3.kandidat på fylkestingslisten

Dagens mest originale: Ordfører Simen Bjørgen mener velgerne i nabokommunen Skjåk bør holde seg langt unna hans eget parti. «De bør velge Bygdelista eller Ap. Sp-ordføreren i Skjåk På et møte om samarbeid ble han fornærmet og etter det har vi gjort gjentatte forsøk på å få til nye møter, men det var ikke mulig. Det går ikke an å holde på sånn i 2011». Fylkespartiet vil nok være enig i at sånt går ikke an..

Fotnote og bisetning
Nok en moderne Tuppen og Lillemor-variant Høyres 2.kandidat Bengt Morten Wenstøb i Fredrikstad er fornærmet. Der har det lenge vært en indre kamp mellom Wenstøb og partiets ordførerkandidat, og Wenstøb klager nå over at han «er redusert til en fotnote i partiets valgbrosjyre».

Men fotnoter kan være viktige, omtrent slik det var da statsminister Christian Michelsen i 7. juni 1905 i Stortinget leste en erklæring som i en avsluttende bisetning oppløste unionen med Sverige og gjorde Norge fritt.

Spørsmålet: «Etter fire uker må det være lov å spørre: Hvor forandret er egentlig Norge?» (Hans Fr. Dahl, Dagbladet)

Liv og lære: 13 Høyre-styrte kommuner har enten innført eller utvidet eiendomsskatten de siste fire årene – stikk i strid med partiets egne skatteløfter (VG)

I vannet: Hver torsdag vil det fra oktober blant annet være mulig å bade gratis i Moheia fritidspark etter at SVs fylkesråd i Nordland, Marit Tennfjord, nå har bevilget penger til pionerprosjektet «Gratis».

Derfor: «Leif Birger Mäkinen (SV-kandidat i Alta) vinner valg, for han har vunnet Farmen» ( Kristin Halvorsen)

Oppkvikker: «Meningsmåling på 10,1 for Venstre i Bergen. Da ble jeg litt mindre trøtt, etter nok en mikro-valgkamp-natt» (Trine Skei Grande, V)

Bølger: «Venstrebølge truer Frp-makt i Bergen» (politisk.no). Klok av skade ang. Venstre-målinger før valg vil jeg minne om at noen bølger har en endens til å trekke seg forsiktig tilbake etter at de har nådd land. En bølge er et foranderlig felt, som transporterer energi, men ikke materie.

«Ynkelig knefall: To av byrådslederkandidatene i Oslo, Libe Rieber-Mohn og Marianne Bogen (SV), harundertegnet en høytidelig kontrast med Huseiernes Landsforbund om dette. Slike garantier skal gis direkte til velgerne, ikke til organiserte særinteresser» (Dagbladet)

Påminnelse: Fylkestingvalget er viktigere enn du tror (Nationen)

Flotteste partinavn: Solrenningslista (Modalen)

Ord for dagen: «Det blir aldri løyet så mye som før valget, under krigen og etter jakten» (Otto von Bismarck)

Valgdagbok (IV): Hjemme i protest?

Valgkampens første dager: 1. Frp – eller rettere: Carl I. Hagen - har satt dagsorden og skapt dynamikk. 2. Dessverre dreier dette seg om prinsipielt om nasjonal politikk uten relevans til lokale forhold, unntatt samarbeid og mulige flertallskoalisjoner særlig i Oslo og Bergen.

Jeg deler vurderingene til NRKs dyktige kommentator Magnus Takvam, som fremholder at når Frp inntar sin sedvanlige offerrolle har det vist seg før at de har mobilisert, og at nå er det «opp til de andre å skape dagsorden i valgkampen, uten Fremskrittspartiets hjelp».

Sitte hjemme i sentraliseringsprotest?
«Det viktigste er å stemme!». «Det beste svaret på Utøya-terroren er stor valgdeltakelse», «Styrk demokratiet, stem!» Osv. Appellene er mange. Men én røst er skeptisk. «En stemme i kommunevalget er en stemme for fortsatt sentralisering av makt. Jo flere som stemmer, jo mer styrker det sentraliseringen" , kommenterer Frank Rossavik i Morgenbladet.

Han mener at dersom folk synes det er greit at staten bestemmer nesten alt, er det bare å støtte systemet og stemme ivei. Hvis folk ikke føler at sammensetning og fylkesting «ikke vedkommer deres egne liv og politiske ønsker, og gjerne vil ha en endring, bør også hjemmesitting anses som en legitim handling – terror eller ei».

Friskt utspill, men en betimelig påminnelse om at en stemmeprosent på 61,2 i kommunevalget i 2007 og bare 57,5 i fylkestingsvalget, kan ha flere årsaker.

Svekker lokaldemokratiet
Rossavik snerter såvidt innom de interkommunale selskapene som skal løse oppgaver på tvers av kommunegrensene. Her i Rogaland er det på Nord-Jæren blitt stadig flere selskaper, og etter min mening er det et klart demokratisk problem fordi sakene løftes ut av demokratisk kontroll. Hovedinnvendingen knytter seg både til styringsproblemer, demokratiske ubalanser og svak effektivitet. demokrati, styring og effektivitet.

Systemet flytter avgjørelsene bort fra lokalpolitikerne, og det blir uklare ansvarsforhold i forhold til kommunene og innbyggerne. Det skaper også lett en lite effektiv administrasjon og manglende samspill mellom politikk og administrasjon i det løpende regionale samarbeidet. Og hva vil skje når samhandlingsreformen innenfor helsetjenesten innføres neste år, og mange kommuner blir nødt til å søke samarbeid med andre fordi de ikke har ressurser alene?

Må få bedre lærere, men hvordan?
Skolen er alltid viktig i valg. Men er det store forskjeller? Høyre og Frp vil ha karakterer på barneskolen. Høyre mener nasjonale prøver er nødvendige, Frp mener de er «viktige», mens de andre svarer «til dels». Læreryrket kan gjøres mer attraktivt ved å «snakke skolen opp» (Ap og Sp), «øke opptaksskravene, utvikling og spesialisering» (Høyre), «øke lønningene» (Frp), «flere lærerressurser» (KrF), «rett og plikt til videreutdanning, god seniorpolitikk» (Venstre), «høy kvalitet på utdannelsen, kompetansekrav) (SV).

Alle mener at bedre lærere vil gi bedre skoler, men i gårsdagens skoledebatt i Dagsnytt 18, var det obligatorisk fruktutdeling i forhold til andre tiltak som skapte størst temperatur. Best var Anne Grosvold (NRK).

Klestyveri og bindinger i Trondheim
Jan P. Syse (H) sa i 1985 at «Arbeiderpartiet stjeler våre klær mens vi bader». Opprinnelig kom formuleringen fra Benjamin Disraeli, som i en tale i Underhuset den i 1845 sa om Sir Robert Peel: "The right honourable gentleman caught the Whigs bathing and walked away with their clothes" . Gro Harlem Brundtland repliserte: «Bader? Så det er altså dét de driver med!»

I Trondheim utkjempes en liten duell om hvem som var først og hvem som robber/ kopierer. Både Høyre og Ap bruker slagordet «Glad i Trondheim». – Vi var først, sier Høyre. – Nei, vi var først, sier Ap. – I flere år har Høyre brukt slagordet «Glad i Trondheim» og tilsvarende slagord i andre kommuner. Erna Solberg har også tatt i bruk «Glad i Norge», sier kommunikasjonssjef i Høyre, Sigbjørn Aanes, til politisk.no.

Fra Trondheim meldes ellers at ordfører i Rita Ottervik (Ap) gir nærmere 100.000 kroner til egen valgkamp fra egen lommebok. Statsråd Trond Giske er Ap-valgkampsjef i hjembyen. Høyres politikere i Giske kommune på Sunnmøre har forøvrig innført slagordet «Glad i Giske».

Klassekampens politiske redaksjon har tatt konsekvensen av at dette er er lokalvalg, og har plassert en medarbeider i Trondheim. Det gir ikke noen dårligere dekning. I dag er oppslaget at de rødgrønne har innfridd 70 prosent av de kravene LO i Trondheim stilte i 2007. Mest fornøyd er LO med at de rødgrønne har kommunalisert en rekke virksomheter som tidligere var privatisert, samt at man som landets første kommune innførte solidaransvar foir å hindre sosial dumping hos underleverandører. I år stiller LO 56 nye krav.

Tre av LO-styremedlemmene i byen stiler til valg for Rødt.

Høyres ordførerkandidat Yngve Brox synes det er problematisk at LO legger opp til føringer som velgerne ikke nødvendigvis er innforstått med i valget. «Det er partiprogrammene velgerne måler oss opp mot»

Prinsipielt synes jeg bør partier ikke ha sterke bindinger hverken nærimngsliv, bondeorganisasjoner, fagbevegelse eller andre interessegreupper..

Løftene
Et løfte om 120.000 innbyggere i fylket innen 2020, ble annonsert av Frank Willy Djuvik (FrP) da partiet åpnet valgkampen i Sogn og Fjordane. Ved utgangen av april var innbyggertallet 108.000. Her gjelder det nok ikke å ta men å legge seg sammen.

Høyre-leder Erna Solberg er klok, hun kunne verken love sykehus eller fødeavdeling da hun gjestet helsesenteret i Alta.

Nygårdsparken i Bergen bør få en betjent hundepark på dagtid. Hundepasserne? De narkomane, mener Rødt.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe går langt i å love videre kullgruvedrift på Svalbard.

Høyres nestleder Jan Tore Sanner har vært på dagsbesøk i Stokmarknes. «Vi ber om at man ikke holder mer enn hva man kan love», ble det poengtert fra det lokale Høyre.

Naustdal Venstre vil ha skoletallet i kommunen redusert frå to til tre. For den ene av de to vil partiet ha samarbeid med nabokommunen Flora. Dristig, men «vi meinar at veljarane fortener å vite standpunktet til dei ulike partia i viktige saker», sier lokal partiledelse. Eksempel til etterfølgelse.

«Jeg lover at jeg personlig vil sørge for at folk flest skal få ta i bruk gymsalene i tilknytning til de 47 videregående skolene i Hordaland», sa fylkesvaraordfører Tom-Christer Nilsen (H) tirsdag. Onsdag var han «litt usikker på om vi får til å ha det helt gratis»,

Tidsbestemt grense: Fitjarlista vil «øke fartsgrensa gjennom sentrum mellom kl. 02.00 og 03.00».

Mange klarer ikke å holde løftene, og ikke klarer de å erkjenne det heller. Et unntak: «Jeg vil beklage overfor dere som stolte på at vi skulle klare å stoppe bomringen. Vi gikk for sterkt ut i denne saken i forhold til hva vi klarte å gjennomføre». (Bjørn Kåre Sevik. Nøtterøy Frps ordførerkandidat)

Klar tale. «
"Dersom noen oppfatter det slik, å beklager jeg", blir fort en retorikk som ingen biter på. Redaktør Magne Lerø i ukeavisen Ledelse belærer: «Vil man ha folk til å tro at man virkelig mener det, må en i det minste si unnskyld eller at en angrer. Selvkritikk sitter ikke alltid så dypt, men kan være taktisk lurt slik mediesamfunnet fungerer».

Notert
KrF vil fly på sangens vinger for å nå flere velgere i Kristiansand Ordførerkandidat Jørgen H. Kristiansen tar med seg alle de 53 kandidatene på listen i platestudio for å spille inn en egen valgkampsang. «Det sender jo et signal om at vi har overskudd og er et vitalt parti». Kanskje tidligere partileder Valgerd Svarstad Haugland burde vært solist, mange husker hennes legendariske versjon av «La det svinge, la det rock’n roll» i NRKs «Klassefesten»

Oslo-politikerne skulle onsdag fatte vedtak om flytting av Munch-museet. Men Frp snudde i siste øyeblikk, og nå er saken utsatt til etter valget. Kanskje enklest slik.

«Bærum Høyre bare har eldre listekandidater på topp! Min stemme frafaller», skrev siv. ing. Ronny på twitter i går. To timer senere postet han denne meldingen: «Frustrerende når man blir Venstremann i valgomaten, når man selv mener man er Høyremann». Livet er vanskelig noen ganger.

Kystpartiet er vel litt malplassert i fylkesvalget i Hedmark og Oppland?

Ord for dagen: Fabian Stangs posisjon i Oslo nå minner om Rudolph Giulianis posisjon i NY etter 11.09.2011 (Hilmar L. Mjelde, stipendiat UiB

#Valg 2011
Du hedrer ikke ved å stemme som ofrene, du hedrer ved å gjøre deg opp din egen politiske mening .(Janne Marie)

Arbeiderpartiet vil være din mor. Høyre vil være din pappa. Jeg vil bare bli behandlet som en voksen. (Sondre Bjellås)

Ethvert velfungerende demokrati er avhengig av at sofavelgerne forblir i sofaen. (Tobias Ratz)

Hvis Stoltenberg bare snakker om terrorangrepet i valgkampen, bruker han tragedien for alt den er verd for politisk gevinst. (Arne Nakim)

Overhørt på toget: "Det eneste jeg skal stemme ved valget i år er gittarn' min". (Christer Torjussen)

Valgdagbok (III): Sorg og omsorg

«Sorgen er nasjonal, omsorgen er lokal» - en presis formulering av Stavangers varaordfører Bjørg Tysdal Moe, KrF. NRKs valgstart ble meget rolig, til tider nesten kjedelig, preget av en noe famlete start. En uryddig mix av litt politikk og mange (og gode) selvfølgeligheter om 22.07 og tiden etterpå. Å få en god debatt (og rimelig rettferdig taletid for den enkelte) med 8 deltakere er umulig, og jeg regner med at de neste programmene får såpass temperatur at seerne ikke kjeder seg. Godt oppsummert av Knut Johannessen (@voxpopulinor): «Et par slike debatter til ,og den økte velgeroppslutningen fordufter like fort som et valgløfte».


Men det er utmerket at det er representanter for lokaldemokratiet som trekkes frem, ikke rikssjiktet. Noen av dem vil kanskje befinne seg der etter 2013. Bjørg Tysdal Moe kan bli KrFs 1.kandidat i Rogaland, Ulvik-ordfører Mona Haugland Hellesnes( «vel talt», sa NRKs programleder Erik Wold da hun avsluttet) kan fort havne øverst på Hordaland Venstres liste. Og hva om Christian Hintze-Holm, Nesoddens populære ordfører som gjorde et meget positivt inntrykk, kunne havne øverst for Akershus SV?

Fabian Stang, ordfører i Oslo, prøvde å dreie debatter over i mer konkretpolitisk retning. Han fremstår etterhvert som en nasjonal kjendis men Christian Tybring-Gjedde (ja, det er han) minner oss om at ting endrer seg fort i politikken: «Frp har hatt troen på Stang lenger enn det Høyre selv har. Det var Frp som trumfet gjennom Stang da Høyre ville ha Kjell Veivåg (V). Det var på nippet at Høyre ikke stemte på sin egen kandidat. Siden ble Stang veldig populær, og Erna beskriver ham som uunnværlig. Ting endrer seg i politikken. Det godtar jeg»

Skal vi snakke kommunevalgkamp, og det bør vi, er eldreomsorgen viktig. Frp-leder Siv Jensen har besøkt et Lotte-hjem: « Mennesker som bor på sykehjem, må få større rett til å bestemme selv over sin egen hverdag, og at man må ta vekk litt av institusjonspreget og få mer oppmerksomhet rundt at sykehjemmene er hjem for beboerne».

Fra ungdomshold kommer et annet moment: «Om jeg var 60+ år ville jeg satt pris på om det ikke bare ble snakket om eldreomsorg, men også hvordan jeg kunne arbeide så lenge jeg ønsket.» Jørn Kyle Finnesand (FrpU), Rogaland

I forlengelsen av dette: Om 5 år begynner de store etterkrigskullene å passere 70 år, og dette er begynnelsen på en sterk vekst i behovet for sykehustjenester og andre helsetjenester – eldrebølgen. Her i Rogaland vil behovet for sykesenger være over 50 pst høyere enn i dag, om man bruker dem på samme måte som nå. Rimeligere kommunale behandlingstilbud skal erstatte dyrere sykehusinnleggelse. Kommunene skal stimuleres til å etablere alternativt behandlingstilbud gjennom medfinansieringsansvar for sykehusene. Her står utfordringene i kø.

SV har et sterkt ønske om å komme sterkere på banen når det gjelder innhold i eldreomsorgen. Kristin Halvorsne har vært på Vålerengen bo- og servicesenter, og fra å være et barne- og ungdomsparti vil partiet prøve seg med en egen eldresatsing: «Debatten om konkurranseutsetting og anbud sporer av, det viktigste for oss er å fokusere på kvaliteten og innholdet i tilbudet». Nestleder Bård Vegar Solhjell supplerte: «Man skal få lov å velge hvor man vil bo, når man vil stå opp, mat og kulturtilbud».

I den andre enden av livsløpet er KrF opptatt av adopsjon og abort. Knut Arild Hareide har nylig forlovet seg, og en rekke bildeoppslag forteller at det ikke.var noe ugunstig strategisk tid tidspunkt. Han vil nå firedoble engangsstønaden for å høre det enklere å få barn når folk ønsker det. «Ingen skal måtte ta abort av økonomiske årsaker». Hans partifelle, unge og energiske Kjell Ingolf Ropstad i Aust-Agder peker på at «dersom bare 5 % av de som planlegger abort heller velger adopsjon i stedet, ville det ikke vært noe særlig kø eller ventetid på å få adoptere heller».

Hareide sa i går at avstanden til Frp har økt. «Det er derfor naturlig for KrF å finne andre partnere i kommunepolitikken. Vi legger ingen føringer for hvilke partier våre lokalpolitikere skal samarbeide med, men både Ap og Høyre er viktige samarbeidspartnere rundt om i kommunene.» Det er nok med KrF som med andre partier, i lokalpolitikken treffer man de allianser som gir partiet mest uttelling.

Mediene og andre partier viser Carl I. Hagen stor oppmerksomhet for uttalelser i saker som har lite eller ingenting med kommunevalget å gjøre. Jeg deler den oppfatning sjefredaktøren i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, tilkjennegir i dag: «Fordømmelsen har en tendens til å fungere mot sin hensikt». Han peker også på at Frp-politikere er ofre for en mediedramaturgi de ikke selv kontrollerer.

I går skrev VG:
Siv Jensen tar nå et oppgjør med sympatibølgen Ap opplever på meningsmålingene.
-Jeg skjønner at veldig mange mennesker umiddelbart etterpå reagerer i affekt og er veldig følelsesladet i forhold til dette. Men jeg tror ingen ting på at det norske folk plutselig har blitt sosialister. Det handler egentlig bare om å få tilbake debatten som vi hadde før, sier Jensen.
-Du sier at den sympatibølgen som har vist seg på meningsmålingene nå kommer til å forsvinne?
-Jeg har ingen forutsetninger for å konkludere på det.

Senere på dagen kommenterte Torbjørn Røe Isaksen, klarttenkende stortingsrepresentant for Høyre: «Men legg merke til språkbruken: Siv Jensen “tar nå et oppgjør med”. Det gir et inntrykk av at Jensen bevisst har planlagt dette utspillet akkurat nå, og hun tror — og håper — ikke bare at sympatibølgen vil legge seg. Hun “tar et oppgjør” med den. Det impliseres dermed at Jensen er kritisk til både velgerne og sympatien de viser. Dette er den samme logikken som gjør at uttalelser til en journalist som ringer blir “et utspill”. De kaller det mediedramaturgi. Mulig det. Villedende og unødig polariserende er det like fullt.»

Nesten 80.000 færre velgere som satt hjemme ved forrige valg vil stemme Arbeiderpartiet nå enn for fjorten dager siden. Det viser bakgrunnstallene i kommunevalgbarometeret TNS Gallup har laget for TV 2 og politisk.no. Det er likevel ikke sikkert at stallene forholdsvis raskt vil falle ned på Ap-nivået før 22.juli. Uansett skal partiet balansere forsiktig. Jens Stoltenberg var i går i Bodø og åpnet høstsemesteret for 1000 studenter. Han brukte ikke ordet Arbeiderpartiet en eneste gang, men snakket om at angrepet på AUF og mot regjeringskvartalet var et angrep på hele det norske politiske systemet. Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen fra Høyre, Nordland, sier til VG at han ikke er i tvil om at Stoltenberg var ute i valgkampærend, «han bør kalle en spade for en spade, klart dette er valgkamp». Jeg synes nordlendingen Kristiansen burde se litt større på tingene og være glad for statsministerens besøk (som sikkert var avtalt i god tid før 22.juli) på det nye universitetet.

AUF-lederen, Eskil Pedersen, forhåndsstemte i går. «Høy valgdeltakelse vil være det beste svaret på terroren», sier han, og oppfordrer til forhåndsstemming. Jeg er helt enig i første del av utsagnet, men er han bekymret for at sympatibølgen skal avta og at noen ombestemmer seg? «Det er for tidlig å si om denne tendensen (høye tall for Ap) vil holde seg gjennom valgkampen. De andre partiene vil nok tjene mer på at velgerne venter til nærmere 12. september» , sier valgforsker Bent Aardal. Trolig har han et poeng.

Et av de mest oppfinnsomme innslag har hatt lang modningstid. Bjarne Sommerstad, gårdbruker og Sp-ordførerkandidat i Andebu, sådde kornene til høstens valgkamp allerede i februar, På ett av jordene har han plantet partiets logo, den grønne firkløveren, i kløver. Logoen er 60 meter i diameter og lett synlig fra veien. «Nå er åkeren gulmoden, og kløveren på sitt grønneste. Sp er opptatt av å bli lagt merke til. Deretter kan vi synliggjøre politikken», sier Sommerstad.

I en annen kommune i Vestfold, Lardal, kan det bli det som Aftenposten kaller det store svogeroppgjøret. 1.kandidate for Sp har to søstre som er gift med hhv ordførerkandidaten for KrF og for Høyre. De skal sammen kjempe mot Ap-ordføreren som har hatt støtte fra SP, dette er mer usikkert nå.

Selvangivelse: «Etter 39 års medlemskap og aktivitet på ulike nivåer kjenner jeg partiet godt. Det er Norges mest fantastisk samling av individualister med tro på fellesskapet.»(Kjell Rønningsbakk, Orkdal SVs førstekandidat)

Fra twitter:
Nå må Venstre og Trine Skei Grande komme seg ut av AP-fella som også Sponheim gikk i da han snakket mer om FrP enn egen politikk. (Ronnny Fagereng)

FrP-syklusen: 1.si noe ufattelig dumt, 2.få kjeft, 3.angre det du sa og grin litt, 4.dementer og skyld på noen andre, 5.tilbake til punkt 1 . (Inge Martinsen)

Frp går frem 3 prosentpoeng i Oslo. Har ikke folk lest kommentatorenes innsiktsfulle analyser? (Halvor Dahl)

Hørte en debatt med Carl I. Hagen på Politisk kvarter i morges. Oppdager plutselig at NRK er motdebattanten. Det var et intervju!.( Geir Magnus Nyborg)

Tror Frp har lyktes med et eller annet. Mye oppmerksomhet rettet mot dem og all diskusjon på deres banehalvdel. (@radiohode2=

Finnes det en mer effektiv måte å kjede velgerne på, enn å snakke om å ha bevilget X milliarder i år Y til formål Z? (Andreas Hardhaug Olsen)

Ord for dagen: «Før eller siden må noen til og med si noe morsomt» ( Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv)
.

Valgdagbok (II): Lære og liv

Valgdebattåpning i TV2 i går. Den avslørte at det finnes ikke noe privat marked for privatisering i helsesektoren i Salangen, at Oslo SV har lært seg lillebrordietten (ja til Ap-nei til eiendomsskatt i Oslo), og at slagordene stadig lever: «Eiendomsskatt gir mer velferd» - en begrunnelse som kan brukes om enhver ny avgift eller økt personskatt.

Debatten ga oss hovedpunktene i argumentene for og mot eiendomsskatt, og den understreket at Norge er et vidstrakt lang med 430 kommuner der forholdene er svært ulike. På sine premisser synes jeg ordfører Terje Søviknes (Frp får i dag over 40 pst i hans kommune Os) og ordførerkandidat for Ap i Tromsø, Martin Nilssen best fikk presentert sine synspunkter.

Hverken H eller Frp i Oslo tror på Libe Rieber-Mohns løfte. «Ap har gitt løfter som summerer seg til gigantiske beløp. De har gått fra skatteløfter før» (Sylvi Listhaug, Frp). Rieber-Mohn tar igjen: «Rystet over høyresiden», usannheter, skremselspropaganda, uverdig spill». Same shit, same wrapping.

Bare de «tre store» og «ordførerpartiet» Sp (8 pst av stemmene, 20 pst av ordførerne) deltok. Det var ikke for få, jo færre jo bedre belysning av sak. Litt merkelig var det at Arbeiderpartiets byrådsleder-kandidat møtte Høyres ordfører Fabian Stang – hvem skulle trodd at han ble så populær? - og ikke partiets sittende byrådsleder Stian Røsland.

H og Frp er mot eiendomsskatt, men går inn for det i halvparten av de kommunene der de har ordføreren. Politikere med klare prinsipielle holdninger til eiendomsskatt, medgir at i møte med hverdagens barske problemer må idealer stundom vike: I Svelvik: «Prinsipielt er vi imot eiendomsskatt…alternativet var å legge ned to skoler» (Knut Erik Lippert, ordfører, H).

I Kristiansand er alle eiendomstakster revurdert og steget opptil det tredobbelte. Høyre og Ap har vært sammen om økning og ordførerkandidat Arvid Grundekjørn, H, ror: «Kan ikke bryte forliket, men jobber for å skape rom for å redusere det».

Frp-topp Kristian Dahlberg Hauge i Trondheim er åpen for at Norge mottar flere flyktninger, og er kritisk til innvandringsdebatten i sitt eget parti. Og Frp-ordførere i Mandal, Hadsel og Bamble er lite begeistret over partibyggerens siste verbale sprell.

Dersom det er slik at all oppmerksomhet er av det gode, har Hagen gjort det godt de siste dagene. Media er svært opptatt av hans utspill for å tiltrekke seg offentlighetens oppmerksomhet, men jeg tror jeg kulturminister Anniken Huitfeldt har et poeng når hun maner til ro i egne rekker og advarer mot «usaklige angrep» mot Frp. «Får de tak i offerrollen, slipper de den ikke. De som kaster egg er egentlig Hagens fremste våpendragere». VG mener at Hagen er «rusten».

Statsråd Audun Lysbakken (SV) ber norske kommuner bruke skjenkekontrollen for å straffe kø-rasister i utelivet: «I dag mister utesteder skjenkebevilgningen for å gi folk for mye å drikke, eller for ikke å overholde tidsbestemmelsene. Jeg synes ikke rasisme i køen er noe mindre alvorlig enn å servere en øl for mye». Kategori godt tenkt, vanskelig å gjennomføre konsekvent i praksis.

I Skedsmo vil Høyre overta roret med Kjartan Berland som ordførerkandidat, men Ap stiller med sogneprest Ole Jacob Flæten som listetopp og går for fire nye år med rødt styre. Kommunen har vært under geistlig ledelse tidligere, sogneprest Andreas Hamnes var ordfører fra 1991 til han forsvant i 2005 etter å ha mottatt private fordeler fra Nedre Romerike Vannverk. Med andre ord en prest som gikk på vannet.

Venstre vil ha tusen nye spesialpedagoger og helsesøstre ved landets skoler, og skal bruke denne valgkampen til å fortelle hvilke tiltak som kan sikre flere gode lærere inn i norsk skole. Både Høyre og SV vil nok slåss med det gamle lærerpartiet om å fremstå som Skolepartiet.

Ingen lokalpolitikere fikk være med da samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa markerte byggestarten på E18. «Fryktelig umusikalsk. E18 er et hett tema i Vestfold, og vi lokalpolitikere burde fått anledning til å formidle våre synspunkter», mener fylkesordfører Per-Eivind Johansen (H).
- Dette handler ikke om at du ønsket å unngå kritikk fra et samlet politisk Vestfold og ønsket et arrangement uten motforestillinger? spurte Tønsbergs Blad.
- Vi valgte et enkelt arrangement slik at det ikke skulle være noen tvil om at dette ikke var valgkamp, svarte statsråd Meltveit Kleppa. I overkant fintfølende.

Det gode menneske fra Hjelmeland har også vært på et jubelbesøk i Dalanerådet og overrakt en sjekk på 800.000 kroner til videreutvikling av konkrete prosjekter. Dette blir nok ikke den eneste sjekken i valgkampen, og det vil nok heller ikke mangle på strategiske lekkasjer fra statsbudsjettert som «egentlig» skal være hemmelig til etter at «Storthinget sammentræder i Almindelighed den første Søgnedag i Oktober»

Noen grunn til å hisse seg opp over dette er det ikke, grepene er velkjente fra alle valgtider med regjeringer av alle farger. Men kjære media, la oss slippe å se kandidater «en dag i arbeidslivet» som sykepleier, lærermedhjelper, ekspeditør osv.

Bergens Tidende viderefører sin spalte «Sitatsjekk», et konsept som tester partienes påstander og versjon av virkeligheten opp mot en uavhengig vurdering av det samme. All journalistikk være bør jo være slik, det en svakhet at man må lage en egen øvelse for valgkamper. Men Harald Stanghelle i Aftenposten har naturligvis rett når han sier at «en del påstander som fremstår som fakta for dem som kommer med dem, kan for politiske motstandere fremstå som forvrengninger av virkeligheten».

I årets debutsjekk er det Erna Solberg som får høre at nok er det slik at fysiske midtdelere og flerfeltsveier kan spare liv og redusere antallet skadde i trafikken, men ikke i det omfang hun påstår på Høyres hjemmesider. «Påstanden er feil».

Sett: Kjørte «West Wing» (Presidenten) for 3.gang på video i går kveld. I en episode sier kandidatens strategist at «det er vanskelig for oss på 3.plass å nå frem, media er bare interessert i tall og konkurranse». Til det svarer Matt Santos: «Da må vi holde oss enda mer til budskapet.» Han vant valget.

Avd. for overdrivelse: «KrF-kommunen Stavanger» (partileder Knut Arild Hareide)

Dagens twittersitater:
Det er neppe tilfeldig at «Tilbake til 90-tallet» går før lokalnyhetene for tida. (Gunnar Krogstad, ordførerkandidat Melhus Ap)

Carl I Hagens tidligere fingerspitzgefühl er erstattet av pølsefingre uten grep! (Nicecap, Bjørn Hansen, Trondheim)

Valgdagbok (I): Så er vi igang...

Det eneste politiske budskap i Harstad på valgkampåpningen lørdag var «Bruk stemmeretten».
«Med økt valgdeltaking skal me visa ryggen til forkvakla tankegods og handlemåtar» sa ordfører Terje Jørgensen jr. i Egersund lørdag. Etterpå sang Trine Uthaug (13) «Hallelujah».
Ungdomspolitikere fra alle partier i Kristiansand ønsket en valgkamp med klare meninger, men med mindre skittkasting og færre karakteristikker.
«Demokratiet er noe det er verdt å kjempe for», sa fungerende ordfører Henning Solberg (KrF) på Malviktorget i Sør-Trøndelag.

Fire fellesnevnere fra valgkampens åpning lørdag, mange steder ble den helt spesielle situasjonen markert med ett minutts stillhet. I Trondheim sto politikerne hånd i hånd, bak Vår Frue kirke. «Selv om skjortene var knallrøde, minnet rekken med Ap-folk oppover Nordre en sørgeprosesjon» (Adresseavisen).
Oslo-toppene sto side om side på Eidsvolls plass foran Stortinget, 0g lyttet til «What the world needs now is love».
Leder av Alnor islamske senter Sandra Mariam Moe og førstekandidat Jan Blomseth i Frp sto side om side på stand under valgkampåpningen i Tromsø.
Ordfører Petter Berg «klarte ikke å holde tårene tilbake da han åpnet valgkampen i Tønsberg».

Mye var annerledes, noe som før: «Arrangementet på Nedre Torv samlet godt over 100 politikere fra alle partier, mens nesten ingen ”vanlige folk” stoppet for å høre» (Fædrelandsvennen). I Trondheim leverte Ap ut roser, mens Høyre delte ut kaffe fra kooperasjonen. Sp satset på grønne epler, og Frp hadde drops. Liv Signe Navarsete satset på moreller i Bergen, og på Arneageren i Stavanger fikk jeg en bolle uten rosiner av Høyre mens barnebarna fikk grønne ballonger. KrF-lederen Knut Arild Hareide kjørte T-bane i Oslo. For å lytte. Rødt i Sør-Trøndelag stilte både med flammekunstner og Vømmøl-band.

Noen steder ble det snakket politikk. I Kongsberg var mange opptatt av uenigheten om kunnskaps- og kulturpark som høgskolen skulle være en del av i sentrum, i Stavanger var ungdomspolitikerne mest uenige om bybane, og i Hallingdal stilles spørsmålet: Bør Norge endre kraftregime?

Carl I. Hagen satset noe overraskende på økt byråkratisering. «Oslo bør opprette en egen etat for å følge opp innvandrerfamilier, og sikre deres integrering i hovedstaden». Men ikke frivillig, «denne etaten må ha mulighet til å gå inn der det er nødvendig med pålegg og oppfølging». Det er som å høre partileder Leif Sonell, som (i Gunnar Hauans radioprogrammer på slutten av 60-tallet) var helt klar på at «når Vårt Parti kommer til makten, skal alle få gjøre som de vil, og vil de ikke det, skal vi nok få dem til det».

Frostatingsloven tåler stadig repetisjoner: ”Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes”. …

Hagen krevde for øvrig at alle norske borgere skal ha et minimum av kunnskaper om norsk historie. Da kan det bli tynt foran valgurnene. Frp-leder Siv Jensen sa i Sandnes at «det er mer spennende å høre på politiske debatter om alle konsentrerer seg om sitt eget budskap heller enn å bruke energi på å rakke ned på de andre». I Oslo ga Hagen kritikk av Jan Bøhler (AP) for ikke å ha «løftet en finger for å redde Aker sykehus».

Det nærmeste fedrelandet ellers kom tonen i en tradisjonell valgkampåpning var kanskje i Bergen, der Trine Skei Grande (V) fastslo at «Senterpartiet er en bremsekloss for bybaneutbygging, partiet er ikke interessert i byenes utvikling, satser for ensidig på veier i distriktene». Kanskje hadde Stortingets ivrigste på talerstolen stått seg på en roligere start. «Oppspinn», sier Liv Signe Navarsete, fortalte om alt det gode regjeringen har gjort i sektoren, og dermed er vi i gang.

Uansett dagens situasjon er demokratiet ikke tjent med en soft valgkamp. «Jeg ber om at de andre partiene ikke tar på oss med silkehansker», sa Libe Rieber-Mohn, Ap-byrådslederkandidat i Oslo. Her vil nok mange føle at balansegangen blir vanskelig. Rieber-Mohn mestret den heller ikke helt da hun sa at «det er mye viktigere for meg å vise verdighet og respekt til de etterlatte og pårørende enn å være på TV». Ja om amen til verdighet og respekt, men de siste fem ordene kan lett virke som et spark til andre uten at de kan ta igjen. Situasjonen i det offentlige rom de siste to ukene har skapt mer sympati og høye tall for Arbeiderpartiet enn noen valgkamp kunne gjøre.

Debatten frem til valget bør dreie seg om helse, skole, eldreomsorg, kultur, ungdomstiltak mm – konkrete saker, som lokalpolitikerne i en viss grad kan gjøre noe med. I kommunevalgsammenheng trenger vi ikke en generell debatt om innvandring og islamisering. Ikke om sikkerhet, straffer, overvåkning, politimetoder og selve aksjonen og redningsarbeidet i Regjeringskvartalet og på Utøya. Ikke om nettdebatt og ytringsfrihetens grenser, eller om Norges plass i det internasjonale samfunn. Færrest mulig rikspolitikere på skjermer og i spaltene.

Alt har sin tid (Predikeren 3,1.)

Dagens blomst til Kristin Halvorsen, som i Tromsø sa at hun ikke kommer til å kommentere noen meningsmålinger før valget. Det er stadig en kilde til utrolig forundring at norske politikere så lett lar seg friste til intetsigende kommentarer i forbindelse med de ti månedlige målingene, Jeg kjenner ikke til noe land der vi opplever tilsvarende misforhold mellom høy kvantitet og lav kvalitet. Heia Kristin!

(Dette er et innlegg i Minerva de jeg sammen med Cecilie Staude,Tom S. Therkildsen og Per Boye Hansen skal kommentere valgkampen. På min egen blogg skal jeg prøve å kjøre en opdatert Valgdagbok forhåpentligvis daglig).

Taust om klimakrisen

Alle snakker om klimakrisen. Innimellom.
For tiden synes interessen liten. Med en dårlig sommer synes kanskje mange at en økning i gjennomsnittstemperaturen på 2-3 grader bare vil være en fordel for Norge.
I forbindelse med valget er det omtrent ingen som trekker frem klimautfordringene og kommunenens vilje og evne til arbeide konstruktivt.

Ansvarsfraskrivelse.

Utslippene må reduseres – sier vi. Men gjør vi nok, noe som virkelig monner? Nei.
Hopper Norge når Statoil sier: Hopp!
Ja.

Toer staten sine hender når Statoil involverer seg i et oljesandprosjekt i Canada som har ført til anlager om miljøkriminalitet, og som vil føre til større utslipp enn oljeproduksjonen på norsk sokkel?
Ja.

Lyser vi ut nye konsesjonsrunder i områder uten gode nok miljøvurderinger?
Ja.

Er vi så opptatt av å fortsette velstandutviklingen at vi ikke bryr oss om å gjøre nødvendig industri-omstilling og satse sterkere på energiforskning og –utvikling? Dessverre, jeg er redd for at svaret er ja, og at fremtiden vil si med den svenske Kontrapunkt-Broman: ”Domaren säger at svaret er fel”.

Sitter olje- og energiminister Ola Borten Moe fra det en gang grønne Senterpartiet i førersetet for å sikre miljø og fremtid, eller har oljeindustrien en hånd og tre fingre på rattet? Miljøbevegelsen vil rope:
Ja!

For halvannen måned siden la Regjeringen frem stortingsmeldingen «En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten». Klimadimensjonen var utelatt, og kommer i en egen melding til høsten. Det er ikke vanskelig å være enig med Andrew P. Kroglund Utviklingsfondet som i en kronikk i Klassekampen i dag skriver at "en slik sektortenkning blir et paradoks, i og med at Norge har sluttet seg til FNs klimapanels konklusjoner: det er en klar sammenheng mellom menneskelig virksomhet og klimaendringer".

Det innebærer at CO2-utslippene må kuttes drastisk for å begrense kommende temperaturøkninger på jorden til maks to grader. Men nordmenn flest vil kanskje synes at en slik økning bare er en fordel for Norge - mens millioner i fattige land får en mye mer forverret situasjon.

Til syvende og sist tror jeg det er med klima som det meste annet: ”Is’s the economy, stupid” (Bill Clinton i valgkampen 1992). Det kan synes som om EU og de rike land – igjen – vil sende regningen til de fattige. Urettferdighet er en svak karakteristikk av vestlige holdninger. Rike land – og Norge er så visst blant dem – må forplikte seg både til finansielle og utslippsmessige forpliktelser.

Hver eneste nordmann slipper ut like mye CO2 som seks amerikanere. Vi er verdens nest verste CO2-land målt etter folketall, bare Kuwait slår oss. Det er som trønderen som ble kritisert for at trøndere var norgesmestre i skryting, strålende svarte: "Ja, vi e’ best der å’.

Vår rikdom har ført til at importerer stadig større kvanta elektronikk, maskiner og andre produkter fra Kina, som da får økende industriproduksjon, energibruk og klimautslipp. Vi overlater mer og mer forurensende produksjon til utviklingsland. som Kina. Hvis den samme produksjonen hadde foregått i Norge eller andre europeiske land, måtte vi ha betalt milliarder av kroner for å kjøpe utslippskvoter

Olje- og gassfesten har gitt oss ”pæng på bok”, rundt tre tusen milliarder kroner. på bok (pluss minus alt etter børsene jojo-bevegelser), og en velstand få kan vise maken til. Men produksjonen av norsk olje og gass har også en bakside. For vår egen rikdom har gått på bekostning av klimaet på jorda.

Når afrikanske land krever at Vesten gir finansiell støtte på flere hundre milliarder dollar og et klimafond på kanskje oppimot 100 milliarder, er ikke dette urimelig Det er vi rike som har skapt miljøkrisen, det er de fattige som rammes sterkest. Land som nesten ikke slipper ut CO2, opplever flere og verre flommer, høyere sjø og dårligere matsikkerhet.

Vann fra fjell, vann i hav og olje under hav er naturgitte forutsetninger for Norsk Rikdom. Burde vi ikke i langt, langt sterkere grad bruke denne rikdommen til å gi hjelp – kompensasjon er egentlig et mye bedre uttrykk - og i neste omgang selvhjelp til de som ikke har, for de som lider mest og i fremtiden vil kunne lide enda mer for vestlig menneskeskapt klimapress?

Tre uker hadde klart seg

Er valgkampen avlyst? Hvorfor skal den offisielle minnemarkeringen være så sent som 21.august når valgkampen etter avtale mellom partiene begynner 13.august? Trenger egentlig Ap drive valgkamp? Er det brudd på borgfreden å skrive artikler om muslimhets og integrering? Å markere anleggsstarten på E18-strekning? Å bruke ordet snikislamisering?

Det altoverskyggende tema i offentlighet og privat er stadig hendelsene på Utøya og i regjeringskvartalet. Der ord blir fattige, taler blomster et tydelig språk. Likevel merker de av oss som ikke har personlige relasjoner til ofre og berørt at hverdagen langsomt vender tilbake. Vi forbereder oss på banaliteter oppblåst til markedstilpasset megaformat, til en normalitet der mengdene av inntrykk som flimrer forbi er så stor at de får svært lite tid til å feste seg skikkelig på netthinnen, og vi har konstante problemer med å sortere og sile og kanalisere det som er viktig inn til de deler av hjernen der tilegnelse, kritisk refleksjon og egen ettertanke foregår.

Noen av ukens kommentarer:
Vi skal møte terroren med åpenhet, sa politikerne. Så la de lokk på all meningsutveksling. Nå våger politikerne knapt uttale seg om noe som helst.
Kyrre Nakkim, politisk redaktør i NRK

Vi er et parti og en organisasjon i dyp sorg og har fortsatt begravelser foran oss. Også neste uke vil det være begravelser, og det skal være to arrangementer på Utøya for etterlatte og overlevende. De to arrangementene vil kreve veldig mye av oss som parti.
Raymond Johansen,Ap-partisekretær

Medarbeidere rundt statsminister Jens Stoltenberg sier det rett ut: De forstår ikke hvordan en valgkamp skal kunne gjennomføres Selv en kort valgkamp fremstår som uoverstigelig Mens Norge sakte normaliseres, har Aps toppolitikere bare så vidt startet å sørge. De går inn i enda en uke der de skal begrave sine døde. Valgkampen er i praksis avlyst.
Elisabeth Skarsbø Moen, VG

Jeg merker godt at kollegaer er rystet, særlig i ungdomspartiene er mange sterkt merket. I AUF og AP er situasjonen selvfølgelig enda verre. Mange av deres beste mennesker er enten borte, skadet eller sterkt traumatisert. Da skulle det bare mangle om ikke det politiske Norge stilte seg solidarisk og utsette valgkampen noen få, lusne uker.
Torbjørn Røe Isaksen, Høyre

Litt unyansert sier man nå: Glem enkeltsakene i din kommune, stem rødgrønt i sympati med Utøya og Ap!
kjendisbloggeren nicecap, Bjørn Hansen, Trondheim)

Bitre stridigheter om lokalsykehus blekner i forhold til terrorhandlingen. Ap har fått et moralsk overtak de må forvalte nennsomt
Elisabeth Skarsbø Moen

Når først minnemarkeringen ble lagt så sent som 21. august, synes jeg de øvrige partiene godt kunne ha ventet med valgkampåpning til den 22. – selv om de måtte mene at Ap har mer enn god nok drahjelp i det som skjer i det offentlige rom før den tid.

På tre uker vil det være mer enn nok anledning til å presentere , debattere, kritisere.
Men da trenger vi ingen blek, spesielt neddempet valgkamp. Det ligger ikke i ønskene om mer demokrati og åpenhet. Ønsker man at flere skal avgi stemme, da må alternativene tre klart frem, da må de kommunale og fylkeskommunale problemstillinger i fokus. Skal den nye veitraséen gå i Øvrebygda eller Nedrebygda? Trenger vi egentlig en ny videregående skole i fylket, eller er det bedre å oppjustere og utvide de gamle? Bybane eller buss? Hvem har den beste ordførerkandidaten?

Og samtidig vet vi at en rekke rikspolitiske saker har direkte – stadig mer og mer – innflytelse på det kommunale selvstyre. Øremerkede midler, skattefordeling, strandlov, kommunesammenslåing, fraflytting. sykehus. Derfor hører rikspolitiske saker hjemme i årets valgkamp, men det er ikke rikspolitikerne som står på valg. Oppmerksomheten må ligge på kommune, på det parti og de kandidater man har størst tillit til, som står for en politikk som den enkelte mener er den beste for lokalsamfunnet. Stortingets sammensetning skal vi ta stilling til i 2013.

For noen vil tradisjonelle saks-problemstillinger veie tyngst. For andre føles det åpenbart riktig i år å gi en stemme til Arbeiderpartiet, i sympati, for å ha vist godt og trygt lederskap. Jens Stoltenberg har vist seg som en Stor leder. Han står ikke på noen valgliste, men en del vil stemme på Ap for å gi et konkret uttrykk for sin beundring og takknemlighet. En del Ap-velgere har klatret ned fra gjerdet, mobiliseringen er i gang. Hvor går ungdommen? Innvandrerne?

I de meget foreløpige reaksjonene ser vi at Ap er fem prosentpoeng lavere i kommunevalgmåling enn i stortingsvalgmåling – det sier kanskje noe om prioritering og vurdering. Folks begrunnelser for å stemme slik de gjør, har alltid vært svært ulike. Intet valg er bedre eller mer kvalifisert enn noe annet – det er nettopp dette som ligger i at den enkelte av oss har én stemme, og at summen av disse stemmene heter demokrati.

Ikke overdriv betydningen av valgkamp. Den betyr ikke all verden for den enkeltes partivalg, svært mange har preferansene klare før den siste innspurten, de siste blå ballongene, røde rosene, nøkkelringene, karamellene, husbesøkene, bodene og teltene på Karl Johan og Arneageren, brosjyrene, nettsidene, avisdebatten, analysene (stundom av medarbeidere med begrenset kjennskap til hverdagene utenfor østafjells).

Men valgkamp kan bevisstgjøre, har mobiliseringseffekt, kan skape økt deltakelse – men også oppgitthet over verbale feider uten substans. De som ikke helt vet hvilket parti de skal velge første gang, denne gang – jeg er ikke redd for at en forkortet valgkamp vil gjøre det vanskeligere for dem å ta et valg. Den som leter vil finne.

Valgkampen må ikke misforstått neddempes. Den trenger temperatur. Det må ikke spilles med sordin, men med klare og skarpe toner. Den beste måten å markere veien videre etter 22.07 vil være en valgkamp som engasjerer, utfordrer, kritiserer, viser reell uenighet, stiller opp alternativer. Og da kan vi ikke ha en «håndbok for god partioppførsel», skulle vi få innslag noen vil kalle overtramp, må vi ha den tiltro til velgerne at de kan vurdere også dette.

Øverland i salmebok, nei til Eidsvåg i HEF?

Hvorfor kan dikt av ateisten Arnulf Øverland brukes i en salmebok? Og hvorfor kan ikke Bjørn Eidsvågs «Eg ser» brukes i en humanetisk begravelse? Kirken – en gang utskjelt for intoleranse når man nektet å bruke enkelte sanger i kirkene, ikke minst ved begravelser. Nå – møtt med anklager om noe som ligner kulturimperialisme, som presten Rolf Berg har karakterisert dem.

Først om Øverland – deretter Bjørn Eidsvåg
Fra en twitter-runde for noen dager siden:
KK: Biskop Kvarme siterer ateisten Arnulf Øverland. Interessant
TBB: Øverland kommer kanskje med i den nye salmeboken
KK: Med "Kristendommen, den tiende landeplage" da?
TBB: Jeg visste ikke at det var en salme
TBB: Også andre ikke-bekjennende er representert
KK: Joda, jeg ser det. Men Øverland var jo ikke bare ikke-bekjennende, men næmest anti-kristen

For å dra denne knappe ordvekslingen videre: Når en person så tydelig har erklært at han er motstander av alt det kirken står for, er det da rett ovenfor hans minne å bruke noe av det han har skrevet. Har vi rett og lov, moralsk og dikterisk og åndelig, til å tolke Arnulf Øverlands «Snehvit er natten, klar og kold» inn i en salme-kontekst?

Vår dag er kort. Vår angst er stor
ved tidens åpne grind.
O Gud, er der en sorg på jord,
som ikke óg er din?

Den samme Øverland som skrev dette er den siste som er tiltalt etter blasfemiparagrafen (han ble heldigvis frikjent). Og han skrev: "Stryk kristenkorset av ditt flagg og heis det rent og rødt. La ingen by deg det bedrag at frelseren er født. Og vil du ikke dø som en trell, så må du saktens fri deg selv."

Jeg vil ikke melde meg inn i lauget som kristner mange diktere og andre personligheter etter deres død. Jeg er ikke tilhenger av å dele ut religiøse merkelapper, la oss holde fast på egenerklæringene: Øverland var ateist (etterhvert kanskje agnostiker?).

I en fjernsynssamtale ble han en gang spurt hva det kunne komme av at han brukte så mange bibelske ord og uttrykk i sin diktning; han regnet seg jo ikke som en kristen? Øverland svarte:«De bibelske ord og uttrykk er vevet så dypt inn i det norske folks tankegang, at den som vil røre ved dype lag i folkesjelen, må gjøre bruk av Bibelens uttrykk og tanker.»

I århundrer har vårt folk vært lært opp til å kjenne bibelske ord og vendinger. Mange ordtak har bibelsk opprinnelse. Bibelens fortellinger og uttrykk sitter dypere i folkets bevissthet enn mange tror. Dette innså Øverland,

Det er ikke assosiasjoner det knytter seg til dikterne som er viktige. Det er de assosiasjoner og føringer tekstene selv gir når det gjelder Gud og Hans gjerning for og utfordring til oss mennesker. Derfor: Gjerne Øverland i den nye salmeboken.
For en avdød dikter må det være dennes nærmeste, eventuelt rettighetshaver, som skal ha det siste ordet, og som forutsettes å ivareta avdødes interesser og integritet Og Øverlands søster har altså sagt ja.

Salmene har vært både kristen tradisjonsformidling og kulturformidling. Jeg synes det er flott at forholdet mellom dikt, salmer og kultur er en faktor som kan gi plass for salmer som følger lyrikkens spor.

Andre forfattere som er representert med kanskje litt uventede bidrag i forslaget til ny salmebok, er Alf Prøysen ( "Julekveldsvise"), Gabriel Scott ("Takk skje deg, milde, kjære Gud"), Evert Taube ("Änglamark"), Halldis Moren Vesaas ("Herre, du strenge, Herre, du milde"), Erik Bye ("Blå salme" og "Svøp kappen din om skuldrene og ta din vandringsstav"), Kari Bremnes (dåpssalmen "Her er det et lite barn som kommer") , Olav H. Hauge ("Alltid ventar eg å finna" og «Opn mine augo, Herre") .

La oss heller ikke glemme Paul Stookey fra 70-talls-bandet «Peter, Paul & Mary» med «Wedding song»:
The union of your spirits here has caused Him to remain,
for whenever two or more of you are gathered in His name,
There is love. There is love.

Så får vi se hva som kommer med når eller hvis den nye salmeboken kommer.

Kunsten har en profetisk kraft, og salmediktere som knapt har gått i kirken har stundom vært både lys og salt og nådd lengre inn – og ut - enn teologene.
Salmetekster har vært en viktig tråd i den norske kulturveven. Nå er den gamle salmeskatten er under forvitring. Salmepugging er blitt et skjellsord, selv om mange kan fortelle om vanskelige stunder da salmetekster er dukket opp og vært til hjelp.

Det er interessant, men vi skal definitivt ikke dra det for langt når det fortelles at mens han ventet på å bli sendt til Bergen Belsen , sang Øverland for en medfange: "Du vår med ljose dagar, med lengting liv og song // du spår at Gud oss lagar ein betre vår eingong". Like etter haglet bombene og ødela jernbanesporene slik at turen til dødsleiren ble utsatt – og så kom de hvite bussene.

Over til Humanetisk Forbund. I 2007 ble Kjell Ivar Hodne nektet å bruke «Eg ser» av Bjørn Eidsvåg og «Hallelujah» av Leonard Cohen i brorens gravferd. Humanistisk gravferdstaler i Oslo, Dorothy Ann Bøhler, sa den gang til Fri Tanke det er viktig å være fleksibel, samtidig som en humanistisk gravferd må forholde seg til visse rammer.
«For eksempel er det religiøse sanger hvor det religiøse innholdet i sangen er blitt underordnet. "We Shall Overcome" er en slik sang. Hvis avdøde har vært engasjert i kamp mot undertrykking eller på annen lignende måte ha et sterkt forhold til sangen, som kan formidles i talen, vil jeg godta den. Men jeg vil ikke godta den i enhver sammenheng».

Tom Spjeldnæs med lang erfaring som humanistisk gravferdstaler i Hedmark, så et veldig stort potensial for misforståelser ved bruk av en sang som "Eg ser". "Men det er klart at spiller du ordentlig religiøs salme, stiller det seg annerledes. «Eg ser» har mye fint i seg, men så er det de siste linjene som vipper det hele til en religiøs tekst", sa Spjeldnæs.

Jeg hørte senest Bjørn Eidsvåg synge denne på baroniet i Rosendal for to uker siden :
Eg ser at du er redd,
men eg kan ikkje gå i døden for deg.
Du må smaka han sjøl,
men eg gjør død til liv for deg,
eg gjør død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg

Ikke bare en religiøs tekst, men en forkynnende kristen tekst, slik jeg ser det, ikke minst understreket gjennom Bjørns intense formidling,.

Spjeldnæs mente HEF går på en måte i en slags felle ved at vi ikke klarer å skille ut når det er religiøs påvirkning og når det er kulturuttrykk. «Vi protesterer på alt for å være sikre. Men det er jo påvirkningen - forkynnelsen - vi ikke ønsker. Vi må ta stilling til spørsmålet om når er det forkynnelse og når er det kulturelt».

Både i kristne og humanetiske kretser er det nok ulike holdninger og ulik praktisering av hvilke tekster som kan godtas.Fleksibilitet er et godt uttrykk i begge sammenhenger. Men det finnes grenser, i alle fall bør det være slik at «Gamle Svarten» ikke hører hjemme i en begravelse, uansett hvor hesteinteressert avdøde var.

***

På Facebook utspant det seg en interessant diskusjon i etterkant av bloggen jeg siterer:

Anders Horn:
En interessant tekst, Thor Bjarne - selv om jeg synes du gjør det vel enkelt for HEF. Kirken, som religiøst samfunn, har på sett og vis rett til sine dogmer, eller hva vi skal kalle dem, og det er forståelig om de vil si nei til f.eks. anti-kristelige tekster i bisettelser. Men HEF er per def en ikke-dogmatisk livssynsorganisasjon, stiftet for å gi folk valgfriheten som kirken (nødvendigvis) ikke kan gi. I HEFs grunnidé ligger det jo at tro og tvil er en privatsak som samfunnet skal blande seg ut av. Og hva er mer privat enn en begravelse. Emma Goldman sa at "if I can't dance, I don't want to be a part of your revolution". Jeg vil vel si at "om jeg ikke kan få spille 'Eg ser' i en begravelse vil jeg ikke være medlem av ditt forbund".

Anders Horn:
Mitt inntrykk er at det er mange ikke-troende sliter med dette. Først må de krangle med kirken der de bor, fordi kirken er det eneste naturlige rommet for en bisettelse (mange steder finnes det ikke andre verdige forsamlingslokaler enn innes det ikke andre verdige forsamlingslokaler enn kirke/kapell e.l.). Hvis kirken så godtar at de bruker kirke/kapell uten prest til stede osv, møter de en representant for HEF som liksom skal hjelpe, men som møter med mer dogmatisme enn den lokale presten. Da er det kanskje lettere å si ja til en preken, men ellers få frihet til å forme bisettelsen som man selv vil

Rolf Berg:
Rett skal være rett; jeg vet at den offisielle holdning man har i HEF, ikke praktiseres av alle deres gravferdtalere; men det er uansett en interessant observasjon. Og for å supplere salmene: "Til ungdommen" er allerede i den salmeboka vi har brukt noen år. Jeg hadde den i gudstjeneste i fjor. Det var flott. I begravelse har jeg dessuten brukt "Din tanke er fri" - HEF's "hovedsang". Noen protesterte,men jeg insisterte på at også mine prestetanker er frie tanker.

Lars Gunnar Lingås:
Interessant diskusjon du reiser! Jeg er enig med Anders Horn, og liker ikke at HEFs retningslinjer er så stramme at Eidsvågs vakre tekst utelukkes. Jeg har selv sammen med den lokale kvinnelige presten holdt en "fellesgravferd" på Nesodden med kirkens liturgi (minimert) samt min minnetale og litt humanistiske innslag attåt. Det ble kraftfullt og vakkert, og det samlet en familie som ellers ville ha hatt problemer med å enes om seremoniens innhold. Det foregikk i Nesodden kirke. Som humanistisk gravferdstaler legger jeg alltid stor vekt på familiens ønsker.

Helge Pettersen: Når det gjelder humanetiske gravferder så ser jeg ikke at kirken er stedet. Det er jo nettopp kirken de ”utfordrer”. Har opplevd at de ”trenger” seg inn i kirken for å markere sin agenda.
Enda de har blitt tilbudt flott nytt lokale. Kirken er et bedehus som nettopp biskop Byfuglien minnet oss på. Ikke seremonirom.
:
Lars Gunnar Lingås: Hva sier du til at Vassbotns tekst "spegla ein himmel av" er blitt til "spegla Guds himmel av" i salmeboka?

Thor Bjarne Bore: Vassbotn hadde ingen problem med dette, men då han i 1941 hadde diktet med i den siste diktsamlinga si, Mitt heimland, brukte han likevel ordet «ein» i staden for «Guds» (wikipedia). For meg er ein himmel det samme som Guds himmel, og i dag tror jeg ikke det hadde kommet endringskrav

Lars Gunnar Lingås: Det er vel forskjell på "sky" og "heaven"? Og for meg virker det rart om det ikke er "the sky", altså den blå himmelen som havet speiler. Prinsipielt mener jeg uansett at vi må unngå å dikte om tekster når vi "låner" tekster på tvers av livssyn. Vi må bruke Øverlands og Eidsvågs tekster som de er, dersom vi vil bruke dem.

Thor Bjarne Bore: Enig i det med å dikte om og låne. jeg har forøvrig også sett omdiktet "Deilig er jorden.." mitt poeng var at når jeg i en slik sammenheng leser "himmelen" er det skaperverket, Guds himmel, jeg tenker på. Vassbotns opprinnelige burde gå helt greit i salmeboken

Og Gud skapte Vestlandet

I begynnelsen skapte Gud Vestlandet.
Gud sa: Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann. Det ble slik, og Gud kalte den himmel. Norges største og mest skiftende himmel. Runde linjer og vid synsrand.”Det er annerledes her”, sier Sigbjørn Obstfelder.


Utsikt fra Aurlandsdalen

Gud skapte dei steinutte Strender for at nordmannen sjølv skulle sette sine Hus oppaa deim. Han skapte det baarutte Havet som var ruskutt aa leggja ut paa. Og naar Liderna grønka som Hagar, naar det lavar av Blomar på Straa, og naar Næter er ljosa som Dagar, kunne vestlendingen seinare ingenstad faa vænare sjaa.

Gud så på alt det han hadde gjort på Vestlandet, og se, det var overmåte godt og fint.

Så fint at National Geographic har kåret de norske fjordane til verdens flotteste og beste reisemål. De går til topps fordi det i tillegg til et fantastisk landskap viser frem et levende jordbruk som blir ”heltemodig bevart”. Ifølge Svenegilssoga innebærer det at folk må klore seg til en tilværelse i skårfester og motbakker. Åkrene er så bratte at du kan pløye dem på begge sider, og bare folk som er alvorlig låghalte kan få til en behagelig arbeidsstilling i våronna.

Ferjene binder Vestlandet sammen, selv om tunnelene blir stadig flere og vi opplever mer og mer av naturen fra innsiden

Det er betre å reise til de norske fjordane enn til Serengeti parken i Tanzania, Grand Canyon i USA, Maya-ruinene i Sør-Amerika, Angkor Wat i Kambodsja, Petra i Jordan, Santorini i Hellas, California-kysten og det skotske høylandet.

UNESCO har gjort Geirangerfjorden og Nærøyfjorden til en del av verdensarven, World Heritage. Her er dramatisk natur, her kan du reise i enestående ramme av stupbratte, snødekte fjell, ville fossefall og levende kulturlandskap.

Fra Astruptunet i Jølster, et idyllisk tun som gir en enestående opplevelse av naturen. Her er et galleri som presenterer maleren Nikolai Astrums livsverk, og her er fire antikvariske bygninger med inventare og utstyr. Bildet illustrerer Vestlandet, når dette bildes tas kl.11 er skylaget i ferd med å sprekke, og utover dagen blir det riktig fint

Og så sitter jeg en tidlig lørdags morgen i Jølster og ser regnet hølje ned. Et par turistbusser skal dra kl.8, søreuropeere kommer med trillebager og paraplyer og skuffet uttrykk i ansiktene.Men som en av dem sier: "Vi har opplevd fantastisk natur. Det er dyrt her, men du verden så storslått"

Dette har turister sagt før henne, og hvis vi ikke priser oss fullstendig ut av markedet, kommer de til å si det fremover også.

I dette dette huset midt i Sogndal sentrum bodde foreldrene til tidligere kirke-opg undervisningsminister Kjell Bondevik - "såra og vonbråten" og nevøen hans, Kjell Magne Bondevik. I dag er det kafe og galleri, og i kjelleren er det jazz og vinkjeller. Den gamle og så den nye tid, på Vestlandet også

Poesibyen Larvik

Jeg er i Larvik. Det er et spennende å gå rundt i det gamle Laurvig grevskap, i den kommunen der man noen kilometer utenfor sentrum har restene etter Norges første urbane samfunn, i Kaupang ved Viksfjorden. Der Fritzøe Verk i en lang periode far 1600 og senere var landets dominerende, med forbindelser direkte til de regjerende i København fordi verkseieren var kongens halvbror.


Larvik anno 2011 - Europas poesiby? Både på husvegger og i vakre grafiske utsmykninger og kreative plasseringer det plassert dikt og sitater. «Paradiset finner du i ditt eget hjerte», sier Thor Heyerdahl ved byens museum.

Og det var nettopp byens store sønn som inspirerte mannen med idéen til poesiparken, Louis Jacobys. Heyerdahl bodde i en landsby i Italia. Der er det et sol-ur på veggen. Ved siden av står det skrevet: «Vil du vite hva klokken er, skal jeg fortelle deg det. Det er tid for en ærlig mann å arbeide.»
Hvorfor ikke ha slike sitater og dikt i en hel by? Spurte Jacoby seg selv og lanserte tanken om utstyre en hel by med poesi, som en attraksjon

«Diktet er toppen av eit livsfjell.
Så vidt synleg i tåke, nesten usynleg
i altfor sterk sol.
Diktet er det glade vanvit som vågar
å tale vonløysa midt imot og danse
i utakt med tida.
Diktet er det daglege brød for den eine,
og dyrebar vin for den andre »
sier Åse-Marie Nesse om dikt

Og poesiparken synes å ha blitt daglig brød for mange i Larvik. Det begynte sommeren 2008, med «Hyss» Rolf Jakobsen. Det er for øvrig han som har sagt at «å hamre ut et dikt er en slags gullsmedkunst», og han definerer: «Poesien bygger ytterst ute på en virkelighetsoppfatning der virkeligheten er en annen og noe mer og noe større enn vår daglige lille verden».



«Løvetannens bønn» (Harald Sverdrup) kan leses på brostein i en park, og nær ved er «Vi besynger» (Henrik Wergeland) og «Det er langt mellom venner» (Kolbein Falkeid)

Ved det nye kulturhuset har Julia Vance laget bokstav-skulpturer med enkeltbokstaver, tegn og symboler. «Annerledes» tar utgangspunkt i Inger Hagerups dikt ’Våre små søsken’. De tre sterkeste ordene fra teksten (søster/bror/annerledes) er relieff inn på en større båtform av granitt.Den vrir seg utover mot sjøen som om den er i bevegelse og lever.


På et vakkert tre i rustet stål, et stilisert bøketre, finner vi «Veien gjennom Bøkeskogen» av Gunnar Reiss-Anderse, født i Larvik..

Larvik er en poesireise vel verd. Planen er at 100 dikt og sitater skal kunne oppleves innen 2013. Og for å si det med Åse-Marie Nesse igjen:

«Diktet er ein leik på ramme alvor,
eit andpustent pusterom i sentrum av
ein mekanisk orkan.
Diktet er ei høylydt kviskring i dagslys
og demring, ei lita forstyrring i døgnrytme
og rutine.
Diktet er eit landskap og ein veg, ein
draum om det som var og eit minne om
det som kan bli.»

Et nytt Norge?

Vil et nytt Norge vil stige frem etter 22.07.11? Furet, værbitt over vannet?

Honnørord har gode dager. Ungdommene fra Utøya berømmes med rette. «Ungdom har vært ledestjernen i måten man har møtt terroren på.» Heltemot. Ofret livet for andre. Svømte til land med skuddskader. Omtanke. Ansvarlighet og modenhet. «Dere vil forandre vårt samfunn til det bedre.»

Nasjonen har finstemt sitt emosjonelle register. Vi har stått uforstående overfor en ondskapens manifestasjon. Har stått tettere sammen, holdt hender, grått.
Fra altanen på Aulestad ville Bjørnstjerne Bjørnson, svingt dikterhatten og utbryte: «De store følelsers tid er vendt tilbake!». Henrik Ibsen ville reist seg fra stambordet på Grand Cafe og si til ungdommen: «Det er fra dere fremskrittet må komme», mens Henrik Wergeland ville stige ned fra Veslebrunen, se blomsterhavene og lysene, høre ektefølte og gripende ord, registrere engasjementet og godviljen, og lede an i allsangen:
Vårt hjerte vet, vårt øye ser
hvor godt og vakkert Norge er

Vi har opplevd et Norge slik vi gjerne vil ha det, sett at hat og ondskap vinner aldri over oss når vi holder omkring hverandre i tro, håp og kjærlighet. Erfart en statsminister som står frem som medfølende landsfader, langt utover ordene fra en dyktig taleskriver.
Vi har gjennomlevd 12 uvirkelige dager, og erfart med Predikeren at alt som skjer under himmelen, har sin tid:
en tid til å plante, en til å rykke opp;
en tid til å drepe, en til å lege,
en tid til å gråte, en til å le,
en tid til å sørge, en til å danse;
en tid til å kaste steiner, en til å samle dem,
en tid til å elske, en tid til å hate,

Det er sorgens og gråtens og raseriets og blomstenes og minnenes og de mange ubesvarte spørsmålenes tid.

Når det siste offer er lagt i jorden, når Gro og statsrådene er på plass i Oslo, da skal hverdagen langsomt igjen bli vår egen for de fleste av oss. Men for noen vil sorgen og traumene alltid være der.
Måtte de bli stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Og størst blant dem er kjærligheten.

Og så?
Nordahl Grieg, som har fått sin store renessanse, gir oss det overordnede svar:
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd

Svaret på Utøya-tragedien skal også bli mer frihet, mer demokrati, mer solidaritet, mer humanitet, mer åpent samfunn, mer vekt på menneskerettigheter.

Her blir det vanskeligere. Hva betyr ordene, hva legger Stoltenberg i dem, hva legger du og jeg i dem? Ord som flasker vi kan fylle med svært ulikt innhold fordi vi ser verden og ser hverdagen gjennom ulike brilleglass, fra ulike vinkler.

Hva er mer demokrati? Stemmerett for 16-åringer? Datavalg? Større muligheter for velgerne til å påvirke personvalgene til Stortinget? Færre broilere i det politiske apparatet som har liten erfaring fra arbeidslivet der ute? Færre og større kommuner med økt lokalt selvstyre?

Mer solidaritet? Mellom nordmenn, eller mellom nordmenn og verden der ute? Med alle som ikke var vunnet i Lotto uten å kjøpe lodd, med dem som ikke har noen oljeformue?

Med fattige mennesker i sør som vil merke konsekvensene av klimagassene som rike land har sluppet ut i hundrevis av år?
Vil vi kjøre Mercedes og lar fremtiden i beste fall få en C2v?
Synes vi innerst inne at en årlig temperaturøkning på 3-4 grader egentlig bare vil være en fordel for Norge?
Er vi små pompadur-madamer som greit konstaterer at etter oss kommer syndfloden?

Er politikerne så redde for ikke å vinne et valg at fremtiden blir taper?

Mer humanitet i asyl- og flyktningepolitikken?

Mer åpenhet i departementsskuffene?

Vil Stoltenberg få oppfylt sitt ønske om at spiren til mer anstendig dialog og toleranse må slå rot, eller vil debattugresset bre seg ? Blir det større aksept for det flerkulturelle Norge og samtidig respekt for at her er det standpunkter over hele skalaen som det er helt legitimt å fremme, der rasismekortet ikke spilles i utide, der de politisk flertallskorrekte ikke ekskluderer de vekster som er annerledes?
Vil det politiske Norge bli flinkere til å håndtere rasisme og fremmedfrykt? Hva vil jeg gjøre når jeg møter et rasistisk utsagn? Vil de nye generasjoner bli flinkere enn oss til å si imot?

"Paneldebatter på skolene har blitt mer og mer sirkus – og mindre og mindre seriøs politikk. Det er veldig mye sprit og nynorsk, eller andre ting som i hverdagen betyr veldig lite. Der må de politiske ungdomspartiene ta mye av ansvaret" (Trygve Slagsvold, Vedum, Sp). Debattene er avlyst i år - vil ungdomspariene få til en endring i 2013 eller blir da alt ved det gamle?

Skal halvautomatiske og militærlignende våpen fortsatt ha plass i det norske våpenskapet?

Vil ordene om et åpnere samfunn og ønsket om at statsministeren må kunne sykle til jobben, hvis han vil, kunne kombineres med krav om strengere sikkerhetstiltak?

Ingen generasjon huskes for sine ord og holdninger, men for sine handlinger. For sin mangel på handling da de visste. «Hand og munn skal følgjast åt», målbærer Ivar Aasen på vegne av det gamle samfunnet. Vil Henrik Ibsen om noen år måtte reise seg opp i stolen på Grand og konstatere: "Tenke det, ønske det, ville det med; - men gjøre det?"

Eller har vi klart målet: Et nytt Norge stiger frem? Også vi når det blir krevet?

Dessverre – jeg tviler.Vi er de vi er. Men la oss snakkes om 5-6 år. Kanskje kan jeg da glede meg over at jeg tok feil.

Solskjærs strategi

Ikke alt Ole Gunnar Solskjær tar i, blir gull. Men så lang har hans inntreden i norsk toppfotball vært utelukkende positiv og usedvanlig godt mottatt.

Han lovet ikke gull da han kom til Molde. «Vi skal bygge et lag, og vi håper skal konkurrere i toppen om noen år. Rosenborg og Vålerenga er favoritter til seriegullet. Molde skal kjempe om de påfølgende plassene i europacupen.» Det gikk raskere. Halvspilt serie – og Molde tabelltopper, men med 3 poeng under og 1 kamp mindre spilt, kan Tromsø komme til å overta posisjonen.

Solskjær er en velutviklet strateg, tiden sammen med Alec Ferguson har vært lærerik. Og han satser ungt og norsk og fremtidsrettet. Storscorer Pape Diouf,25, fikk gå til FC København. Mange kritiserte, men på sikt tjener Molde på dette. «Som manager var jeg ikke i en posisjon hvor jeg var nødt til å selge, men én av mine ambisjoner er at guttene skal få muligheten når det riktige tilbudet kommer», sa Solskjær.

Fremfor å tviholde på sine spiller, så er Molde blitt et spring som mange merker seg Solskjær viser at dyktige spillere får dra videre før kontrakttiden er ute når gode tilbud kommer. Og han understreker at de virkelig gode, bør komme seg videre, utvikle seg enda mer. Politikken er å finne og videreutvikle gode spillere. Alt dette må virke tiltrekkende på yngre norske talenter.

Nå sist stortalentet Zlatko Tripic. 19 år, født i Bosnia, oppvokst i Lyngdal ( 3.div. som er 5.høyeste serie i Norge), meldte overgang til Egersund FK (topper 3.div.) foran årets sesong, bor i Stavanger. Har prøvespilt for Strømsgodset og skulle prøvespille for Viking etter prøvespill i Molde siste uke i juli. Men så langt kom det aldri. Tripic har allerede signert for Molde, og det er neppe for spekulativt å anta at det er Solskjær som er den utløsende faktor. «Reiser opp til Molde i morgen for å prøve å imponere Ole Gunnar Solskjær» skrev han på sin Facebook-side (med 81 likes), og etterpå var meldingen «en sinnsykt moro treningsøkt med Molde»

Tripic er en ving med høyt tempo og god teknikk, og kan utfordre én mot én. Han er høyrebent, men spiller på venstresiden, og skjærer inn for å avslutte. Den svenske vingen Mattias Mostrøm,28, drar etter sesongen tilbake til Sverige.
En annen svenske, Emil Johansson, 24, kom til Molde i 2010, fikk et bedre tilbud og signerte under på en fireårskontrakt med FC Groningen i juni. Og lokale Knut Olav Rindarøy, to landskamper som back, kommer tilbake til Molde i august etter et års utlån til spanske Deportiva de La Coruna.

Solskjærs forrige kjøp var Jo Inge Berget, nok et stortalent. Han debuterte i Eliteserien (for Lyn) allerede som 17-åring. I 2008 gikk han til italienske Udinese, som igjen har lånt ham ut til Lyn og Strømsgodset, der han spiller en sentral rolle, ble cupmester i fjor og sterkt delaktig i årets innsats i toppen. Han var aktuell for Molde i 2009, men fikk en mislykket medisinsk test på grunn av et trøblete kne. Han spiller vanligvis på midtbane og i angrep.

Molde har nylig lånt ut Thomas Holm, 30, til konkurrenten Tromsø (!), der han vil få mere spilletid I Molde har han bare startet tre kamper denne sesongen, og klubben har kanskje Norges beste midtbane. Med Berget i flere tenkelige formasjoner, vil det være langt frem for Holm, og jeg blir ikke overrasket om han blir værende i Tromsø.

Salget av Johansson ga en fortjeneste på 1,5 mill.kr. Salget av Pape og først og fremst av Mame Diouf, 23, som i fjor ble solgt til Manchester United, resulterte i at Molde i beste fall kan ende opp med 50-60 mill. Storscoreren Mame, 33 mål på 74 kamper), fikk i 2007 en 5 års kontrakt med Molde, men ble løst fra denne da Manchester United kom på banen.

Langsiktighet er viktig i alt talentarbeid. Ikke en hvilken som helst klubb kan hente en senegaleser og få alt til å stemme. Molde har hatt en fornuftig politikk overfor Diouf'ene. Med byens støtte, og gjennom utdanning på folkehøyskolen i Molde, fant de seg svært godt til rette. Mame har nettopp giftet seg men en Molde-jente.
De tidligere klubbene deres fikk penger da de kom til Norge, og også etter hvert som de har presterte i Norge. En egen speider er i Senegal to-tre ganger i året og jobber opp mot flere akademier. Folk der har sett hvordan det har gått med Mame og Pape, og på denne måten har MFK fått en høy stjerne i Senegal. Det snakkes om talenter som kan bli enda bedre enn Diouf'ene.

Jeg er ikke glad hvis utviklingen går i retning av flere utlendinger på norske lag. Men hittil i år har altså Molde solgt to utlendinger og fått igjen to yngre, meget lovende nordmenn. Ole Gunnar Solskjær vil at Molde skal ligne på Manchester United i spillestilen, men ønsker også å finne en stil med fleksible formasjoner og rotering i både midtbaneledd og angrep – en stil som Molde på sitt beste denne sesongen viser er både underholdende og flott fotball.

Ennå er laget preget av oppbygging, ennå er det preget av for mangemisbrukte målsjanser, ennå holder man ikke 90 minutter. Men får Ole Gunnar Solskjær det til som han vil, blir Molde stabil i Eliteserie-toppen.

Én gang har klubben spist kirsebær med de store. Ikke minst ballkunstneren Magne Hoseth som slo igjennom ved nærmest alene å sørge for avansement gjennom sin andreomgang i 4-0-seieren hjemme mot CSKA Moskva i 2. kvalifiseringsrunde til Champions League i debutsesongen 1999, vil nok gjerne gjenta den opplevelsen.

I øyeblikker er det i alle fall slik at alle utflyttede Molde-hjerter gleder seg, gleder seg.