mandag 24. september 2012

De ventet i 25 år



 Jeg tror ikke det store flertallet i Møre bispedømme ville reagert som Odd og Wenche fryktet. Men jeg skjønner deres betenkninger.


 En del kristne  finner belegg i Bibelen for at gjengifte ikke kan godtas. Men
 mellommenneskelige forhold er stadig gjenstand for forandringer og meningsforskjeller. Derfor bør vi nærme oss menneskers forskjelligartede virkelighet med ydmyk respekt.
  
Enkeltord fra Bibelen brukes av noen som belegg for sine menneskebud. Men det er bare i lys av hele Bibelen at vi kan se hva det enkelte ord betyr. Det er bare gjennom det prismet som Kristus selv er, at vi får lys over Ordet og at Skriften blir klar nok.

Det har også bidratt til at kirken i visse spørsmål har forandret mening. endringer som har funnet sted i kirken i holdningen til slaveri, i synet på kvinners posisjon i familie, menighet og samfunn, og i forhold til skilsmisse og gjengifte. Vi har grepet Jesu budskapbedre ved ny skriftbruk. 
 

Ingen leser Bibelen uten briller. Vi har alle vår egen historiske, kulturelle, kjønnsmessige og konfesjonelle bagasje. Ulike erfaringer, ulike uttrykk og ulik teologi kan lære oss å sette pris på vårt eget og å erkjenne at det er riktig at vi ikke har skjønt alt, men forstår stykkevis og delt. Vi ser og hører ut fra våre egne forutsetninger. Historien bør vise at holdninger som er blitt utlagt som konsekvenser av ”Guds klare ord”, må revideres fordi man i likhet med Peer Gynt ”kom senere hen til andre resultater”.
Kirken skal ikke tilpasse seg ethvert skifte i kultur og samfunn. Også i saker hvor kirken har forandret syn, forblir Skriften en kritisk prøvende norm.


Men det som tidligere ble oppfattet som et entydig ”Guds ord”, er blitt modifisert og nyansert slik at det er åpnet for en ny holdning og praksis. Det legges mer vekt på andre tekster enn de som tidligere sto sentralt i refleksjonen over et bestemt spørsmål, og vekten av andre deler av bibelmaterialet får dermed betydning for hvordan teksten skal forstås. Når en i ettertid likevel ser at bibeltekstene har klare åpninger for endring, er det en innsikt i tekstene som ble vunnet nettopp som en del av selve endringsprosessen.


 Kirken er en størrelse som lever midt i menneskenes historie. Samtidsperspektivet har vært en nøkkel som åpnet Skriften. Slik ble nye sider ved budskapet oppdaget og konkretisert. Slik ble kirken i stand til å reflektere over nye sosiale og kulturelle situasjoner. I dialog med og under innflytelse av verdier og forståelsesmønster leses teksten med litt andre øyne.


Bibeltekster gjenspeiler sin samtids sosiale strukturer, institusjoner og holdninger. I dag er det større oppmerksomhet knyttet til hvordan tekstenes råd og formaninger ble påvirket av ulike sosiale og kulturelle forhold. I arbeidet med å forstå disse tekstene hører det derfor med å vurdere hvordan sosiale strukturer og kulturelle mønstre som den gang var utbredte og innflytelsesrike, er blitt endret og brutt opp under nye livsbetingelse.

Blogglisten




2 kommentarer:

  1. Hmmm,
    sånn går det når en vandrer rundt på trådene. Rett som det er ligger det en vase en kan snuble i:-)

    Har forfatteren noengang grublet på hvorfor en angivelig allmektig, allvitende og allgod gud velger(sic) å være "historisk". Altså at han/den velger å "avlevere den moralske kokeboken" på ETT gitt tidspunkt, for så å overlate alle andre senere revisjoner til angivelige skrøpelige mennesker?

    En trenger på ingen måte være allvis for å predikere de (med nøvendighet) følgende skismene, og de uhorvelige mengdene lidelsene dette har forårsaket!
    (Og for øvrig som de sikkert selv innser: hvorav den biskopale dyd fremstår som nokså infinitesimal):-)


    Cassanders
    In Cod we trust


    SvarSlett
  2. Er dette egentlig mer enn tragisk? At det er det personlig tragisk er nå så, men tenk å la seg styre av en så meningsløs og tilfeldig «lov»? «Kristendom», det udefinerbare, er som all annen religion, menneskeskapt, og brukes til å plage menneskene. Tatt kristendommen og «gud» på alvor, er den, og «han», jo ikke annet enn umoralske plagere. Dramatisk og forferdelig er jo at det skal pøses ut millioner av skattepenger til å tilsette folk for å propagandere for dette vrøvlet. Takke meg til at dere nå er fratatt muligheten til formelt å straffe folk med tortur og død, men dessverre ikke psykisk. Religionenes ofre fyller jo de psykiatriske sykehusene. På en måte er det tilfredsstillende at det rammer en av dere sjøl, som tidligere biskop Bondevik, men jeg unner ingen mennesker en slik skjebne som er forutsatt i religionen deres. Slik er det å være «gudløs», og «fritenker». Brennes på bålet?

    SvarSlett