H slår Ap 6 - 2, men det er i dag

En måned før stortingsvalget: «Ola Borten Moe ute av Stortinget», «Det tradisjonsrike blodrøde flertallet i Hedmark står for fall», «Sentrum har aldri vært mindre» , «Høyres lykkelige lørdag», «Høyre dobler oppslutningen og kaprer halve Akershus-benken», «helt uaktuelt å invitere Sp til samarbeid, ifølge Bent Høie (H)», «Blå orkan i nord».




Et knippe overskrifter fra lørdagsavisene. Gjennomgående tendens: Høyres opptur har ikke stanset, og partiet er større enn Ap i seks av åtte riksmålinger siden 23.august. H og Frp har over 5o pst i fire målinger, laveste tall 48,8. Ap i stabilt sideleie. Fire partier har vært under sperregrensen, SV og V lever farligst.

Gjennomsnittstallene for de åtte målingene blir ikke valgresultatet: Ap 29,3 - SV 4,1 - Sp 4,6 H 32,7 - Frp 17,6 - KrF 4,6 - V 4,3.

Nærmere gransking av bakgrunnstallene kan fortelle om hvem som synes å ha størst potensial, har flest som sitter på gjerdet og lurer på om de skal stemme det samme som i 2009. Hvilken vei går førstegangsvelgerne? Og ikke minst – hver tiende velger bestemmer seg først på valgdagen.

Mange ønsker regjeringsskifte: Åpenbar slitasje, indre uenighet, administrasjon mer enn nye idéer, vennskap og kjennskap, De fleste i Det Store Kommentariet synes å være enige om at slagordene om «stø kurs» og «Ap styrer landet best» har mistet mye av sin kraft. Argumentet om de rødgrønnes styringsdyktighet er svekket av at særlig SV ønsker å være både i posisjon og opposisjon – samtidig. Advarsler om «borgerlig kaos» har ikke så stor treffsikkerhet som i 2009. Analysen av opposisjonens vei fremover er at den må være forsiktig og ikke overspille 22.7-kortet.

12 måneder er lenge i politikken. Jeg vil være forsiktig med å spå en dundrende borgerlig valgseier. Tre grunner til at jeg tror Ap fremdeles vil være landets største parti også etter september 2013:

1. Ap er en sterk valgkjemper, har stor mobiliseringsevne, og har hittil hatt langt flere dørbankere og roseutdelere enn andre. Velgerhukommelsen er dessuten ofte forbløffende kort. En av ti velgere bestemmer seg først på valgdagen, da er de aktuelle inntrykk sterkere enn det som har skjedd de 45 første månedene av regjeringsperioden.

2. «It’s the economy, stupid», sa Bill Clinton. Verdensøkonomien kan bli verre, norsk industri vil påvirkes, trass i alle gyldne spådommer, «vi vet hva vi har». Stoltenberg har allerede (og ikke uten grunn) kommet med advarsler. Argumentet vil neppe bli underspilt.

3. Det er ikke umulig at Stoltenberg og Faremo kan lykkes med tiltak som overbeviser velgerne om regjeringen tross alt er best egnet til å styrke (synlig) politi og beredskap. Det er heller ikke umulig at regjeringen kan lykkes med utspill/handling som gir inntrykk av at noe blir gjort med kontroll-, målstyrings- og byråkratiseringssamfunnet.

Hvis dagens gjennomsnittstall er i nærheten av det som blir valgresultat, vil fire partier kunne havne under sperregrensen. Det innebærer i så fall ikke at de blir uten representasjon, men innflytelsen vil være liten og ressursene bli klart redusert (det skjer bare en gang at et parti har flere statsråder (3) enn stortingsrepresentanter (2), slik Venstre hadde i Bondevik II.

En viktig faktor i kampen mot opposisjonen er at både SV og Sp havner over sperregrensen. Det tror jeg de klarer. Usikre SV-velgere vil gi partiet en ny sjanse, og enkelte Ap-velgere vil se at å sikre SV over 4,0 vil hjelpe rødgrønn mulighet til fortsatt styre. Velgerbasen til Sp svinner langsomt, men så mange vil likevel mene at jordbruket har mest å hente hos de rødgrønne, og rundt 5-tallet bør være mulig.

Marginene for å klare sperregrensen kan være små, i 2001 manglet Vestre rundt 2400 stemmer, og i 2009 litt flere, ca. 3300).



Mine spådommer:

1. De rødgrønne får ikke flertall.

2. Ap blir største parti i valget.

3. H + Frp får ikke over 45,0 pst og dermed ikke flertall alene.



I et 1500 m løp er det nesten fire runder, og det er ikke nødvendigvis den som leder når klokken runger for siste runde som bryter målsnoren. Og vi har mange eksempler på hvordan enkelte har mistet for mye tempo i innspurten.

Det snakkes om den nye høyrebølgen. Da er det viktig å huske på at en bølge er et foranderlig felt, som transporterer energi, men ikke materie. Elektromagnetiske bølger utbredes også i et tomrom. Og hvis høyrebølgen er en høyre-vindbølge, er det viktig hvor lenge vinden har blåst over et gitt område før den roer seg ned.

Ei bylgje kan’kje vara evig veit du, kan aldri vara evig.