Orrin Hatch er en sterk motstander av president Obama, her fra en demonstrasjon i Washington der han krever at medicare-loven må omgjøres eller trekkes tilbake
Ordene kom fra senator Orrin Hatch, som jeg ble presentert for i Salt Lake City under en konsert med Mormon Tabernacle Choir. Den republikanske senatoren var oppriktig rystet, og i sitt 79.år har han selv ingen betenkeligheter med å stille til valg for syvende gang i november. Velgerne synes heller ikke å ha noen betenkeligheter, i primærvalget tidligere i år fikk han 2/3 av de republikanske stemmene. Så sent som i 2006, da han var 72 år, fikk han 62,3 pst av stemmene totalt i Utah, som ikke har valgt en demokrat til Senatet de siste 42 årene.
Hatch stilte som kandidat ved presidentvalget i 2000, men tapte internkampen mot George W. Bush. Hans sterkeste argument i år er nettopp erfaringen, den gjør ham til en sterk kandidat - sier han selv - som leder av den mektige finanskomitéen, dersom republikanerne vinner flertall. Hans tette bånd til en annen mormoner, Mitt Romney, synes heller ikke å være noen ulempe.
- Senoritet, ansiennitet i Senatet, er viktig når sentrale poster skal fordeles, sa Orrin Hatch. -Vi som er eldre, kan historien, kjenner de sentrale personene både i politikken og i embetsverket, har innflytelse. Våre erfaringer betyr noe, bidrar til å skape gode løsninger.
Hatch er økonomisk konservativ uten å tilhøre Tea Party, og han er sterk i sin kritikk av Obamas underminering av personlig frihet og grensene for den federale regjeringens makt. «Senator Hatch treffer det store flertallet av Utahs velgere hjemme. De stoler på ham, vet hva han har gjort for dem. Det er dette, og det de tror han kan komme til å gjøre fremover, som betyr noe, ikke alderen», sa den politiske redaktøren i Deseret News da jeg spurte ham om ikke velgerne er skeptiske til representanter med høy alder.
«De yngre må vise i lokal- og delstatspolitikken hvilket materiale de er laget av, vise at de fortjener tillit. Dette er det vanlige i USA, selv om dagens visepresident Joe Biden var et stort unntak da han i 1971, 29 år gammel ble valgt til senator fra Delaware. Han rakk å bli 30 før han tiltrådte i januar 1972, her i USA må du være over 30 og ha vært amerikansk statsborger i over ni år for å kunne bli senator», sa redaktøren.
Strom Thormond fra South Carolina satt som senator i 42 år frem til han gikk av i 2002, over 100 år gammel. Denne rekorden er senere slått av Richard Byrd fra West Virginia. Han var 93 år og satt fremdeles satt i Senatet (der han var tredjemann i løypa som presidenterstatter, etter visepresidenten og speakeren i Representantenes hus) da han døde i 2010 etter å ha vært i Kongressen i 57 år, 51 av dem som senator.
I Norge er det sparsomt med eldre i Stortinget, bare én over 70 år. Arne L. Haugen (Ap, Sør-Trøndelag) er den eldste på Stortinget, fast vararepresentant for Trond Giske. Han stiller ikke til gjenvalg, «å drive ukependling er ikke optimalt når man har passert 74 år. Jeg har hatt to perioder på tinget, og det har vært veldig spennende». Svein Flåtten (H, Vestfold, fra 2001) og Lars Myraune (H, Nord-Trøndelag, fra 2009) var begge 65 år da de ble gjenvalgt/valgt i 2009.
I 2009 var 15 pst av velgerne over 65 år, men bare tre fra denne gruppen ble valgt. Forsker ved Institutt for samfunnsforsking, Jo Saglie, mener noe av grunnen til fravær av de over 65 år handler om rekruttering. «Alle partiene har ungdomsorganisasjoner som er aktive i nominasjonsprosessen. Noe slikt finnes ikke i like sterk grad for de eldre».
Etter valget i 2009 var 11 av de 169 representantene under 30 år. Stortinget er verdens yngste parlament. En av årsakene er trolig at det blir stadig flere politiske broilere i partiapparatene, de kommer under og like etter studiene, og de vil gjerne opp og frem. I dag er bare syv menn og én kvinne over 65 år på Stortinget. Fem av dem gir seg i 2013.
Fra 60-års alder synker status i samfunnet ganske raskt. Det viser seg på en måte også i helsesektoren, der det er sammenheng mellom lav status, svikt i eldreomsorgen og manglende tilpasning av det medisinske tilbudet til eldre.
Ord for dagen kommer fra Astrid Nøklebye Heiberg: «Vi må nå snart slutte å snakke om samfunnet og de eldre. Om ganske få år vil en tredjedel av Norges befolkning være 60 år eller mer. Da kan vi ikke lenger snakke om samfunnet og de eldre. Det høres ut som om de gamle ikke er den del av samfunnet, men det er vi!»
Dette blogginnlegget er utløst av meldingen om at Hordaland Høyre vil sørge for at Inge Lønning (74) får stortingsplass. Det er et svært positiv nyhet. Jeg har tidligere sagt at Stortinget trenger Lønning mer enn han trenger Stortinget. Men jeg vil heller se og høre ham som skarp debattant enn som en opphøyet stortingspresident. Lønning har erfaringen, innsikten, refleksjonene – og jeg er også overbevist om: Evne til å tenke nytt, etter å ha vært borte fra Stortinget siste periode.
Han uttrykker synspunktene til flere av oss: «Når du har fylt 70 skal du jo liksom parkere deg, og bli værende igjen på parkeringsplassen. Jeg mener det normale bør være at vi fortsatt er i omløp. Hvorfor i all verden skal folk stoppe opp bare fordi de har fylt 70 år? Da Jens Stoltenberg dannet regjering i 2005, var det bare en av statsrådene som hadde passert 50 år. Det er sløsing med menneskelige ressurser. Bortsett fra når det gjelder bilsertifikater og slikt, syns jeg ikke vi bør ha aldersgrenser i arbeidslivet i det hele tatt».
I
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar