Vulgært fra NHO om skjenketider og statsråder

«Hvis det kuttes i serveringstilbudet, rammer de ikke bare reiselivsbedriftene, men også det fantastiske kultur- og opplevelsestilbudet som Norge representerer».

Kommunikasjonssjef i NHO Reiseliv, Kristin Gyldenskog, er i Aftenposten i dag redd for at færre skjenketimer skal redusere det fantastiske Norge som åpenbares sent på natten/tidlig på morgenen: ølglass knuses i ansikter, personran, oppgjør som ligner hverken på boksing eller bryting med mer uhemmet fristil, der blodbankene kunne tilføres store mengder neseblod, der det ikke bare er hallingdølens kniv som satt løst i hans slir, stundom ei heller skytevåpen = legevaktene må gå på høygir.
Kultur og opplevelse, synes NHO.

Det er ikke turistene som ferdes gatelangs i bygatene i 2-3-4 tiden. Ikke de kulturinteresserte som skal hente inntrykk til berikelse for sjelen. Snarere ser vel mange turister nattescenariene i større norske byer som minusopplevelser

Kommunikasjonssjef Gyldenskogs bekymring skyldes at det for første gang er kommet en vitenskapelig forskningsundersøkelse om alkolhol, åpningstider og voldsbruk. Konklusjonen er entydig: Færre skjenketimer = mindre vold. Antall voldstilfeller ville gått ned dersom utestedene stengte tidligere.

NHO-talskvinnen har ikke sett rapporten. Det synes da heller ikke nødvendig. For Kristin Gyldenskog har derimot sett i sin krystallkule: «Nå har helseminister Strøm-Erichsen fått en konklusjon som passer både henne og justisminister Knut Storberget, som for øvrig er Norges mest kjente avholdsmann». Underforstått: Styrt forskning.
Verdig en viktig organisasjon i norsk samfunnsliv som NHO?
Fantastisk.

I stedet for vulgæragitasjon kunne Kristin Gyldenskog heller ta et kurs hos Petter Nome, direktør, men først og fremst kommunikator i Bryggeri-og drikkevareforeningen. Han skriver i Aftenposten i dag på vegne av sin bransje om alkoholreklame, og gjør det på en så – jeg hadde nær skrevet edruelig – saklig måte at han er verd å lytte til.

Regjeringen vil nå vurdere om kranene skal stenges tidligere.

Min foreløpige antagelse er at problemene med skjenketider utløser så mye lobbying, næringspress, opphissede ytringer og politikerfrykt for stemmetap - så mye dersom, hvis, såfremt, i fall - at resultatet blir status quo. Ledsaget av vakre ord, særlig fra partier som stemmer imot, om holdningskampanjer (hørt om noen slik kampanje som har betydd noe som helst unntatt for annonseavdelinger og reklamebyråer?). Ledsaget av hyklerske ønsker om mer forskning, som om vi ikke vet mer enn nok allerede.

Politikere i stat og kommune er bekymret over økende voldsutøvelse, samtidig velsigner de en stadig økende alhoholliberalisering. De som ikke vil se, strør rundt seg med floskler om å «lære å drikke med kultur» og om «nei til restriksjoner, ja til holdningsendring» - uten at man legger to flasker i kors i praksis.

Bruk av alkohol i samfunnet øker misbruket. Drikker du alkohol, øker sannsynligheten 13 ganger for at du skal utøve vold. Og det er overhyppighet av vold i og rundt skjenkesteder.
Alkohol er ansvarlig for minst to av tre registrerte voldstilfeller i Norge, særlig uprovosert vold.

Folk er nå mer ute på byen i den mest kritiske perioden i forhold til fylleskader, og skjenkestedenes sosiale kontroll er ikke alltid god nok. Fyll på restauranter og utesteder skaper 5-10 ganger så mye vold som hjemmefyll.

Det store problemet med alkoholkonsum er at berusede personer treffer på folk de ikke kjenner til, på en tid av døgnet da kollektivtrafikken har sluttet å gå og politiet har redusert kapasitet.

Med et stadig mer upersonlig og krevende samfunn skapes holdninger om at «det gjelder å ta omgivelsene før de tar deg». Alkohol senker toleranseterskelen og bidrar til å slette naturlige sperrer mellom slike tanker og selve voldshandlingene.

Politikerne klager over sterk økning i helseutgiftene, men vil/tør ikke gjøre noe som kan redusere alkoholrelaterte skader og sykdommer. De burde ta et par fredagsnetter på
legevakten.

I tillegg til alle sparte tragedier som deler av volden representerer, vil vi spare penger innen sosialvesenet, helsevesenets og justisvesenets. Som følge av alkoholpolitikk, må staten bruke store summer hver helg for å lønne politifolk som skal forsøke å holde orden på fulle folk ut over natten. Og i tillegg må ytterligere politi- og domstolressurser brukes til etterforskning og straffeforfølgelse. Tenk om politiet heller kunne bruke disse ressursene på all den kriminalitet man i dag ikke har kapasitet til å ta seg av?

Dagens alkoholpolitikk er et misforstått forsøk på å underlegge seg markedskreftenes frie spill. Næringspolitikk er særlig i de større byene blitt viktigere enn sosialpolitikk. Det ser vi ikke minst i NHOs sterke lobbing mot kommunene for å forsøke å forhindre en innstramning.

Kan de rødgrønne med tilslutning av klarsynte i opposisjonen reversere grenser?
Redusere tomt snakk og handlingslammelse?

Jeg frykter repeatknappen og sier med Knappestøperen: «Vi sees ved neste korsvei».

Kan Fantomet hjelpe Heikki?

Da Heikki Holmås gikk på ungdomsskolen var han opptatt av Fantomet, som var klart for miljø og veldig rettferdighetsorientert. Han sloss for de undertrykte og mot diktatur. «Slik sett var han et ideal for meg i tenåra»

Heikki vil nå bli SV-leder og Stamus Contra Malo. Det er latin og betyr "Vi står mot det onde" evt. "Vi står mot ondskapen". Stamus Contra Malo er SV-patruljens slagord noe det har vært helt siden patruljen ble stiftet

Gjennom 50 spennende og dramatiske år har SV-patruljen arbeidet velmenende for alles vel i og utenfor Jungelen. Denne helt unike organisasjonen av veltrente elitesoldater, var lenge kjent som 68-erne, men i de senere år er de viktigste kjennetegn at man kommer fra Grünerløkka eller Vestlandet og heier på Brann.

Årstallet 1961 er inngravert ved porten til patruljens hovedkvarter i Jungelakerstien 35. Det var dette året det 6.Fantomet, Orientering, grunnla patruljen, bare 9 år gammel, med småfantomene Karl, Sigurd og Finn som støttespillere. De ga ham navnet Orientering i navneseremonien, fordi etymologisk er ordet orientering avledet av verbet orientere, som henger sammen med den religiøse forestillingen om å vende seg mot øst eller mot orienten. I forbindelsen med dommedag og endetiden (eschaton) mente Orienterings opphav at verdensfrelseren ville komme ridende inn fra øst.

Orientering stiftet patruljen i protest mot den dominerende Apandarstammens utavjungelenorienterte politikk. Under den kalde krigen mot Øst-Bengal og fraterniseringen med Vest-Bengal lanserte Orienterings fedre det tredje standpunkt: Et ønske om mest mulig uavhengighet fra både Øst og Vest. I 1961 ble gruppen ekskludert fra Apandarstammen, og i de første 25 årene stod nettopp utenrikspolitikken og opposisjon sentralt i patruljens virksomhet.

Under Erik og Kristins ledelse, siden 1987, har jungelpatruljen utviklet seg i en reformatorisk retning med større vekt på innenjungelpolitiske saker. Patruljen var nær ved å splittes i 1999, da fantområdet og grottegruppen støttet det internasjonale fantomfellesskapets krig mot tito-stammen.

Fra slagordene «Del godene», «Bærekraftig utvikling» og «Rettferdig verdensorden» på 70- og 80-tallet er jungelfokus nå mer lagt på «Barn og unge først». Patruljen har lykkes med å skaffe alle småfantomer plass i grottehagene så sant de er født i den riktige årstid. I skyggen av Apandarstammen har det ikke vært så lett å følge det gamle ordet om at «Når SV-patruljen slår til, står lynet stille».

Mens Apandarhøvdingene Einar og Håkon ekskluderte Orientering, er dagens Apandarhøvding Jens Fantomets samarbeidspartner. Jens er den store stammens leder i både hverdagslige og rituelle sammenhenger. Han har reist mye, og hans kunnskaper begrenser seg ikke bare til slikt som må til for å overleve i jungelen, han er tallkyndig,og kjenner alle stammenes språk. Han er kultivert og har kunnskaper om jakt i Gudsbrandsdalen og dykking i Mexico, og åtte av ti stammehjem han besøker har de samme Arne Jacobsen-stolene.
Jens instruerer trommeslagerne og koordinerer jungeltrommene, slik at de tilpasses ulike språk i jungelen.

Gamle Stein er jungelens historieforteller og oppslagsverk. Generasjoners visdom og erfaringer er lagret hos han. Ved hjelp av sin utømmelige viten om fantomet-myten, er han ofte i stand til å fylle huller i krønikene. Hans allsidige kunnskaper om alt mellom himmel og jord er av uvurderlig betydning for både Fantomet og alle Jungelens innbyggere.

SV-patruljen har ikke den samme spenst i bevegelsene i dag som for en del år siden. Samkvemet med Apandarstammen har vært slitsomt, og SV-patruljen har måttet begrense protestdansene på plenen foran De dype skogenes grotte. Noen av de gamle stammevokterne er meget misfornøyde og mener at patruljens opprinnelige basis er forlatt. Noen mumler også misnøye med letingen etter nye saker, og minner om politikeren som sa: "Vis meg hvor folket går, slik at jeg kan lede det".

Noen ser rødt og har trukket seg ut, patruljen er dårlige selgere av det som de vitterlig har oppnådd sammen med Apandarende og gode selgere av nederlagene. Det menige jungelfolket vet ikke helt hva de skal med patruljen.

Nå er det patruljekrig om hvem som blir Fantomets nye assistent, og det er her Heikki påberoper seg en spesiell bakgrunn ved at han for 26 år siden skrev et hyllingsdikt til Fantomet, der det bl.a. heter:

«Jeg håper jeg ikke Fantomet skjemmer
men jeg synes det ser ut som vi glemmer
at Jungelpatruljen også er blitt gammel»

Det er også SV-patruljen blitt,

Heikki Holmås har fornavnet sitt fra finske Heikki Hasu, den første utlendingen som brøt nordmenns kombinert-dominans da han i St.Moeritz-OL i 1948 tok gullet med beste nordmann, Eilert Dahl, på en særdeles skuffende 6,plass. Heikki gjentok bragden i 1950, men i 1952, i Oslo, måtte han nøye seg med sølv bak Simon Slåttvik.

Kan Fantomet hjelpe vår Heikki til å unngå sølvet? Fantomet kommer som kjent stillere enn jungelkatten har tusen øyne og tusen ører, og har ti tigrers styrke. Når jungelen sover, våker Fantomet. Og Heikki er en mester i å mobilisere.

(Med takk for noe lån fra Kjell Steen, Fantomet Norge og Karl-Johan Lie)

Medier, politikere og sex

På en øy i Hellas betrakter jeg Egeerhavets små krusninger bevege seg sakte inn mot stranden der de dør rolig ut. Via en dataforbindelse som er omtrent like ustabil som gresk økonomi registrerer jeg krappere bølger i et velkjente hjemlige farvann, pisket opp av medier og politikere (nei, jeg skrev ikke andedam). Og selvfølgelig gjelder det sex.

Generelt slår kombinasjonen sex + politiker det meste i spalter og på skjerm, og kan Fremskrittspartiet på en eller annen måte knyttes til saken, bidrar ikke det til å svekke journalistisk iver.

Denne saken er en frukt av at den nye §220,a i straffeloven slår ned på kjøp av seksuelle tjenester. Effekten av loven kan sterkr diskuteres, og helt galt bærer det i vei når den også kan benyttes utenfor landets grenser. En fremtredende politibyråkrats håndtering av surrogati-problematikken er ikke sammenlignbar, men den er sannelig heller ikke uten interesse.

På hjemmebane har vi registrert hvordan politiet i Bergen ville ta utradisjonelle metoder i bruk i tilfeller der man har mistanke om at kvinnene blir tvunget ut i prostitusjon av halliker eller utsatt for menneskehandel. Kle ut politifolk som prostituerte og plassere dem strategisk i markedet? Beslaglegge prostituertes mobiltelefon, la kvinnelig politi svare og utgir seg for å være prostituerte?

Vi har registrert hvordan politiet i Trondheim har brukt mange dagsverk til å spane på prostituerte, og der to tjenestemenn understreket behovet for at ”arbeidsgivere for mennesker i visse typer må få vite hva deres ansatte driver med på fritiden.”. Dette ønsket om en viss offentliggjøring er nå altså imøtekommet av TV2, som synes å ha tatt opp arven etter News of The World.

Jeg skal ikke her repetere mine prinsipielle betenkeligheter til den innstramming som er skjedd i lovverket og politiets bruks av resursser, de finnes her og spesielt her

Ettersom det kanskje er noen som synes at menn over 70 ikke er så mye å lytte til i slike saker, gir jeg ordet til redaktør Anne Siri Koksrud, 28, i Minerva. Jeg deler helt ut hennes synspunkter:

"Det er prinsipielt svært betenkelig å holde seg med lover som gjelder nordmenns atferd i utlandet. Slike lover bør forbeholdes alvorlige forbrytelser.
Stortingsrepresentant Bård Hoksrud har gjort noe dumt og umoralsk. Han har betalt for sex. Det er ikke regnet som et lovbrudd der han befant seg i gjerningsøyeblikket. Men i Norge er sexkjøp oppfattet som et så alvorlig lovbrudd at vi har sørget for at nordmenn kan straffes for det selv om det ikke skjer på norsk jord.

Å kunne rettsforfølge noen i ett land for noe de har gjort i et annet kan være en fornuftig løsning når det gjelder alvorlige forbrytelser som er straffbare de fleste steder. Selv om den vanligste løsningen er å utlevere forbrytere til landet de har begått forbrytelsen i, finnes det argumenter for at de også skal kunne straffeforfølges andre steder. Dette kan for eksempel gjelde kriminalitet begått mot Norge fra et annet land.

Man kan også forsvare slik praksis dersom det er snakk om å slutte seg til en internasjonal norm eller et charter som de fleste land er enige i, men som noen ikke slutter opp om eller håndhever selv. Et åpenbart eksempel er forbrytelser mot menneskeheten. Når enkelte land ikke har lovgivning på et slikt område, eller ikke følger loven, kan det være en fordel at selskaper eller personer som bryter loven straffes på hjemmebane.

En lov mot sexkjøp handler om seksualmoral. Det er svært tvilsom praksis å innføre lovregulering av seksualmoral. Vanligvis er det noe Norge kritiserer sterkt hos andre land: Lovforbud og straff mot homofili, utroskap og annen ”usømmelig atferd” er noe vi tar sterk avstand fra. Men når det gjelder å betale noen for å ha sex, har Norge funnet ut hva som er fasiten på god moral. Dette har vi implementert i en lov som gjelder alle nordmenn, uansett om de befinner seg i Norge eller ikke.

Det er selvsagt uhyrlig at noen tvinges til å selge seksuelle tjenester. Men slik tvang er allerede forbudt. I stedet for en fornyet innsats for å ta bakmenn og avsløre menneskehandel, har man valgt å innføre en lov som sørger for å sende de potensielle ofrene under jorda, hvor sjansen for å komme i kontakt med hjelpeapparat og bli klar over sine rettigheter er enda mindre. Lovforbudet mot sexkjøp er og blir en morallov, som sørger for at vi slipper å se det vi ikke liker.

Brudd på sexkjøpsloven i utlandet er dessuten mer eller mindre umulig å oppdage og etterforske – med mindre man har et ivrig pressekorps på lur, som kan fremskaffe bevis med metoder vi helst forbinder med langt mer autoritære land enn Norge. Slike bevis ville aldri blitt godkjent i en rettssak om de var fremskaffet av politiet selv.

At politiet nå bruker ressurser på å sjekke hvem politikere har hatt seg med på utenlandsreiser er mildt sagt merkelig, all den tid ranere og voldsforbrytere får går fri her hjemme på grunn av ressursmangel i politiet”.

Vel talt, Anne Siri Koksrud

Gjøre noe med Fredsprisen?

Har den norske Nobelkomiteen gjennom mange av sine tildelinger definert fredsbegrepet mye bredere enn det Alfred Nobel gjorde i sitt testamente?

Er det klokt at Thorbjørn Jagland, gen.sekr. i Europarådet, også er leder av Nobelkomiteen?

Bør nåværende eller tidligere norske politikere være medlemmer i Nobelkomiteen?

Bør komiteen fikk en sterkere internasjonal forankring?

Vil en som lever i Malawi og må klare seg med én dollar om dagen ha den samme forståelsen av fred som norske eks-politikere?

Ja. Nei. Nei. Ja. Ikke alltid

Det var Alfred Nobel som ville gi en pris til ”fredsförfäktare af ett utskott af fem personer, som väljas af Norska Stortinget." Formuleringen har vært diskutert, sammensetningen av ”utskottet” diskutert, avgjørelser bejublet og kritisert.

Dagbladet har de siste dagene full tatt opp en rekke spørsmål prisen og Nobelkomiteens sammensetning. Bakgrunnen er trolig ikke minst at to av komiteens medlemmer snart skal skiftes ut.

Artiklene er en forlengelse av det initiativ visepresident i Stortinget, Akhtar Chaudhry (SV), tok tidligere i år. Han foreslo da fire konkrete forslag for å modernisere og skape mindre kontroverser rundt Nobelkomiteens arbeid: Internasjonale komitémedlemmer, åpenhet, fireårsperioder og innspill fra folket.

Kontroversielle – og delvis ukloke? – valg av prisvinnere de senere årene har aktualisert spørsmålet. Ikke minst har mange utenfor landets grenser store problemer med å forstå at det ikke er det offisielle Norge som deler ut prisen. Tidligere meget aktive politikere sitter i komiteen, noen av dem kom direkte fra sentrale poster.

Thorbjørn Jagland overtok ledervervet i Nobelkomiteen etter Ole Danbolt Mjøs (KrF, professor), leder 2003-2008), Gunnar Berge (Ap, statsråd) 2000-2002), Francis Sejersted (H, professor)1991-99, Gidske Anderson(Ap, journalist og forfatter)1990-91, Egil Aarvik (KrF, statsråd)1982-90, John Sanness (Ap, professor 1979-81, Aase Lionæs (Ap, stortingsrepr.) 1968-78, Nils Langhelle (Ap) 1967, Gunnar Jahn, V) 1942-66, Fredrik Stang (H) 1922-41, Jørgen Løvland (V) 1901-21. Mjøs, Sejersted, Sanness og Anderson hadde ingen sentrale politiske verv.

Jagland er en politiker som har vokst og satt spor etter seg. Han har vært både statsminister og stortingspresident, og spesielt i den siste rollen markerte han seg som en perspektivrik samfunnsdebattant, og han satte på mange måter en ny standard for landets nr.2 etter kongen. Han ønsker å ha en aktiv politisk rolle i Europa, men mener at hans nye posisjon ikke svekker hans habilitet eller Nobelkomiteens uavhengige rolle.

Habilitet og uavhengighet er ikke er noe man kan tildele seg selv, det kan bare andre gjøre. Bare det at et slikt spørsmål kan stilles, burde være nok til at Jagland ga avkall på sin dobbeltrolle. Det svekker Fredsprisens status hvis lederen for en organisasjon som omfatter 50 europeiske stater kan knyttes til mulig kontroversielle tildelinger. Og generelt svekkes omverdenes oppfatning av komiteens uavhengighet dersom den, som nå, bare befolkets av tidligere toppolitikere.

Politikere har naturligvis gode forutsetninger for å sitte i Nobelkomiteen, selv om bred globale orientering og perspektiv kanskje ikke alltid har vært mest fremtredende. Men ikke minst Francis Sejersted og Ole Danbolt Mjøs viste i sine lederperioder at det også finnes svært gode Nobel-ressurser med annen erfaring og bakgrunn enn de som har deltatt i rikspolitikken.

Siden 1980 har 11 komitemedlemmer rikspolitisk bakgrunn og fem (Gidske Anderson, Else Germeten, Kaare Sandegren, Ester Kostøl og Mjøs) fra andre miljøer. Jeg tror vurderingene i komiteen kunne blitt bredere om forholdet politikere–andre ble jevnere, selv om vi siden 1980 har sett en klar bedring.

Ingen vet om Alfred Nobel mente at det bare er nordmenn som skal utpeke fredsprisvinnere. Vi vet han var helt klar på at Stortinget skulle utpeke Nobelkomiteens fem medlemmer. Men betydde dette at komiteen måtte være helnorsk? Det vet vi ikke noe, men ordlyden er ikke i veien for at utlendinger kan oppnevnes.

Nobel skrev i sitt testamente at Fredsprisen skal gå ”åt den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser”. Er dagens praksis en videreføring av disse kriteriene? Har Nobelkomiteen beveget seg for langt bort fra Nobels vilje? Innebærer de senere års tildelinger en utvidelse av fredsbegrepet?

Den som kraftigst har stilt spørsmålstegn ved Nobelkomiteens praksis, er Fredrik Heffermehl, tidligere t visepresident i Det internasjonale fredsbyrå (fikk fredsprisen i 1910) og president i Norges Fredsråd. Han fremholder
a) at Nobel ville utfordre militarisme og opprustning, og
b) at Nobelkomiteene etter siste krig ikke har vært innstilt på dette.

Heffermel mener at selve kjernen med prisen er Nobels ønske om å støtte de ”fredsförfäktare” som arbeider for å skape et internasjonalt rettssamfunn, utvikle folkerett og internasjonale institusjoner og en tillit hvor nasjonene trygt vil kunne ruste ned. ”Det er mange som kjemper for en slik kursendring i internasjonale relasjoner, for å bryte det militæres makt og innflytelse og det er disse som er kvalifisert for Nobels pris, uanfektet av at disse fredspolitiske ideene dessverre ikke er representert i Stortinget i dag.”

Og han understreker at testamenter skal ikke bokstavfortolkes, især ikke med vår tids språkbruk. Tolkningen thandler om å finne testators hensikt (Arveloven § 65: “Testament skal tolkast i samsvar med det testator meinte.”) Ordene er altså viktige, men ikke avgjørende.

Heffermehls og andre kritikeres konklusjon er, så langt jeg skjønner det, at Nobel ga ikke en fredspris, men en pris for å arbeide for fred på bestemte måter og områder. Men hva skal man så gjøre med de avvikende syn? Noe vet vi, noe må tolkes anno 2011.

Når alt kommer til alt vet vi også at alle politiske spørsmål, alle problemer om rett og galt, bare et spørsmål om eventuell makt, ingen eksakt vitenskap.

Stortinget er betrodd et oppdrag av Alfred Nobel. Ingen andre kan utpeke kandidater til Nobelkomiteen. Ingen mellomfolkelig domstol kan dømme komiteen til å endre eller stramme inn på tildelingskriteriene.

Det Stortinget imidlertid kan gjøre, er innhente kompetente råd og så ta tok en skikkelig debatt – slik et "styre" skal gjøre – om hva ordene folkens förbrödrande egentlig innebærer. Hvor bokstavtro bør man være, spiller det noen rolle hva vi i dag mener er rimelig å legge i formuleringene, har man beveget seg for langt bort fra prisens egentlige formål?

Stortinget kan også, og bør, diskutere Nobelkomiteens sammensetning. Jeg mener det vil styrke fredsprisens prestisje, betydning og først og fremst inntrykket av uavhengighet dersom man endret oppnevningspraksisen. Nei til tidligere folkevalgte, ja til norske og utenlandske navn med bakgrunn i freds- og konfliktarbeid.

Høyres Per Kristian Foss, også han visepresident, er mer lunken. Han vil ikke ”utelukke at vi søker utenfor landets grenser”, ”det er nå en gang en norsk komite og jeg ønsker i utgangspunktet at den skal være det”, ”ingen bindinger noen som helst vei” , ”god tradisjon for å finne egnede folk innenfor landets grenser. Thorbjørn Jagland ser heller ingemn grunn til endring.

Dette kan tyde på at alt blir ved det gamle. Som kjent er det norsk å være god. Men jeg har klart større sans for Chaudrys ønske om en så selvstendig komite som mulig, ”vekk fra makt, fra storting, fra regjering”. Men skulle det kunne bli noen endringer, er det trolig lettere å gjøre noe med sammensetning enn med innhold, men det bør kunne diskuteres.

PS. Ville det være mulig å tildele fredsprisen til en kandidat som Nobelkomiteens mektige sekretær Geir Lundestad mener ikke bør få den?

Vi er ikke i 2013

I går kveld fulgte jeg en partilederrunde i NRK. Det var vel fjerde gang på et døgn at de var samlet. Programlederen stilte de samme spørsmål som andre programledere hadde gjort i tidligere runder, og partitoppene svarte pliktskyldig det samme som de hadde svart. Vi ble ikke en tøddel klokere.

Rollene var velkjente og innøvde. Tomgang. Slik sett kunne jeg ha skrevet manuskriptet for alle opptredende på forhånd.

Den reelle valgkampen ble skildret og fant sted i regionale og lokale medier. I riksdebattene opptrådte stort sett partitoppene, endog som en slags støttekontakter da man tok sjansen på å slippe til lokalpolitikere. Spørsmålstemaene dreide seg oftest om rikspolitikk. De ble resirkulert etter hvert som det kom nye debatter, svarene likeså. Var det noen belysende reportasjer møtte du som oftest folk på 90 pluss som ikke får plass på sykehjem. Men ganske mange lokale problemstillinger har paralleller, har interesse langt utover lokale grenser

Vi hadde trengt flere møter med fylkes- og lokalpolitikere som i praksis skal sette ut i livet de stadig flere prioriteringer som kommer fra Oslo men sjelden følges av nok midler til å dekke opp merkostnadene ved rikspolitikeres styringsglede. Og hva med de immaterielle kostnadene når fylkes- og lokalpolitikkens tappes for innhold?

Vi har fått en situasjon der lokaldemokratiet er i ferd med å drukne i statlige handlingsplaner, forskrifter, veiledninger og retningslinjer. Rikspolitikerne deler gjerne ut «rettigheter», og de «øremerker». Lokal handlingsfrihet innskrenkes. Statlige myndigheter synes å få mindre og mindre tillit til at lokale politikere skal gjøre de «riktige» prioriteringene. Men mon ikke det er blitt slik at økt statlig styring fører til dårligere kommunale tilbud. At kravene til mer kontroll har skapt økt lokalt byråkrati eller endret ressursbruk til skade for forebyggende tiltak?

75 prosent av de nærmere 12.000 politikere i kommuner og fylker er opptatt av at fylkesmannen går for langt inn i lokal skjønnsutøvelse. Overdrives statens interesser? Er det stor nok fleksibilitet og forståelse for at forholdene kan være ganske ulike fra Vesterhavet til Kjølens rand, fra Nordishavet til Kristiansand? Fra innerste krok og til ytterste vær, fra rikeste by og til fattigste vær? At kommunene har ulik befolkningsstruktur, ulike behov?

Har det vært riktig å drive politisk ansvarsfraskrivelse og flytte det det reelle ansvaret for sykehusene over til helseforetakene? Hvordan oppleves dette ute i landet, hva mener rikspolitikerne?

Hvor er de regionalpolitiske dimensjoner for høyere utdannelse, for kulturpolitikken? Skjer en for stor del av veksten i de nasjonale institusjonene i Oslo?

Og omvendt: Hva kan man gjøre med lokalpolitikere som i noen sammenhenger ikke ser lenger til kommune- eller fylkesgrenser, slik at planprosesser i samferdselssektoren blir ulidelig lange og blant annet hindrer rask utbygging av nødvendige stamveier nord-sør og øst-vest? Hvis stamveien skal innom hver eneste kommune og helst gjennom senteret i krabbegir, er det ikke rart at ting tar tid. Hvem har ansvaret for å drive frem et overordnet og forenklet plansystem?

Hvorfor fikk vi ingen debatt om forvaltningsnivået i Norge? Bort med fylkeskommunen? Færre, men sterkere og mer selvstendig ekommuner? Dette er spørsmål som virkelig er på sin plass i en valgkamp, selv om mange politikere helst vil slippe utover besvergelsene om sammenslåings-frivillighet.

Hvordan kan vi til enhver tid og i enhver sammenheng finne en rimelig balanse mellom på den ene siden frihet og utfoldelsesmuligheter for den enkelte og på den annen side et solidarisk ansvar for brede fellesskapsløsninger?

Vi haddde trengt mer konfrontasjon mellom rikspolitikk og lokalpolitikk, mellom de som bestemmer stadig mer på riksplan og de som må utføre velferdsoppgavene i praksis.
Mer møte mellom teori og praksis, begge veier.

Går det an å be om at vi fremover mot 2013 slipper uendelige diskusjoner om hvem som kan og ikke kan samarbeide? At det er politikkens innhold, sakene, som blir belyst. Mer sak, mindre spill, selv om det er spillet mange journalister elsker (Kanskje noen politikere også?).

Kommunenes avmakt må drøftes

Det store sentrum i norsk politikk er styrket, fløyene lider et klart tap. Trygghet og ansvarlighet slår an. Hjemmesitterpartier feirer nye triumfer. Diskusjon om forvaltningsnivå og forholdet stat-kommune bør drøftes mer seriøst enn til nå.

Tallene fra dette valget viser ingen store overraskelser for noen av partiene. Tendensene fra meningsmålingene siste uke før valget holdt seg: Høyres fortsetter en jevn fremgang., Ap øker, men ikke så mye som de første tallene etter 22.07 kunne tyde på. Venstre krabber over 6 pst,ikke mye, men slik at Trine Skei Grande kan glede seg over at ingen savner Lars Sponheim. Partiet har gjort det beste valget på 40 år. Det har vært få kommentarer til at ordførerpartiet Sp gikk klart tilbake, det kan bli utfordret av Høyre i mange kommuner. KrF ble redusert. SV gjorde det akkurat så dårlig som de siste målingene antydet. KrFs langtidstrend fortsetter, litt ned. Spenningsmoment: Kan De Grønne bli en faktor som på sikt må regnes med?

De rødgrønne nådde ikke målene i Oslo og Bergen, beholdt Trondheim men tapte i Tromsø.Høyre befester sitt grep i nabokommunene til Oslo, rundt 5o prosent både i Oppegård, Bærum, Asker og Drammen.

Landstrendene gjør seg heldigvis ikke gjeldene i mange av kommunene. Ap-pampeveldet og hardkjør i Halden får avløsning. Frp-dominansen i Fredrikstad ble smadret og Ap får ordføreren. I Larvik fører splittelse og kritikkverdig H-politikk til et sviende nederlag. I Nordfjord spiller sykehussaken en dominerende rolle, Venstre får 43.4 pst i Eid. Tallene fra Molde og Kristiansund speiler også sykehusstrid. Mastevalg er det i Hardanger-kommuner. I Granvin hadde Ap 42.4 pst i 2007, i år stilte ikke partiet liste, V går fra 7.6 til 35.8 og H fra 9.5 til 23.7. I Kongsberg ga flytting av høyskolen Venstre 17.6 pst mot 3.5 i 2007.

Kandidateffekten viser seg godt på Smøla, der V er redusert fra 33.4 til 19.6 fordi ordføreren fra partiet gir seg etter 24 år. I Hurdal skaper Runar Bålsrud (V) fremgang til 32.8, og Olav Kasland (V)kan bli ordfører i Bø i Telemark med en økning på 22.3 pst til 37.0. I Os i Hedmark har Arnfinn Nergård, Sp, gitt fremgang med 15,1 63,2 prosent. I Os i Hordaland brytes Frp-trenden og Terje Søviknes kommer tilbake med omtrent samme resultat, mens derimot to av partiets vinnere fra 2007 reduseres kraftig: John Karlsen i Nordreisa faller fra 49.2 til 19.3, og Frank Sve i Stranda fra 47.2 til 33.2. Den som virkeligv har gjort det godt i Frp er Helge Njåstad i Austevoll, opp 3.1 til 47.1.
Fabian Stang har ikke svekket H-resultatet i Oslo.


SV og Sp taper mer enn Ap vinner. Jens Stoltenberg vil nok forsterke sjarmoffensiven overfor KrF og Venstre uten at jeg tror det vil lykkes. Aktuelle tall kan endre seg mye frem til 2013, mellompartienes forhold til Frp er ikke blitt mindre anstrengt.

Alle hadde håpet at fremmøtet ville gi markert økning i valgdeltakelsen. Ønskene etter 22.07 ble ikke oppfylt. 62.5 pst i kommunestyrevalget og 57.8 pst i fylkene forteller om atskillig likegyldighet eller også avmakt, erkjennelse av at disse valgene egentlig betyr lite for den politikken som føres lokalt.

Enda det dreier seg om videregående skoler, samferdsel og litt kultur, har hverken velgere eller media ordentlig interesse for fylkeskommunen unntatt når det gjelder bompenger eller lokaliseringsstrid. Med helsereformen i 2001 ble helsetjenesten flyttet ut av fylkeskommunen og over i nyopprettede, regionale, statlige drevne helseforetak. Det har heller ikke økt interessen.

Vi trenger en solid drøfting av styringsstrukturen i Norge. Statens makt øker, vi får stadig flere statlige krav, nasjonale standarder og øremerkede tilskudd. Folkestyret avtar – og dermed også interessen for lokale valg. Jeg kan ikke skjønne at Norge behøver å holde seg med tre forvaltningsnivåer. Fylkeskommunen står laglig til for hogg, til men hva skal den i tilfelle erstatte den? Færre og større kommuner med økt selvstyre og styrket demokratisk kontroll der makt i dag er flyttet ut til interkommunale- og aksjeselskaper?

Og bør ikke politikerne nå ta debatten om manglende valginteresse også, eller kanskje først og fremst, kan skyldes for sterk sentralisering, for mye byråkrati? Hvordan gjøre det mer meningsfylt å delta i valg som blir mer meningsfulle, ikke for å peke ut personer som mer og mer blir håndlangere for og utøvere av sentralisert reguleringsiver og en merkelig tro på at man sentralt vet så mye bedre enn de som sitter nær eller midt oppe i problemene. Realiser subsisiaritetsprinsippet, dette at beslutninger skal fattes på lavest mulige effektive nivå.

I balansen mellom på den ene siden frihet og utfoldelsesmuligheter for den enkelte og på den annen side et solidarisk ansvar for brede fellesskapsløsninger, er jeg redd for at vekten i dag tipper for tung ned på den statlige siden. Vi må finne en bedre balanse mellom statlig og lokal styring, mellom hensynet til enkeltindividets frihet og til samfunnets svake.

Valgkampkåringene

Beste
-uortodokse valgkommentator: Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv: «Kristin Halvorsen snakker om "erindringskafeer". Andre kaller det stortingsrestauranten». Sølv til Gunnar Evensen, Adresseavisen

- humanøkonom: Liv Signe Navarsete: «Det er forskjell på hjertelaget til en sanitetsforenimg og bunnlinja til et aksjeselskap»

- i alfabet: Knut Arild Hareide: «Det avgjørende er ikke om A-en står for Ap eller Adeco»

- erkjennelse: «Selv ikke en Frp-regjering klarer å bygge en firefeltsvei på en uke». Siv Jensen.

- timing: Departementets brev til blått byråd i Bergen om ulovlig budsjett 100 timer før valget begynnersom ble erklært ulovlig

- revansje: Kommunikasjonsdirektør i Arbeidstilsynet Frank Jenssen tapte ordførerkampen mot Rita Ottervik i 2003. Arbeidstilsynets offentliggjorde fredag at Ritas rødgrønne regime har begått 26.100 brudd på arbeidsmiljøloven innen sykehjem, eldreboliger og hjemhjelp

- riksdebut: Alfred Bjørlo, V, Eid: "Når jeg hører deg, statsminister, snakke om fødetilbudet i Nordfjordeid, er jeg frista til å si det samme som noen sa til helseministeren: Du vet ikke hva du snakker om.»

- floskel: Ingen kåring. For mange kandidater på høyt nivå

- fremtidsutsikt: Kristin Halvorsen. «Jeg tar 50 nye år som leder, så god blir eldreomsorgen om SV får styre Oslo»

- observasjon: «Blenda-hvitt møte i Civita diskuterer det flerkulturelle Oslo. Langt frem til integrering» (Trygve Monsen)

- løfte: «Inntil kommunen klarer å holde Frogner- og Tøyenbadet åpne året rundt, skal almuen ha adgang til private svømmebasseng». Knut Nærum, Rødt

Morsomste liste: Fitjarlista. «Osternes mannskor på UNESCOs verdensarvliste» øke fartsgrensa gjennom sentrum mellom kl. 02.00 og 03.00».

Krisehjelp: Jens Stoltenberg kom til Kristin Halvorsens assistanse i tv-debatt: «Så det må da være noe hun har fått til»

Redd Barna, pol.avd.: «Dette er dagen da regjeringsmedlemmer sier at velgerne ikke skjønner demokrati, og ber de stemme på partier de ikke er enige med» . Audun Rødningsby

Største overraskelse: «Selv Arbeiderpartiet gjør feil, men ikke si det til noen»! Jens Stoltenberg

Etterlyst: Vi søker en glassmester for reparasjon av vårt utstillingsvindu. Tlf. 26100. Rødgrønt, Trondheim

Har: 16 mill.kr. Søker: vetorett om fleksibel arbeidstid, konkurranseutsetting, større fradrag i fagforeningskontingent. Hilsen Fagforbundet

Størst selvroni: Knut Arild Hareide

Sterkeste møte i døren: Ola Borten Moe

Minst dårlige temavalg i partilederdebatten: NRK

På jordet: Kystpartiets lister i Hedmark og Oppland, «våre velgere ser ikke vår distriktspolitkk for bare trær»

Dummeste journalistikk: Statistikktolkningene av «Norges beste kommune» i skolepolitikk,eldreomsorg, barn og unge, kultur osv. Omtrent alle ordførere er i koalisjon

Skikk og bruk: «Du kan ikke si til en dame når fødselen er i gang at knip igjen, du skal til et annet sykehus!» Siv Jensen

Kvalitet: «Det finnes bedre kvalitetssikring av pizzaproduksjon enn sykehusdrift». Erna Solberg

Tronskifte? «Navarsete overtok tronen som landets sinteste politiker, og det er bra for meg». Siv Jensen

Årets Napoleon: Ola Borten Moes felttog mot miljøbevegelsen gjennom alle mediekanaler.

Valggaven: «Motstand mot kontantstøtten har aldri vært noen vinnersak for SV. Derimot er det en utmerket sak for KrF, som nå har fått servert en gavepakke». Svein Tore Martinsen

Mest litterært: «De’ e sjynt å kjøra buss, fins ikkje herlegare skyss» er er en tradisjonell Stavanger-sang, reddet fra glemselen av August Mauritzen på albumet «Me komme seint, men me komme godt». Men kommer SV tidsnok?

Årets repetitør: Frederic Hauge i Bellona, har krevd at 5 av 6 statsråder måtte gå av

Politisk geometri: «Frps praktiske erfaring fra lokalpolitikken har gjort partiet rundere i kantene.» Knut Hanselmann, Frp, ordfører i Askøy

Nyord: Valgomat

Påminnelsen: "Fylkestingvalget er viktigere enn du tror". Nationen

Spørsmålet: Hvorfor kan vi ha toppidrettsgymnas men ikke toppfysikkgymnas?

Konstateringen: «Dagens spaniabrune pensjonister med ansiktssløfting har slett ikke bygd landet mer enn andre». Frank Aarebrot

Skinnfellen: Carl I.Hagen ville gjøre comeback fordi han savnet seg selv i politikken. Men det var det nesten ingen andre som gjorde.

Fingre i forvandling: «Hagens tidligere fingerspitzgefühl er erstattet av pølsefingre uten grep». Nicecap, Bjørn Hansen, Trondheim

Valgkamp er er prøvelse for en hver som setter pris på rasjonell, ærlig, kunnskapsbasert debatt. Jon Wessel Aas

Valgkamp (II): «Det er neppe tilfeldig at «Tilbake til 90-tallet» går før lokalnyhetene for tida». Gunnar Krogstad, ordførerkandidat Melhus Ap


.

Ap for lavt eller for høyt? Også Sp og KrF i knipe?

«Ap, Høyre og kanskje Venstre» blir valgvinnere – skal man tro ekspertuttalelser de siste dagene. De fem siste målingene, Aftenposten i dag, VG, TV2 og Dagbladet i går, og NRK onsdag, vser slike tall, men kanskje trenger bildet noen nyanser.

Høyre er solid over 2007-resultatet på alle målinger, og har ligget utrolig stabilt mellom 24 og 28 pst.

For Ap spriker tallene sterkt. Mens tre målinger ligger under 30 pst (to av dem er under 2007-resultatet, to viser 31-33 pst.

Venstre har alle målinger over 5.9 i 2007, to er over 7 pst og de to laveste er 6.2. Men partiet har vendt seg til at førvalgsgalluper gir skuffelse når den endelig fasit kommer, skjønt det har vært mer merkbart ved stortingsvalg. Partiet ligger nå nesten på 9 pst både i Oslo og Stavanger mens dagens to målinger i Bergen gir 7.2 og 8.8. er.

Det har vært stor enighet om at Frp og SV blir taperne. Frp spriker fra to målinger så vidt over 12 pst og opp i 16.3. Et resultat rundt det siste reor jeg vil utløs et tross alt lettelsens sukk i parttildelsen. Det samme kan gjelde SV hvis partiet ser 5-tallet

SV sliter på 4-tallet med 5.2 i Aftenposten i dag som et lite lys i mørket.

Mindre oppmerksomhet har det vært rundt tallene til Sp og KrF de siste dagene. Hvis de mest negative målingene slår ut – Sp 4.7, KrF 5.0 - vil disse tradisjonelle sentrumspartiene vise klar nedgang, nesten dramatisk. Det gjentas stadig at Sp pleier å ha en sterk innspurt, og partiet bør nok bevege seg på 7-tallet for at utilfredsheten ikke skal bli for stor.

Rødt ligger stort sett rundt resultatet forrige gang.

De grønne" får ikke egen spalte i målingene, men partiet ligger an til å få flere kommunestyreplasser, noe som resulterer i at partiet blir mer kjent, skal bli interessant å følge utviklingen.

Generelle usikkerhetsmomenter: Er tendensen i forhåndsstemmene annerledes enn dagens antydninger? Får vi flere innvandrerstemmer (vanligvis fordel for venstresiden)? Er bruk av telefon et godt nok måleinstrument?

Meningsmålerne spår, velgerne rår.

Gjennomsnittstallene for de siste fem målingene er disse: Ap 30.4 +0.8), H 26.8 (+7.2), Frp 14.1 (-3.4), SV 4.4 (-1.8), KrF 5.4 (-1.0), Sp 5.7 -2.3), V 6.8 (+0.9) , R 2.0 (+0.1) , andre 4.3 (-1.0)

Sosialliberal - derfor Venstre

“Jeg er en seiler på det sosialliberale hav”, skrev jeg i en blogg for et par år siden. En av reaksjonene var denne: «Hva mener du egentlig med det?”

I min hjemmestrikkede bunad betyr det – til enhver tid og i enhver sammenheng - å finne en rimelig balanse mellom på den ene siden frihet og utfoldelsesmuligheter for den enkelte og på den annen side et solidarisk ansvar for brede fellesskapsløsninger. Å balansere mellom hensynet til enkeltindividets frihet og hensynet til samfunnets svake. Derfor stemmer jeg Venstre.

To av Venstres bystyrekandidater i Stavanger, Hege Eriksen Nordbøe og Tormod Andreassen

Jeg er tilhenger av subsidiaritetsprinsippet, at beslutninger skal fattes på lavest mulige effektive nivå.

Dette er fjernt fra ensidig nyliberalisme og blind tillit til markedsøkonomien. Der politiske mål skal oppfylles i tillegg til forretningsmessige, er blanding av statlig eierskap og privat kapital en hensiktsmessig løsning. Dette må ligge bak alle politiske vurderinger og handlinger.

I praksis innebærer disse holdningene at jeg ved stortingsvalg hverken stemmer på personer eller konkrete programposter, men på en ideologi, en holdning. Om det er ledere eller enkeltstandpunkter jeg er misfornøyd med, påvirker ikke dette partivalget - før eventuelt Venstre beveger seg utenfor den sosialliberale vei slik jeg definerer den.

Per Thorbjørnsen, Venstres gruppeleder/& representanter, 9.3 pst) ogg leder av helse og omsorgsutvalget

For noen valg siden brukte Venstre slagordet ”Du er sjefen”. Jeg skjønner tankegangen som ligger bak, men jeg er samtidig redd for at det ble tolket populistisk. Det viktigste må være å ha idealer, og på det grunnlag kjempe for velgeroppslutning. Man skal være på vakt slik at man ikke selger sjelen sin til mediestrateger og informasjonskonsulenter og dermed gjør sin egen politikk til en merkevare lik Coca Cola eller Microsoft. Venstreledelsen bør ikke si som en av lederne under den franske revolusjonen: "Der går mitt folk. Jeg må finne ut hvor de går hen, så jeg kan lede dem." .
Tilbake til balansen: En ting er å følge ledere som marsjerer over tyve skritt foran, men hvis de er tusen skritt foran, ser de dem ikke og følger dem ikke.

I dag mener jeg noen av sosialliberalismens viktigste oppgaver må ta utgangspunkt i dette:
- vi er ikke villige til å betale regningen for vår egen velferd
- vi lever som om Jorden er på opphørssalg
- vi dyrker overtroen om at økonomisk vekst kan løse alle samfunnsproblemer
- rettferdig handel, bistand alene løfter ikke noe land ut av fattigdom
- Vestens grådighet, økonomiske utbytting og overmot har vært med på å skape
grunnlag for hat og terror
- Norges politikk til oljepriser og utvinningstakt plasserer oss på gal side
i spenningen mellom global solidaritet og nasjonal egoisme
- vi må gå til roten av problemene og være mer opptatt av forebyggende innsats, av å gjøre noe med grunnleggende årsaker, enn av symptombehandling
- frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot det vi mer og mer ser av
utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet
- vi må kontinuerlig skape diskusjon om hva som er statens oppgaver og hva som kan overlates til kommuner og den tredje sektor: produksjon av varer og tjenester, gratis eller mot betaling, men utifra en ideell, ikke-profitabel målsetning

I all samfunnsbygging må vi begynne med skolen.
Kanskje kan vi prøve å sette dette spørsmålet på dagsordenen: Hva er verdt å lære i det 21.århundre? Er det å vite hvordan man tar seg frem i dotcom.jungelen, hvordan man finner det man har bruk for eller lyst til å vite?

Kunnskap er noe mer enn informasjon. Kunnskap handler om å kjenne og forstå, vurdere og verdsette, om dyktighet og ferdigheter. Kunnskap er informasjon som er satt inn i en sammenheng og som en derfor skjønner hva betyr og hvordan kan brukes. Slik blir kunnskap en del av en selv.
Nettopp i skummende bølger er det viktig at barna lærer noe mer enn å surfe. Stimuleres til fordypning, refleksjon, samtale, evnen til å stå imot, skille mellom viktig og uviktig, rett og galt.

Endelig: Sosialliberalismen kan aldri tilfredsstille det som John Kenneth Gailbraith kaller Den tilfredse majoritet. Den som synes å bli mer og mer hensynsløs i sin streben etter mer trygghet, mer komfort, mer kjøpekraft, rikere opplevelser, bedre helse, høyere status til seg selv og sine – om nødvendig på bekostning av tapernes brøkdel i vinnernes samfunn.

Samme gamle leksa

Valgkampen 2011 i fjernsynet har vært forutsigbar, sjelden med nye vinkler, nye tanker. Hvem har for eksempel bestemt at eldreomsorg bare handler om sykehjemsplasser og frie valg? TV-valgkampen har vært preget av velkjente temaer – trygge for både deltakere og programledere. Men en litt større smørbrødliste hadde gitt velgerne bedre beslutningskost.

Det nyeste – og beste, så langt - ved årets tv-sendinger er ungdomslederdebatten torsdag. Velorienterte, veltalende og veloppdragne (de snakket ikke i munnen på hverandre) partiledere, men trist å se at bare en av dem – representanten for KrF- var kvinne. Her scorer de «voksne partiene bedre, med halvparten kvinner, Vi kan trenge en slik debatt også i 2013, men formen kan foredles. Kanskje kan vi da også få frem temaer som har vært omtrent fraværende i den nasjonale delen av årets valgkamp

Hvilke temaer har jeg savnet?

Lokalt selvstyre, demokratisk underskudd
Heller reell debatt om lokalt selvstyre, og overføring av oppgaver fra stat til større kommuner enn unnvikende holdninger ikledd tradisjonelle besvergelser om frivillighet.
Hvilke alternativer har de som vil holde på dagens forvaltningssystem? Er interkommunalt samarbeid et reelt alternativ til kommunesammenslåing? Er det et demokratisk problem at de ofte legger inn andre vekstforutsetninger i sine budsjetter enn deltakerkommunene?

Her på Nord-Jæren er det etablert nesten 80 selskaper og samarbeidsordninger som flytter betydelig makt ut fra de kommunestyresalene. Det kan lett bli en frikobling fra politikken når styrevervene først og fremst består i å ivareta selskapets interesser.

Stadig mer av makten kanaliseres til selskaper der offentligheten har lite eller intet innsyn, lokalt eksempelvis energi- og kommunikasjonsselskapet Lyse, Forus Næringspark, Kino 1 og Stavangerregionen havn. Seniorforsker Arild Farsund ved International Research Institute of Stavanger understreker i den sammenheng at det er viktig å gi mer offentlig tilgang til styrepapirer og saksbehandling en det private selskaper normalt gir. Demokrati gjennom åpenhet kan forhindre mistanke om at ting løses på bakrommet.

Offentlighetsprinsippet
Min eneste lille «seier» i de fire år jeg nå har sittet i bystyret, kom i en debatt som handlet om Stavanger kommunes eierskap i IKS’er og aksjeselskap. Benkeforslag i bystyret oversendes oftest administrasjonen, men denne gang fikk jeg alle med på et vedtak om at i de selskaper der kommunen er eier skal det praktiseres mer offentlighet.

Kommunal og ikke minst fylkeskommunal offentlighet bør settes under lupe. Politikerne må utfordres til grep mot tendensen til å hemmeligholde søkere, opprettholde utvalg og avholde møter som er i strid med kommunelovens ånd og paragrafer.
Det er nedbrytende for samfunnsmoralen når en ordfører forteller til lokalavisen at han stadig vekk bryter Offentlighetsloven. Når en leder sier at «jeg er fullt klar over at vi begår lovbrudd ved ikke å offentliggjøre søkernes navn». Når kommuner unnlater å journalføre e-post i henhold til arkivloven. Når sivilombudsmannen kan slå fast at den rådende holdningen ofte er at mest mulig bør unndras fra offentlighet, og eget skjønn settes over lovens.
Debatten krever konfrontasjon. Her kan lokale eksempler ha allmenn interesse.

480.00 lever i fattigdom
Beregninger antyder at rundt 480. 000 nordmenn lever i fattigdom og at ca 100 000 av disse er barn. Hva kan kommunene gjøre utover å be staten om mer penger?
Vi ser en tydelig utvikling der kommunene legger seg på lave satser, under det Statens institutt for forbruksforskning mener trengs for et nøkternt livsopphold.

Talspersoner for de fattige gir uttrykk for at nivået på økonomisk sosialhjelp er så lavt at det holder folk fast i fattigdom, i stedet for å hjelpe folk ut av fattigdommen. Lave satser for sosialhjelp gir ikke mennesker muligheter og myndighet i eget liv. Størrelsen på sosialhjelpen er avhengig av hvor i landet en bor, og dermed av kommuneøkonomien.

Mens vi venter på at sentrale myndigheter tar ansvar for en slik minstenorm, er det opp til kommunepolitikerne at ikke sosialhjelpen blir en salderingspost i en trang kommuneøkonomi. Skal kanskje all aktivitet i skolen være helt gratis, det vil si at det ikke kreves egenbetaling eller utstyr?

En slik sak har både lokale og statlige aspekter. Kanskje skulle en valgkamp inneholde møter mellom dem som er rammet og de som rammer?

Miljø og klima
En miljø- og klimadebatt om kommunenes ansvar og muligheter burde være en selvfølge. De rår over virkemidler som omfatter 20 prosent av utslippene i Norge. Det er derfor viktig styrke den lokale klimainnsatsen i kommunene. Gå det an å få en debatt om virkemidler, veiprising og rushtidsavgifter, bompenger?

Et klart uttrykk for at kommunene ikke tar klimautfordringene på alvor, finner vi i en fersk undersøkelse gjennomført av Byggenæringens Landsforening blant landets
ordførere og rådmenn. Bare 6 prosent av kommunene stiller krav til miljø og klima når de setter i gang bygg- og anleggsprosjekter. Det er kommuner med under 2000
innbyggere som stiller færrest krav.

Klimagassutslippene fra transportsektoren økt med 22 prosent de siste ti årene, og veitrafikken har stått for den største økningen. Skal vi ha mulighet til å redusere utslippene fra transportsektoren, er vi avhengige av å få flere over fra privatbil til
kollektivtransport. Hvordan stiller partiene seg til lokale virkemidler?
Hvilke partier og kommuner er pådrivere til grep som samlet bidrar til en reduksjon av klimagasser? Ved selv å gå over fra fossil til fornybar energi og drivstoff. Ved å stille strenge klima- og miljøkrav til utbygging og hvor mye energi et hus får bruke. Hva med å forsterke bygningskontrollen slik at energiforbruket blir så lavt som kravene tilsier? Opprette klimafond slik at innbyggerne har mulighet til å redusere energibruken i egne hjem? Gjennomføre energieffektivisering av kommunale bygg, stimulere bruk av nullutslippsteknologi i kollektivtrafikken.

Få fylkesprogram gir inntrykk av kunnskap om sykkelens rolle i dag og potensial i årene fremover som et transportmiddel, særlig i bynære strøk, fordi her er problemene med kø, kork og kaos størst. Norske politikere har dessverre ikke tatt inn over seg det ansvaret de har for å skape transportløsninger som virker

Integrering
Endelig: Integreringsproblematikk i kommunene, lokal folkeavstemning om asylmottak, sosiale ytelser til de som er besluttet utvist men som ikke er reist, ikke kan returneres. Osv.

Generelt: Mediene skal ikke bare ta opp øyeblikkets mest kontroversielle saker. De skal også servere temaer velgerne ikke vet er interessante og viktige før de får dem. Også dette er en del av samfunnsoppdraget.

(Denne kommentaren er den siste av tre valgkommentarer jeg er bedt om å skrive for Minerva)

Valgdagbok (XXIII): Ap ned i nord

To nye meningsmålinger i går viser store sprik for Ap , 4,4 prosentpoeng. NRKs tendens er nedgang, TVs oppgang. For TV2 viser målingene omvendt tenkens. NRK har lavere for KrF og litt høyere for V enn de andre målingene siste uke

NRK 28.5 (-1,1), H 27.0 (+7.7), Frp 14.6 (-2.9), SV 4.3 ( -1.9), KrF 5.0 (-1,4), V 7.2 (+1.3), R 2.0 (+0.1) Andre 5.5 (+0.2)
TV2: Ap 32.9, H 26.8, Frp 12.0, SV 4.1, Sp 6.6, KrF 6.0, V 6.2, R 1.6, Andre 3.6

Gjennomsnittstall fra seks målinger siste uke , med fratrekk av høyeste og laveste, og 2007-tall i parentes: Ap 31.3 (+1.73) , H 26.2 (+6.9), Frp 14.0 (-3.5), SV 4.4 (-1.8), Sp 6.3 (-1.7), KrF 5.9 (-0.5), V 6.3 (+0.4), R 1.7 (-0.2), Andre 3.8(- 1.5)

I Nord-Norge har Ap en oppsiktsvekkende tilbakegang på fylkesplan. Her går H sterkt frem,også V har fremgang.
Enkeltresultater for kommunene viser at lokale forhold kan slå sterkt ut. I Porsgrunn og Halden går f.eks. Ap kraftig tilbake. I Halden har det vær mye kritikk mot «pampevelde» i Ap.
Med henblikk på den betente sykehus-situasjonen i Møre og Romsdal er det oppsiktsvekkende at Ap holder stand, tidligere i år var oppslutningen nede i 5,8 pst, nå er den 20.8, bare 0.8 under 2007-resultatet. Nå venter jeg bare på Kristiansund og klar Ap-fremgang, der er man meget fornøyd meg regjeringens holdning til sykehus.,

Møre og Romsdal: Ap +1, H +4, Frp -3, Sp -1, Andre -1
Hordaland Ap +3, H +6, Frp -5, SV -1, Sp -2, R -1
Sogn og Fjordane; Ap +1, H +1, Frp -1, Sp -2, V +1
Nord-Trøndelag: H +1, Frp -1
Troms: Ap -4.9, H +8.5, Frp -0.9. SV +0.3, Sp -1.6, KrF -0.7, V +1.3, R – 0.3 Andre -1.8
Finnmark: Ap -8.2, H +8.4, Frp -2.3, SV +0.4, Sp -2.7, KrF +1,2, V +4,2, R +4.1, Andre -0.6 (kommunevalgstall for fylkene sammenlignet med 2007)
Stavanger: Ap +3, SV -1, KrF -1, H -1
Bergen: Ap +2, H +7, Frp -6, SV -2, Sp -1, KrF -1, V +1
Porsgrunn: Ap -4, H +5, Frp -3, Sp -1, V -1, KrF -1, Andre +5
Halden: Ap -4, H +6, Frp -2, SV -2, Sp +1, V +1
Molde H +3, Frp -2, SV -1, Sp -1, KrF -2, V +3
Vågan Ap -1. H +2, Sp 1-, V +1, Andre -1
Eidsvoll: H +2, SV -1, R +1, Andre -2
Rygge +2, Frp -2, Sp -1, SV -1, V +2
Kragerø: Ap -1, H +1, Frp -2, KrF +1, V -1
Oppegård: Ap +2, H +1, Frp -2, SV -1
Ås: H +3, Frp -1, Sv -1, Sp – 1, KrF -1, Andre 1
Ski: H +3, Frp -2, KrF -1, V +1, R -1
Hof: Ap -1, H +6, Frp -2, SV -1, Sp +1, KrF +1
Nannestad: Ap -1, H +2, Frp -2, Sp +1
Bø: Ap -3, H +1, Frp -1, Sp +1, KrF -1, V +3

LOs rødgrønne pengesekk
Fagforbundet og leder Jan Davidsen betaler ut over 16 millioner kroner i støtte til Apt, SV og Sp. H og Frp har et valgkampbudsjett på 8 millioner kroner hver. Forbundet bruker også 3 millioner kroner på avisannonser, noe som er like mye som Venstre og KrFs valgkampbudsjetter til sammen.
Davidsen mener det de bruker totalt i valgkampen «tilsvarer det en håndfull medlemmer taper bare i pensjon hvis H og Frp får gjennomslag for sin politikk.»
Og jeg som trodde det er kommunevalg.

Har valgomatene noen virkning?
Over 1 million nordmenn har tatt valgtester på nettet. Hele 18 prosent av de som har fått anbefalt et annet parti enn de opprinnelig tenkte å stemme på, sier de vil følge anbefalingen, skriver Dagsavisen. Valgforsker Anders Todal Jenssen understreker imidlertid at de fleste nok ser på valgomater som underholdning og tror ikke nettstedene vil påvirke valgresultatet.

«Vi er med på å gjøre folk bedre orientert om de største politiske spørsmålene. Folk tar ikke valgomater for god fisk», mener redaksjonssjef for nettjenester på nrk.no, Erik Bolstad. Men de sliter med å fange opp overordnede politiske syn.
Småpartier som De Grønne og Pensjonistpartiet gjør det langt bedre i valgomater enn ved selve valget. Det gjelder også Venstre. «Ved valg er det mange som vil stemme på et stort parti, selv om de kanskje er mer enige med et av de små», mener Bolstad. Professor Jon Helge Lesjø sier at det som ikke kommer fram er generelle ideologiske orienteringer som velgerne har. «Slike er vanskelige å fange opp»

Eldre eller yngre?
Øremerking og sterk styring fra regjering og storting gjør gamle til tapere mens barn og unge vinner, er konklusjonen basert på en undersøkelser blant folkevalgte i 121 kommuner. Helse og eldreomsorg er i utgangspunktet aller viktigste for de svært mange av politikerne, men analysene viser at dette i liten grad følges opp når midler fordeles. Barn og unge er budsjettvinnere, sier professor Rune Sørensen til Aftenposten.
Når det gjelder ønskene, legger Rødt og SV mest vekt på de eldre, Frp, Høyre, KrF og sp er mest eldreorientert, mens Ap og Venstre ligger i sentrum.


SV og de små ting
SV er norgesmester i å snakke seg selv ned og ende opp i de små ting. Partiet som i opposisjon befattet seg med store eksistensielle spørsmål, er endt opp med å diskutere to timer valgfag med lokale byråder. Det kan ikke få understreket nok hvor maktesløst det er og overkjørt av
Ap.
Marie Simonsen, Dagbladet
Nettsiden til SV melder at «SV fjerner kontantstøtten», Fra Sp er beskjeden: «5000 kroner i kontantstøtte. De rødgrønne har gladnytt for enhver smak.
DN
Audun Lysbakken er for tida et enslig lys i noe som fortoner seg som nattsvart SV-mørke.
Dagbladet
Fortsetter SV i dagens sneglefart, vil fattigdommen være utryddet om 240 år.
Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepr. KrF
Om Skei Grande & co høster grønne velger nå, kan De Grønne jakte på Venstres ved en senere korsvei.
Per Anders Hoel, Vårt Land
Min generasjon radikale politikere er taleføre og vant til å si fra. Det gjør de også når det gjelder misnøye med SV i maktposisjon. På den måten bidrar de effektivt til å undergrave det rødgrønne politiske prosjektet.
Tora Aasland, statsråd
SV er på parti med folket – det er lite populært å betale i dyre dommer for miljøtiltak.
VG
Jeg er alltid for å sparke noen som ligger nede, men den bussaken er jammen meg noe til storm i et eggeglass.
Stein Grødahl, twitter

Notert
Mens halvparten av partiene som omfattes av meningsmålingene har kvinnelige ledere, var det bare en kvinne i går, KrF-representanten.

Midt i morgenrushet på en firefeltsvei i Porsgrunn sto lokale Frp-politikere på veiskulderen og til og med ute i veibanen i et forsøk på å få bilister til å stanse opp, fortelle VG Nett. ammen med lokalpolitikere fra partiet deltok Frps stortingspolitiker og nestleder i transportkomiteen, Bård Hoksrud, i valgkampstuntet.

SV iverksetter plan C: Melder seg inn i Arbeiderpartiet. «I SV er vi veldig opptatt av å lytte til velgerne. Vi skal være der velgerne er, og akkurat nå er velgerne i Arbeiderpartiet», analyserer Kristin Halvorsen. Partilederen er ikke bekymret for at partiet skal gå på akkord med sine egne verdier.»Vi skal spille en viktig pådriverrolle, og ta ut dissens i mange store saker». 5080-posten

Kystpartiet er vel litt malplassert i fylkesvalget i Hedmark og Oppland?

Sitater
Ingen har brukt 22.juli-angrepet så direkte som referansepunkt for angrep på en politisk motstander som det Kristin Halvorsen gjør overfor Frp.
Harald Stanghelle, Aftenposten
Farge og geografi betyr ikke noe. Det er ikke et handicap å være innvandrer. Her har vi en neger fra svarteste Afrika – som leder av Kristiansand kulturstyre. Han har gjort en utmerket jobb for å bygge byen.
Bjarte Vestøl, Frp
Jeg skal love at dersom det ikke kommer lyspærer langs Akerselva, skal jeg personlig skru dem i før det blir jul.
Libe Rieber-Mohn, Ap
Og så har det jo vært en del uheldige kommentarer fra en del mindre begavede Frp-ere.
Christer Kjølstad leder FrpU i Oslo

Valgdagbok (XXII): SV i death'n'roll

Skolevalget
Ap 29.7 (+6.3), H 24.3 (+8.1), Frp 16.5 (-7.5), V 6.8 (+0.8), SV 4.9 (-5.4) , Sp 4.9 (-0.9)KrF 3.1 (-0.1), Rødt 3.5 (-1.3), De Grønne 1.4 (+0.1), Andre 2.2 (-1.3)
Dette er et resultat som i sin tendens et langt stykke på vei i avspeiler meningsmålingenes tall for hele velgermassen. Elevene i dette valget var ikke de samme som for fire år siden, likevel viser det seg i valg etter valg at skolevalgene fanger opp stemninger i den totale velgermassen.

Mens fløypartiene SV og Frp vanligvis har gjort det klart bedre i skolevalgene enn i selve valget, er tallene dette året mye mer «normalisert» i så måte. En forklaring kan være at det tidligere har vært debatter, i år var det bare opplysende valgtorg. Retorikken har vært sterkest nettopp hos Frp og SV, når talene forsvinner blir utslagene. mindre.

Ap-tallene ligger langt over tidligere skolevalg, aldri har ett enkelt part hadde et så godt resultat. Faktisk hadde jeg ventet enda noen prosentpoeng høyere for Ap. Også Høyre gjør det langt bedre enn tidligere, slik at de to tradisjonelt store partiene er klare vinnere og Frp og SV like klare tapere, SV er mer enn halvert i forhold til 2007. Enkelte skoletall forteller at enkelte stortalere forrige gang skapte store tall som korrigeres i år.

Mange har spekulert i hvilken effekt 22. juli vil ha for politisk engasjement og deltagelse, og særlig blant unge. Forskere ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor finner i en undersøkelse ingen store endringer. De argumenterer for at en eventuell økt stemmevilje kan være et uttrykk for en markering av demokratiets betydning, heller enn varig økt politisk engasjement

Venstre er det tredje partiet med fremgang. Valgforsker Hanne Marte Narud maner fornuftig nok til ikke å legge for mye i fremgangen, og hun minner om at skolevalget i 2007 ga Venstre 6.0 mens det ble 3.9 i det endelige valget. På den annen side skjedde det mye med Venstre siste uke før valget i 2009, usikkerheten rundt regjeringssituasjonen ga en klar rekyl, denne gang gjelder det kommunene.

Ap og Høyre synes å kunne glede seg til valgnatten, SV og Frp sliter, KrF og Venstre håper, Sp stoler på innspurten.

Måling hver kveld
Det blir tett med målinger denne uken.
VG har i dag disse tallene (opp/ned fra 2007 i parentes ): Ap 29.6 (-), H 25.0 (+ 4.7), Frp 15.8 (-1.7), Sp 6.8 (-1.2), KrF 5.9 (-0.5), V 6.4 (+0.5), R 1.1 (-0.8), Andre 3.6 (-1.7)

TV 2 hadde disse tallene i går kveld): Ap 31.6 (+2.0) H 27.9 (+8.6), Frp 12.8 ( -4.7), SV 4.1 – 2.1), Sp 6.0 ( -2.0), KrF 6.5 (+0.1), V 6.7 (+0.8), SV 5.8 (.0.4), Sp 6.8 (-1.2), KrF 5.9 (-0.5), V 6.4 (-0.5), R 1.1 (-0.8), Andre 3.6 (-1,7). Det var nokså åpenbart at Venstres rekordmåling på 7.6, var for høy. I dag er tallene bytter om, noe som stemmer mer en den generelle galluptendens for partiet. TV2 skal måle hver dag denne uken («hvorfor ikke hver time?» spør Knut H. Johannessen, skarp analytiker på twitter, lett sarkastisk). Store utslag bør da tas med betydelige klyper salt, bare om det kan spores en jevn bevegelse de siste 6 dagene kan slike tall være veiledende. Men for oss tall- og valgelskere er det midlertid like spennende hver kveld.

Gjennomsnittstall fra seks målinger siste uke ,med fratrekk av høyeste og laveste, og 2007-tall i parentes: Ap 30.9 (+1.3) , H 26.2 (+6.9), Frp 13.6 (-3.9), SV 4.5 (-1.7), Sp 6.0 (-2.0), KrF 6.3 (-0.1), V 6.3 (+0.4), R 1.4 (-0.5), Andre 3.4 (- 1.9)

Kommunetall
Kristiansand (Respons) : Ap +4, H +2, SV + 1, Frp -1, Sp -1, KrF -3, R -1, Andre -1
Kristiansand (VG): H +2, Sp -1, KrF -1
Bergen (TNS): Ap +2, H +9, Frp -6, SV -2, Sp -1, KrF -2
Bergen (Infact): Ap +1, H +2, Frp -2, SV -2, Sp -1, +2, R -1, Andre +1
Tallene fra to byråers målinger i to byer viser hvordan to målinger kan gi klare ulike utslag. Det er hhv 500 og 514 som er spurt.
Drammen: Ap -1, H +7, Frp -4, SV -2, V +1, Andre -1
Sarpsborg: Ap -4, H +2, SV -1, Sp -1, Andre -2
Nordland fylke: Ap -2, H +4, Frp -1, SV -1
Østfold fylke: Ap -1, H +2, Frp -1, V +1, Andre -1
Rana: Ap +3, H +5, Frp – 1, SV -5, V +1, Andre -3
Moss: H +4, Frp -3, KrF -1
Fredrikstad: Ap +4, H +4, Frp -8, Sv +1, Sp -1
Råde: Ap -1, KrF -1, V+2
Notodden: H +2, KrF +1, V +2, Andre -5
Hitra/Frøya: Frp +1, SV -1,

Death’n’roll
Valgkampbussen til SV, Plan B, er ingen miljøvinner. Beregninger Norsk Institutt ofr luftforskning for VG viser at den slipper nærmere 170 ganger mer NOx per kilometer enn Volkswagen Golf gjør med bensinmotor. Bussene er innefor grensene i det norske regelverken, men i Londom måtte den ha betalt miljøavgift for å slippe inn i byen, og i flere byområder i Sverige og Tyskland ville det være forbudt å kjøre for SV-bussen.

Kristin Halvorsen «står hundre prosent bak avgjørelsen om å bruke bussen», og forteller at partiet kjøper klimakvoter. Frederic Hauge synes ikke stuntet er noe godt miljøeksempel, «det er pinlig for SV».

I dag forteller VG at partiet fikk tilbud om langt mindre miljøskadelige busser, men takket nei fordi prisen var for høy. "Å velge miljøvennlig koster mer. Det er dessverre mange osm ikke er villig til å betale den merkostnaden, sier salgssjefen i Unibuss.
Det spørs om dette opplegget gir den store SV-gevinsten.

Ifølge Dagsavisen skal bussen en gang tilhørt The Cumshots, et norsk death 'n' roll-band, startet i 1999 av blant annet Kristopher Schau. Bandet ble kjent for sine voldsomme liveopptredener, ikke minst et sexstunt under en Quart-festival.

Sitater
SV står i den ulykksalige posisjon å bli nederlagsdømt samtidig som partiet i virkeligheten har hatt eventyrlig suksess. I løpet av seks år i regjering har SV oppnådd langt flere politiske resultater enn hva partiet klarte i de 30 foregående årene. Miljøpartiet SV møter Aps oljesmurte kraftsosialisme på den ene siden, og Sps hardnakkete naturbrukssyn på den andre.
Kato Nykvist, pol.red. Nationen

Selvsagt skal folkevalgte politikere ta beslutningene om skolens utvikling. Men de politiske beslutningene bør ha et mer solid faglig ståsted enn det de så langt har hatt. Det bare bør være et statistisk representativt utvalg av elever som tar prøvene på de utvalgte trinnene. Ressursene kan isteden brukes til en så grundig kvalitetssikring som mulig av prøvene, og til forskningsmessig oppfølging av dem. Dessverre har interessen for rangeringer sørget for at det har blitt mye mindre oppmerksomhet rundt en helt annen – og faglig sett mye viktigere – bruk av de nasjonale prøvene.
Kjell Lars Berge, professor

Selv om Sp sitter ved makten og Norge aldri har brukt mer penger på distriktspolitikk, klarer ikke utkantkommuner å holde på ungdommen. Det er det mest forsømte temaet i den nasjonale, politiske debatten. Bent Høie, nestleder i Høyre

Høyre har større frihet enn Sp selv til å føre Senterparti-politikk. Erna Solberg og hennes folk kan bruke hardere skyts. Når Navarsete og lokale senterpartitopper skylder på sentralmakta, skyter de på regjeringen de selv representerer . Drude Beer, Nationen

Rødskjæret og grønnskjæret til regjeringen er tydelig målt mot den norske høyresida, men ikke målt mot de samfunnsutfordringene vi står overfor. Dessuten: både rød og grønn politikk har svak foranking i det største regjeringspartiet.
Dag Seierstad, SV

Notert
Venstre-politiker Anne Margrethe Larsen (stortingsrepr. 2005-2009) fra Flekkefjord, vil ha oppdatert trafikktelling på E39. I ett døgn skal hun sitte på en stol og telle biler og trailere. Hun mener det må et større engasjement knyttet til utbygging og sikring av E39 gjennom Flekkefjord. «Dette er på mange måter livsnerven gjennom Agder»

Kåre Brøste (85) møtte som kommunestyrerepresentant for første gang i 1952, i Rauma i Romsdal.. Nå stiller han til valg for Ap igjen, forteller politikk.no. «Det var viktig å skaffe arbeidsplasser til folk. Det er jo grunnlaget for at et samfunn skal vokse. Elektrisk energi produsert av rent vann har vært grunnleggende for min politiske holdning.»

Det er vanskelig for folk utenfra å se hvor sterke Ap er i Årdal, forteller journalist Jan Egil Fimreite. «For flere år siden husker jeg at en ung, nyvalgt jente i Ap ble fysisk dratt rett ned igjen på stolen av en gammel ringrev da hun skulle til å reise seg i kommunestyret og stemme imot sine egne.»
.
I koma som Høyre-velger, ble vekket av venstresiden. Overskrift i Sandefjords Blad
«Det er ikke mulig for Siv Jensen å bli statsminister i Norge etter denne sommeren», mener SV-leder Kristin Halvorsen og slår inn vidåpne dører. Har noen i andre partier vurdert muligheten i det hele tatt? Men har man en Plan B så følger man den.

Halvparten av de spurte i en ny meningsmåling er for kommunesammenslåing, mens 30 prosent er imot. Folk er mer i tvil når de blir spurt om de vil slås sammen med nabokommunen. Ikke overraskende, jo nærmere norske velgere kommer praksis, dess mer fjerner de seg fra teorien, jfr, miljøspørsmål.

Fra twitter
Anders Langes parti for billigere brus, chips og godteri i kantina. Og ingen lekser. Og klassetur til London + lengre sommerferie Sven Sundet

Hvordan er det sosialt av regjeringen å gjøre privatskoler så dyre at kun rike kan bruke dem? Erik Dale
Har hørt Carl I. Hagen tale foran ca 30 tilhørere. Stor kontrast til talene på 80-tallet Kjetil Løset

Ferdig med stand for FrP. Steikt vafler som ville fått enhver bedehusfrue til å sikle i sjalusi. Kyle Finnesand

Hvordan kan regjeringen ha målsettinger for eldreomsorgen når det er kommunene som styrer dette i sine egne budsjetter – bortsett fra tilskuddet til bygningene? Frank Aarebrot


Høyre og Frp har bygget en Berlinmur mellom ansatte og pasienter. Rødt, Oslo
Nå har du muligheten til å skrive hva du tror Jesus ville gjort på Stortinget. Dette er et viktig spørsmål å stille. Jarle Haugland, daglig leder i Familie & Medier

Kan SV overbevise tvilerne?

SV er kommet i en problematisk situasjon, men det er ikke noe nytt de siste 25 årene sett under ett. Målingene viser at det er langt igjen til resultatet fra 2007, og ved det valget ble SV halvert i forhold til 2003. Går det slik prognosene nå antyder kan partiet miste 150-200 av sine 554 representanter i kommunestyrene.

SVs valgresultater har gått i bølger, men på 2000-tallet har nedgangen vært tydelig. Tallene ved kommunevalgene har alltid fulgt riksoppslutningen, og fra 1987 er de slik: 5.5 – 11.6 – 6.0 – 7.8 – 12.4 – 6.2.

Tilbakegangen skyldes ikke lokal innsats , den er en ren refleks av en nasjonal trend. Det er ikke slik av SV-gruppa i Stavanger har gjort noen dårlig innsats, slik jeg vurderer det etter å ha være bystyremedlem i fire år. Sammen med Frp er de i opposisjon mot storkoalisjonen av borgerlige og Ap, og har markert seg så godt det er mulig i en slik situasjon.

Jeg ser SV-tallene mest som et uttrykk for at man har stått på gamle standpunkter og løsninger som etter hvert ikke har den samme appell. Dernest er det åpenbart at i regjeringsposisjon har ikke partiet klart å få frem at partiet i noen sammenhenger har betydd en positiv forskjell, særlig i miljøspørsmål. Dels reagerer velgernes på det som de oppfatter som dårlig innsats på nasjonalt plan, dels har partiet manglende evne til å begeistre nye velgere. Prognosene fra skolevalget viser dettet. For ti år siden var SV klart størst med støtte fra 23,5 prosent av skoleelevene. Siden den gang har oppslutningen gradvis gått nedover til 21,5 prosent i 2003, 16,6 prosent i 2005 og 10,8 prosent for to år siden

SV har vist at det er regjeringsdyktig, men det har sin pris for et lite parti. Ap spiser SV-velgere. Opposisjonsretorikken har hatt en barskt møte med regjeringshverdagen. Trolig har SV relativt flere utålmodige – og taleføre - velgere enn andre partier, og på SV-standen i Stavanger har de hørt bemerkninger som «for å straffe SV stemmer vi Rødt».

Antagelig har holdningene til Afghanistan og Libya jaget støttespillere i det gamle fredspartiet opp på gjerdet. Skal situasjonen endres, må de komme ned igjen. Det er mer å tjene på det enn på å prøve å vunne nye velgere i sluttfasen, og stuntet med valgbussen er vel også et tegn på at partiledelsen tenker slik.

Natteravnene har et slagord som heter "Vi var der da det ikke skjedde". Nestleder Bård Vegar Solhjell forsikrer at «det er ikke SVs slagord i valgkampinnspurten». Men litt for ofte kan det høres det slik ut.

SV kan nok klare å løfte seg litt og se 5-tallet hvis partiet sannsynliggjør at det har utgjort "en forskjell" både i miljø og Libya og enkelte andre saker, og at det er bedre å være innenfor og få gjort noe enn å stå på en haug utenfor og vifte med et rent flagg som ikke enses der krigen føres.

Valgdagbok (XXI): Opp av sofaen

Målinger
TV2-måling i går (forskjell fra 2007 i parentes): Ap 31.3 (+ 1,7), H 25.4 ( + 6.1), Frp 13.4 ( -4.1), SV 4.2 ( -2.0), Sp 6.5 (-1.5), KrF 6.5 (+0.1), V 7.6 (+1.7), R 1.3 (-0.9) Andre 3.9 (-1.4). Blant andre
Kristiansand: Ap +3, H +1, Frp -3, Sp -1, KrF -2, V +1, R +1,
Bergen: Ap +2, H +9, Frp -6, SV -2, Sp -1, KrF -2
Arendal: Ap -3, H +5, Frp -2, Sp -1, Andre +1
Notodden: H +2, V +2, KrF +1
Sarpsborg Ap -4, H +2, SV -1, Sp -1,
Hå: Ap +1, H +2, Sp -1, V +1, Andre -3
Løten: Ap +1, H +1, Frp +1, SV -1, Sp -2, V +1, Andre -1
Oppland fylke: H +2, Frp -1, SV +1, Sp -2., Andre -2

Skolevalget
I kveld kommer de offisielle resultatene for skolevalget 2011. TV2-prognose etter 25.000 stemmer:
Ap 30 (+7), H 21 (+5), Frp 18 (-6), V 7 (+1), KrF 6, Sp 6, SV 6 (-4), R 3 (-2), Andre 5.
www.forstegangsvelgeren har denne oppslutningen blant de som har stemt: SV 18 pst, V 17, H 15, Ap 14, Frp 14, Rødt 8, Sp 6, KrF 6, De Grønne 1

Sofavelgere
Aftenpostens velgerpanel – som følger de samme velgerne over tid – spår fremgang for Venstre og KrF på mandag. 483.000 har skiftet parti siden juni. 342.000 velgere som i juni ikke visste hvilket parti de skulle stemme på, har nå bestemt seg. 135.000 har inntatt sofaen siden juni. Ap har en nettoøkning på 108.00, halvparten sofavelgere, halvparten fra Sp og SV. Høyre får pluss 75.000. to av tre fra sofaen, resten fra Frp. Venstre får netto 38.000 og KrF 42.000, nesten alle fra «vet ikke» i juni. Frp mister 42.000, nesten alle til H og Ap. SV gaper 30.000 og lekker mest til Ap. Sp får 20.000 fra sofaen, men avgir like mye til Ap.

11 prosent har ennå ikke bestemt seg.

Hvor mange av partiene velgere fra 2009 har funnet et nytt parti eller satt seg på gjerdet? På politikk.no ligger prosenttall:
Gått over til annet parti: : H 7 , Ap 14, SV 34, Sp 20, V 25. KrF 25, Frp 25.
Sitter på gjerdet: H 10, Ap: 11 SV 16, Sp 21, V 5, KrF 5, Frp 13

Størst er altså stabiliteten i H, der 83 av 100 har fulgt med siden 2009-valget. KrF og V synes å ha få gamle velgere å hente inn i partivarmen igjen,"deres muligheter ligger først og fremst i nye velgere og overganger».

Sterke sykehus-utslag
Sykehussaken i Nordfjord gir sterke utslag i Eid kommune. På en måling for Fjordabladet får Venstre. 41.4 pst (+ 29.3) og går frem fra 3 til 12 representanter, mens Ap opplever et ras fra Ap 6,2 (-20,3) og fra 8 til 2 representanter og Sp 14,3 (-8.3). Det siste regjeringspartiet SV slipper lettere unna. «Frå Alfred Bjørlo vart lansert som partiet sin ordførarkandidat, har han opptredd som ein klar ordførarkandidat. Ikkje minst har hans engasjement i sjukehussaka, hans engasjement i høve næringsutvikling i regionen og skule, kultur og oppvekstvilkår vore klar og eintydig», sier lederen i Eid Venstre, Gunvald Ludvigsen, stortingsrepr. 2005 – 2009.

Bjørlos innsats i Folkemøtet på TV i går har neppe svekket hans posisjon i hjemkommunen. Sterkeste replikk: «Når jeg hører deg, statsminister, snakke om fødetilbudet i Nordfjordeid, er jeg frista til å si det samme som noen sa til helseministeren: Du vet ikke hva du snakker om.»

Under tv-sendingen kom en måling som meningsmåling kåret Ap til det partiet som i helsepolitikken har «størst tillit» i hjemdistriktet til norske velgere, 31 pst. Høyre fikk 24 og Frp 9.

Eiendomsskatten
De fleste sier nei til eiendomsskatt i en ny landsdekkende måling. Samtidig viser en annen undersøkelse at velgerne ikke straffer partiene som innfører den, skriver Nationen. I 2011 regner Statistisk sentralbyrå med at 7100 millioner kroner kommer til å strømme inn til de 314 kommunene som har innført eiendomsskatt.

En undersøkelse fra UiO sier at støtten for venstrepartiene er høyere i kommuner der slike skatter er blitt innført enn i andre kommuner. Det er ingen tegn på at partier som er for skatt blir straffet.I en VG-måling i går gikk Ap kraftig tilbake, og 32,1 prosent av Aps egne velgere fra 2007 oppgir at deres tillit til partiet sank som følge av løftebruddet. Avisen målte også at Frp i Fredrikstad har gått ned fra 321 til 19 pst. Frp-ordføreren lovet å fjerne eiendomsskatten, men klarte det ikke.

Bygdelistene
Fem prosent av velgerne stemmer på uavhengige valglister. På landsplan er det 200 lister som kjemper for småbygder og særinteresser, melder nrk.no. I Volda frykter folk på sørsida at de vil havne i en bakevje når Kvivsvegen åpner. For dem er det viktig å verne om Stigedalen som stamveg og ferja mellom Folkestad og Volda, derfor er Ferjelista etablert .

"Som ordfører for en bygdeliste har du friheten til å være sosialdemokrat når det gjelder forvaltning av naturressurser og helse og omsorg. Du kan være litt Høyremann når det gjelder næringsutvikling, og du kan være litegrann Frp’er når det gjelder bompenger. Ellers kan du konsentrere deg om å gjøre det beste for det lokalsamfunnet som du lever i. Gunnar Hoff Lysholm, Orkdal til NRK.no.


Notert
En ROBEK-kommune på grunn av dårlig økonomi er satt under administrasjon og trenger fylkesmannens godkjennelse for sine budsjetter.) Per 14. juli var det registrert 52 ROBEK-kommuner i Norge, blant dem byene Kristiansand Narvik, Haugesund.

Norges Naturvernforbund gir Tromsø terningkast to, og mener byen er den dårligste blant landets største byer når det kommer til miljøvennlig transport.

Sp mener at et sterkere forsvar i Indre Troms vil føre til at flere offiserer vil bosette seg i fylket.

Helge Solvang (98) og Madelen Nordhus (17) vil begge inn i kommunestyret i Balsfjord kommune.

Med 200 nedlagte skoler på kun fire år, krever Utdanningsforbundet at kommunene fratas ansvar for grunnskolene: "Det bør være likt over hele landet".

Mens 51 prosent av mennene vil stemme på Høyre eller Frp, er det bare 36 prosent av kvinnene som vil gi stemmen sin til disse to partiene, skriver Nationen. Valgforsker ved Universitetet i Bergen, Elisabeth Iversflaten, sier at tendensen er at kvinner er mer opptatte av saker som venstresiden betrakter som sine, som helse, velferd, miljø og nærmiljø. Mennene er på den annen side mer opptatt av typiske høyrefløysaker som innvandring, skatt og næringspolitikk.

Sitater
Fabian Stang hadde en samlende rolle etter 22 juli, men politisk er ordføreren i Oslo lite annet enn et tomt skall. Eskil Pedersen, leder AUF

Du kan ikke si til en dame når fødselen er i gang at knip igjen, du skal til et annet sykehus!
Siv Jensen

Vi må demokratisere sykehusene, så de ansvarlige kan kastes ved valg. Bård Vegar Solhjell, SV

Navarsete overtok tronen som landets sinteste politiker, og det er bra for meg. Siv Jensen

Samhandlingsreformen er god Venstre-politikk. Det er å flytte makt fra stat til kommune.
Alfred Bjørlo

Fra twitter
Debatten på TV2 er gøy. Stoltenberg må forsvare innsparinger, fordi offentlige må spare midler. Resten vinner debatten, fordi de vil sløse. Sindre Bjellås

Bra at lokalpolitikere er ute for å oppleve hverdagen, men litt beskjedenhet ville gjort seg når man dukker opp som natteravn i valgkamp. Dag Ivar Jøsang

Hvis politikerne jobbet like hardt mellom valgene som i valgkampen, trengte de ikke jobbe så hardt i valgkampen Knut H. Johannessen

Er det litt på kanten at Ap har en reklamefilm med såpass mye roser og levende lys? Kjetil H.Dahle

Valgvake: kl 20:Valgkampen har gått strålende, kl 21:Styreslitasje, kl 22: Vi venter på byene, kl 23: Budskapet har ikke nådd fram Morten Fimland

Overhørt på bussen: "A: Stemmer du Ap? B: Selvfølgelig! Jeg er jo norsk". Lover godt foran valget K.A. Gjerde

Interessant hvordan høyresiden i Oslo fører valgkamp som om de er i opposisjon, til tross for nærmest uavbrutt makt siden 70-tallet. Øyvind Vasaasen

Ved stortingsvalget 2009, trakk jeg lodd. 3 V-sedler, 2 SV-sedler og 1 Ap-seddel (siste var tabbe). Straks kommer tentativ plan for i år. Frank Rossavik

Hvis du spør Navarsete om hva meningen med livet er, vil hun hevde at det er opp til lokaldemokratiet å bestemme. Steffen Handal

Navarsete sammenligner kulturhus med skitrekk. Heia Norges regjering. Nicolai Oseid Lyche

Tenner lys for kristne, konservative menn som nå tvinges vekk fra kjøkkenbenken og ut i arbeidslivet.Eva, Bergen

FrP foreslår å fjerne velferdsgoder for innvandrere, men det er SV+AP som faktisk gjør det i praksis. Øivind Segrov

Den som bruker tid med barnet er den som oppdrar det. SV mener at det offentlige er best i stand å oppdra 2 åringene. Geir Olav Drabløs

Aldri før har så mange hatt så mye å hente på å la være å uttale seg. Miriam H. Skilbred

Jeg prøver å unngå å gi stemmen min til "vi vet best og dersom du ikke vil så skal du"-partier. Asle Helseth

Mot urinlekkasjer har vi både piller og bind. Budsjettlekkasjer er det verre med. Sveinung Stensland

Alle dere med stemmerett i Bergen: Håper dere stemmer på det partiet som vil gå inn for litt mindre regn i denne by Stian Thelen

Mens vi venter på Jens

«Det er lett når de er godt samlet, men det er tungt å bære sprikende staur”, lyder arven fra statsminister (1965-1971) Per Borten . I norsk klimapolitikk er det mange staur. Barnebarnet Ola Borten Moe synes mest opptatt av Aps til dels mange gamle og utslitte , og overser at miljøbevegelsen trekker bæreren i ermet og forlanger nye. Nå har han tvert imot - fullt klar over at den som definerer virkeligheten har vunnet mye av slaget - yppet til kamp om agendaen i miljø og energidebatten.

For en som har prøve å følge energidebatten noen år, er det fantastisk å høre at det er «altfor få som altfor lenge har fått lov til å definere vårt verdensbilde rundt disse spørsmålene». SV, Venstre og delvis KrF har sammen med mye faglig ekspertise kjempet mot overmakten i de andre partiene og næringslivet, makter og myndigheter.

For hver ny olje- og energiminister har jeg håpet på en drivkraft i arbeidet for å utmeisle en energi-, miljø-, naturvern- og klimapolitikk som henger sammen. Sørge for at vi ikke blir nasjonen som gir oss ut for å være brannmenn som samtidig sprøyter med bensin.
De kvinnelige energistatsrådenefra Sp viste positive takter. Men når jeg hører Ola Borten Moe er det som et ekko av argumenter Sp for noen år siden sterkt kritiserte Frp for.

Klimameldingen representerer en avansert form for staurbæring. Miljøminister Erik Solheim regner med at dragkampen innad i Regjeringen om innholdet i stortingsmeldingen vil bli «svært hard». I tillegg har Roar Flåthen gjort det klart at LO har sine åpenbare interesser.

Nå skal man bort fra de store, innholdsløse ordene over til detaljer om hvor kuttene kommer og hvordan og når det skal kuttes. Departementene spiller miljø-svarteper. Hvert enkelt departement arbeider for å få en minst mulig andel av klimagasskuttene innenfor sin sektor.

Hva er viktig? Statlige ordninger som stimulerer kommunene til utslippskutt og til å føre en arealpolitikk som reduserer transportbehovet. Langt bedre kollektiv trafikk. Mindre energibruk i boliger. Tiltak for å spise mindre kjøtt og spare landbruket for produksjon som fremmer utslipp. helhetlige lavenergiløsninger. Stimuleringsbidrag for satsing på sykkel i byer og tettsteder.

Kan vi få en oppjustert Eierskapsmelding som sier at en eier har et etisk ansvar? Er Statoil i tjæresanden, er også Norge der.

Eldreomsorgen, bompenger, nasjonale prøver og eiendomsskatt har stått svært sentralt i valgkampens første fase? Men debattene går på autopilot. Hvor er sakene som kan engasjere den ungdommen som fikk økt politisk interesse etter 22.07? Miljø og kollektivtrafikk, kultur?

Samuel Becketts skuespill «Mens vi venter på Godot» utløser et eksistensielt spørsmål: Hva venter man egentlig på når man stadig utsetter å ta livets dypere muligheter på alvor?

Vi venter intenst på klimameldingen. Det haster. Stundom gjøres det størst feil ved ikke å handle. Mye venter på avklaring. Er for eksempel ikke klimaforliket mer verdt enn eldregarantien?

Men aller mest: Vi venter på Jens Stoltenberg.

Statsministeren har fått en betydelig stor politisk kapital etter sin håndtering av 22.07. Han mottas som en popstjerne av de unge, og han fortjener rosen. Men utfordringene venter, og Stoltenbergs store oppgave er å ta lederskap også her. Skjære igjennom alle sektorinteresser. Bruke all sin til dels nyvunne autoritet og pedagogiske evner til å forklare oss nødvendigheten av å få gjennomført Soria Moria 2: «En skjerping av Norges klimamål slik at de tilsvarer kutt i utslippene på 40 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå, dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser.»

Statsministeren sier at «Vi er egentlig enige om veldig mye». Det gjelder ikke klimapolitikken. Ikke ennå. Men kanskje hvis han tar et samlende og fremtidsrettet grep, definerer virkeligheten , og lytter mye mer til Erik Solheim enn til Ola Borten Moe.

(Kommentar i Klassekampen lørdag 3.september)

Valgdagbok (XX): Ingen gode på skole?

De siste meningsmålingene som antyder hvor valgvinden blåser i de enkelte kommuner viser at Ap og H gjør det særlig bra i de store kommunene, mens det varierer mer i de mindre.
Trondheim: Ap -9. H +1, Frp -5, SV -4 (færre representanter)
Bergen: Ap +3, H +9, Frp -7, SV -1, Sp -2, KrF -1, R -1,
Stavanger: Ap + 4, H +1, Frp -2, SV -1, KrF -1, V -1, R -1, A +1
Tromsø: Ap -3, H +7, Frp - 1, SV -1, KrF -1, V -1, R -1, Andre +1
Lillehammer: Ap -1, H +3, Frp -1, SV -1, V +1, R +1, Andre -2
Fredrikstad: Ap + 6, H +4, Frp -7, Sp -1, KrF -1, Andre -1
Voss: Ap -2, H +3, Frp -1, Sp -2, V +2
Hurdal: Ap -1, H -1, V +2
Nord-Aurdal: Ap +1, H +1, Frp -1, KrF -1, Sp -1. V +1
Nittedal: H +2, Sp -1, Andre -1
Midtre Gauldal: H +1, Sv -1, Sp -1
Telemark fylke: Ap +1, H +2, Frp -1, R -1, Sp-1
Ullensaker: H +2, Frp -2, V +1, Andre -1
Tjøme: KrF + 1, V + 1, Andre -2
(Alle tallene fra pollofpolls.no)

B-gjengens plan B
SV har satt i gang sin annonserte plan B, surstofftilførsel tilsatt endret kontantstøtte og færre prøver og rapporter i skolen med sikte på å øke energien frem til valget, alt brakt ut til velgerne via en gammel rockebuss. Jeg kommenterer på min blogg

Statistikk og prestisje i skolen
Skolepolitikk har stått sentralt i denne valgkampen, ikke minst spørsmålet om målinger, nasjonale prøver og tidsbruk. Magnus E. Marsdal, forsker i , Manifest senter for samfunnsanalyse, vakte oppsikt med boken «Kunnskapsbløffen». En undersøkelse blant 1000 lærere i Utdanningsforbundet viste at på landsbasis svarer 45 prosent at de er blitt pålagt av ledelsen å drille elevene frem mot nasjonale prøver, i Oslo er tallet 71. Lærerne sier at rektorene opplever et knallhardt press for å holde fasaden blank og levere pene tall oppover i systemet. En ansatt som ikke våget å sende et dårlig testresultat oppover i systemet, skrev rett og slett et penere tall.

Marsdal er en kjent samfunnsdebattant på venstresiden, men det er interessant når han i en kronikk i Aftenposten konkluderer med at han ser intet parti å anbefale i skolepolitikken: «Dette handler ikke om partipolitikk, men noe større. om foreldre krever vi en skole der barnets utvikling alltid er et mål i seg selv, aldri et middel for voksne menneskers mer og mindre egennyttige mål».

I Oslo er det innført syv obligatoriske tester ut over de nasjonale prøvene – 12 for 1. – 10 klasse og to i videregående skole. Byrådet i Oslo vil innføre enda flere tester og prøver. «Det er viktig at lærerne har tid nok til elevene, og at det ikke innføres tester som skal brukes til meningsløse rangeringer mellom skolene», sier undervisningsminister Kristin Halvorsen. Hun mener at norske kommuner må ta mye av ansvaret for at lærernes tid går bort til papirarbeid. Hun vil innføre tiltak som skal gi lærerne mer tid til elever og undervisning, ett av dem er å kutte ut 52000 halvårsrapporter som skrives i forbindelse med elever som får spesialundervisning.

En undersøkelse viser at 9 av 10 lærere mener det er blitt mer byråkrati i skolen de siste årene, med Kristin Halvorsen som Kunnskapsminister.

Kryss for kvinner
25 prosent av politikerne blir valgt inn på grunn av personlige stemmer fra velgerne, og de fleste som velges inn med personstemmer, er menn. Forskere har beregnet at kvinneandelen ved forrige kommunevalg ville ha steget til 42,3 prosent i 2007 hvis man ikke hadde talt med personstemmene. I stedet landet valgresultatet på 37,5 prosent kvinne. mistet vi rundt 500 kvinnelige lokalpolitikere fordi velgerne ikke var like rause med personstemmer til kvinnene som til mennene

Navarsete på tilskuerplass
Ola Borten Moe fører et iherdig todagers felttog gjennom alle mediekanaler. Det blir som når katolikker utfordrer paven og taler Roma og den rette lære midt imot. Statsråden opptrer som kjetter, og blir straks lyst i bann. Er dette noe Sp vil tjene på, eller kjører statsråden - og nestlederen - partiet inn i en ørkesløs indre krangel?Sp gjennomfører en ideologisk u-sving, intet mindre. Hele denne prosessen er satt i gang med partilederen Liv Signe Navarsete på tilskuerplass, også i denne saken. I denne valgkampen gjør Navarsete sikkert en kjempejobb med å selge Sps budskap ute i kommunene. Men i den rikspolitiske valgkampen består hennes mest omtalte innsats i lanseringen av en bok om motmakt - som andre har skrevet. Dette altså mens partiets nestleder bedriver politikk så det suser. Og styrker sin rolle som kronprins.
Erling Kjekstad i Nationen

Flere eldre i små kommuner
Selv om Sp sitter i regjeringen og Norge aldri har brukt mer penger, har antallet innbyggere mellom 20 og 40 år i Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane, Oppland og Hedmark falt med mellom 10 og 20 prosent de siste 10 årene Samtidig med utflyttingen av unge har andelen eldre innbyggere vokst i mange, små kommuner.

Forgubbingen i deler av Norge skyldes hovedsakelig at unge mennesker ikke flytter tilbake til sine hjemkommuner etter å ha reist ut for å ta utdannelse, ifølge tall fra NyAnalyse I de store bykommunene utgjør befolkningen over 60 år nå 18 prosent, mens andelen er nesten ti prosent høyere i landets minste kommuner – og det er før eldrebølgen rammer Distrikts-Norge.

Sitater
Jeg har gjennomført mer Venstrepolitikk på to år som fylkesmann, enn andre gjør på ti. Lars Sponheim

Jens Stoltenberg bør snakke godt med Knut Arild Hareide i tida fremover. Arne Strand, Dagsavisen

Det er ikke så mange grensesteiner igjen som forteller velgerne om de store forskjellene. Hverken i asylpolitikken eller i forhold til Nato-medlemsskap er det noen tydelig ulikhet.
Frank Rossavik, SV-historiker

Kjenner stor frustrasjon. Etter å ha vært på møte med nok en institusjon som står i fare for nedleggelse pga anbudssystemet! Hvordan beholde kompetanse?
Dagrun Eriksen, KrF

Eg skulle ynskje Lysbakken kunne manne seg opp og fjerne heile støtteordninga først som sist. Det er og blir grunnleggjande absurd at småbarnsfamiliar - ei av dei mest høglytte og skattesubsidierte gruppene i Noreg - skal kompenserast for å ikkje nytte seg av eit frivillig velferdstilbod.»
Sveinung Rotevatn, UV

Motstand mot kontantstøtten har aldri vært noen vinnersak for SV. Derimot er det en utmerket sak for KrF, som nå har fått servert en gavepakke. Svein Tore Martinsen

Notert
De fire siste valgene Venstre hatt mellom 30 og 40 prosent oppslutning på Smøla. Grunnen er partiets ordfører Iver Nordseth. Han kom inn i kommunepolitikken for første gang for 28 år siden, og har vært ordfører i 20 år. Nå gir han seg.

Lederen av kommunal og forvaltningskomiteen, Heikki Holmås, er på vei ut for å besøke Utsira. Stortingsrepresentanten har vært innom alle landets 430 kommuner. Siste stopp er Utsira utenfor Haugesund –med 215 innbyggere. «Drar dere til fastlandet for å kline?» spør han elevrådsformann Vebjørn Botn

Norge har absolutt behov for et parti som Venstre. Det mener hele 67% av Venstres medlemmer i en ny undersøkelse. Burde ikke alle medlemmene mene det?

På Tynset vil Høyre stemme for at SV får beholde ordføreren etter valget.

Fra twitter
SV-Kristin har leid en turnebuss. Hadde ikke en livbåt vært et bedre valg? Per Helge Måseide.

Nei, men SV då? Fann de ikkje anna buss enn denne, eit gammalt vrak som spyr ut meir "skit" på ei veke enn ein moderne buss gjer på eit år? Rune Mikal Hetle

Kristin skal ut på landeveien med en rockebuss. Skulle nesten tro hun het Desperados til etternavn og var tanten til Emanuel. Thomas NW-S

Fagforbundet mobber egne medlemmer som gjør en kjempejobb for eldre på private sykehjem. Det er måten å vinne valg på! Heidi Nordby Lunde

Fredag: Jens Stoltenberg i hjelm og åpner togstrekning til Asker. Lørdag: togene står. Hans Kristian

SV tror konstantstøttefjerning skal reise kjerringa. Tviler på det. Kan i beste fall få henne over i stabilt sideleie. Knut H. Johannessen

Er mer spent på andre budsjettlekasjer som kommer før valget. Og kommer de ikke, så blir det vel nei. Karen Anne Kjendlie

Virker ikke spesielt lovende når Sandnes AP lover kvalitet i skolen, men bommer grovt på helt grunnleggende staveregler i annonsen Håkon Block Vagle

Navarsete har lært leksa, og går fra "du veit ikkje ka du snakka om" til "pølsevev". Steffen Tronstad

Jeg er stort sett enig med Høyre, men jeg bor i et nabolag hvor man leser mange bøker og bretter melkekartonger. Derfor er Venstre et nyttig parti for meg. Siri Markegård.

I åtte år har ungdommen i Stranda venta på ein plass å stå på rullebrett. Vi meinte kjellaren i Kaihuset var perfekt. I staden valde kommunen å bruke det til lagringsplass for rullestolar. Sebastian Næss til nrk.no