Kommunikasjonssjef i NHO Reiseliv, Kristin Gyldenskog, er i Aftenposten i dag redd for at færre skjenketimer skal redusere det fantastiske Norge som åpenbares sent på natten/tidlig på morgenen: ølglass knuses i ansikter, personran, oppgjør som ligner hverken på boksing eller bryting med mer uhemmet fristil, der blodbankene kunne tilføres store mengder neseblod, der det ikke bare er hallingdølens kniv som satt løst i hans slir, stundom ei heller skytevåpen = legevaktene må gå på høygir.
Kultur og opplevelse, synes NHO.
Det er ikke turistene som ferdes gatelangs i bygatene i 2-3-4 tiden. Ikke de kulturinteresserte som skal hente inntrykk til berikelse for sjelen. Snarere ser vel mange turister nattescenariene i større norske byer som minusopplevelser
Kommunikasjonssjef Gyldenskogs bekymring skyldes at det for første gang er kommet en vitenskapelig forskningsundersøkelse om alkolhol, åpningstider og voldsbruk. Konklusjonen er entydig: Færre skjenketimer = mindre vold. Antall voldstilfeller ville gått ned dersom utestedene stengte tidligere.
NHO-talskvinnen har ikke sett rapporten. Det synes da heller ikke nødvendig. For Kristin Gyldenskog har derimot sett i sin krystallkule: «Nå har helseminister Strøm-Erichsen fått en konklusjon som passer både henne og justisminister Knut Storberget, som for øvrig er Norges mest kjente avholdsmann». Underforstått: Styrt forskning.
Verdig en viktig organisasjon i norsk samfunnsliv som NHO?
Fantastisk.
I stedet for vulgæragitasjon kunne Kristin Gyldenskog heller ta et kurs hos Petter Nome, direktør, men først og fremst kommunikator i Bryggeri-og drikkevareforeningen. Han skriver i Aftenposten i dag på vegne av sin bransje om alkoholreklame, og gjør det på en så – jeg hadde nær skrevet edruelig – saklig måte at han er verd å lytte til.
Regjeringen vil nå vurdere om kranene skal stenges tidligere.
Min foreløpige antagelse er at problemene med skjenketider utløser så mye lobbying, næringspress, opphissede ytringer og politikerfrykt for stemmetap - så mye dersom, hvis, såfremt, i fall - at resultatet blir status quo. Ledsaget av vakre ord, særlig fra partier som stemmer imot, om holdningskampanjer (hørt om noen slik kampanje som har betydd noe som helst unntatt for annonseavdelinger og reklamebyråer?). Ledsaget av hyklerske ønsker om mer forskning, som om vi ikke vet mer enn nok allerede.
Politikere i stat og kommune er bekymret over økende voldsutøvelse, samtidig velsigner de en stadig økende alhoholliberalisering. De som ikke vil se, strør rundt seg med floskler om å «lære å drikke med kultur» og om «nei til restriksjoner, ja til holdningsendring» - uten at man legger to flasker i kors i praksis.
Bruk av alkohol i samfunnet øker misbruket. Drikker du alkohol, øker sannsynligheten 13 ganger for at du skal utøve vold. Og det er overhyppighet av vold i og rundt skjenkesteder.
Alkohol er ansvarlig for minst to av tre registrerte voldstilfeller i Norge, særlig uprovosert vold.
Folk er nå mer ute på byen i den mest kritiske perioden i forhold til fylleskader, og skjenkestedenes sosiale kontroll er ikke alltid god nok. Fyll på restauranter og utesteder skaper 5-10 ganger så mye vold som hjemmefyll.
Det store problemet med alkoholkonsum er at berusede personer treffer på folk de ikke kjenner til, på en tid av døgnet da kollektivtrafikken har sluttet å gå og politiet har redusert kapasitet.
Med et stadig mer upersonlig og krevende samfunn skapes holdninger om at «det gjelder å ta omgivelsene før de tar deg». Alkohol senker toleranseterskelen og bidrar til å slette naturlige sperrer mellom slike tanker og selve voldshandlingene.
Politikerne klager over sterk økning i helseutgiftene, men vil/tør ikke gjøre noe som kan redusere alkoholrelaterte skader og sykdommer. De burde ta et par fredagsnetter på
legevakten.
I tillegg til alle sparte tragedier som deler av volden representerer, vil vi spare penger innen sosialvesenet, helsevesenets og justisvesenets. Som følge av alkoholpolitikk, må staten bruke store summer hver helg for å lønne politifolk som skal forsøke å holde orden på fulle folk ut over natten. Og i tillegg må ytterligere politi- og domstolressurser brukes til etterforskning og straffeforfølgelse. Tenk om politiet heller kunne bruke disse ressursene på all den kriminalitet man i dag ikke har kapasitet til å ta seg av?
Dagens alkoholpolitikk er et misforstått forsøk på å underlegge seg markedskreftenes frie spill. Næringspolitikk er særlig i de større byene blitt viktigere enn sosialpolitikk. Det ser vi ikke minst i NHOs sterke lobbing mot kommunene for å forsøke å forhindre en innstramning.
Kan de rødgrønne med tilslutning av klarsynte i opposisjonen reversere grenser?
Redusere tomt snakk og handlingslammelse?
Jeg frykter repeatknappen og sier med Knappestøperen: «Vi sees ved neste korsvei».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar