torsdag 8. september 2011

Samme gamle leksa

Valgkampen 2011 i fjernsynet har vært forutsigbar, sjelden med nye vinkler, nye tanker. Hvem har for eksempel bestemt at eldreomsorg bare handler om sykehjemsplasser og frie valg? TV-valgkampen har vært preget av velkjente temaer – trygge for både deltakere og programledere. Men en litt større smørbrødliste hadde gitt velgerne bedre beslutningskost.

Det nyeste – og beste, så langt - ved årets tv-sendinger er ungdomslederdebatten torsdag. Velorienterte, veltalende og veloppdragne (de snakket ikke i munnen på hverandre) partiledere, men trist å se at bare en av dem – representanten for KrF- var kvinne. Her scorer de «voksne partiene bedre, med halvparten kvinner, Vi kan trenge en slik debatt også i 2013, men formen kan foredles. Kanskje kan vi da også få frem temaer som har vært omtrent fraværende i den nasjonale delen av årets valgkamp

Hvilke temaer har jeg savnet?

Lokalt selvstyre, demokratisk underskudd

Heller reell debatt om lokalt selvstyre, og overføring av oppgaver fra stat til større kommuner enn unnvikende holdninger ikledd tradisjonelle besvergelser om frivillighet.
Hvilke alternativer har de som vil holde på dagens forvaltningssystem? Er interkommunalt samarbeid et reelt alternativ til kommunesammenslåing? Er det et demokratisk problem at de ofte legger inn andre vekstforutsetninger i sine budsjetter enn deltakerkommunene?

Her på Nord-Jæren er det etablert nesten 80 selskaper og samarbeidsordninger som flytter betydelig makt ut fra de kommunestyresalene. Det kan lett bli en frikobling fra politikken når styrevervene først og fremst består i å ivareta selskapets interesser.

Stadig mer av makten kanaliseres til selskaper der offentligheten har lite eller intet innsyn, lokalt eksempelvis energi- og kommunikasjonsselskapet Lyse, Forus Næringspark, Kino 1 og Stavangerregionen havn. Seniorforsker Arild Farsund ved International Research Institute of Stavanger understreker i den sammenheng at det er viktig å gi mer offentlig tilgang til styrepapirer og saksbehandling en det private selskaper normalt gir. Demokrati gjennom åpenhet kan forhindre mistanke om at ting løses på bakrommet.

Offentlighetsprinsippet
Min eneste lille «seier» i de fire år jeg nå har sittet i bystyret, kom i en debatt som handlet om Stavanger kommunes eierskap i IKS’er og aksjeselskap. Benkeforslag i bystyret oversendes oftest administrasjonen, men denne gang fikk jeg alle med på et vedtak om at i de selskaper der kommunen er eier skal det praktiseres mer offentlighet.

Kommunal og ikke minst fylkeskommunal offentlighet bør settes under lupe. Politikerne må utfordres til grep mot tendensen til å hemmeligholde søkere, opprettholde utvalg og avholde møter som er i strid med kommunelovens ånd og paragrafer.
Det er nedbrytende for samfunnsmoralen når en ordfører forteller til lokalavisen at han stadig vekk bryter Offentlighetsloven. Når en leder sier at «jeg er fullt klar over at vi begår lovbrudd ved ikke å offentliggjøre søkernes navn». Når kommuner unnlater å journalføre e-post i henhold til arkivloven. Når sivilombudsmannen kan slå fast at den rådende holdningen ofte er at mest mulig bør unndras fra offentlighet, og eget skjønn settes over lovens.
Debatten krever konfrontasjon. Her kan lokale eksempler ha allmenn interesse.

480.00 lever i fattigdom

Beregninger antyder at rundt 480. 000 nordmenn lever i fattigdom og at ca 100 000 av disse er barn. Hva kan kommunene gjøre utover å be staten om mer penger?
Vi ser en tydelig utvikling der kommunene legger seg på lave satser, under det Statens institutt for forbruksforskning mener trengs for et nøkternt livsopphold.

Talspersoner for de fattige gir uttrykk for at nivået på økonomisk sosialhjelp er så lavt at det holder folk fast i fattigdom, i stedet for å hjelpe folk ut av fattigdommen. Lave satser for sosialhjelp gir ikke mennesker muligheter og myndighet i eget liv. Størrelsen på sosialhjelpen er avhengig av hvor i landet en bor, og dermed av kommuneøkonomien.

Mens vi venter på at sentrale myndigheter tar ansvar for en slik minstenorm, er det opp til kommunepolitikerne at ikke sosialhjelpen blir en salderingspost i en trang kommuneøkonomi. Skal kanskje all aktivitet i skolen være helt gratis, det vil si at det ikke kreves egenbetaling eller utstyr?

En slik sak har både lokale og statlige aspekter. Kanskje skulle en valgkamp inneholde møter mellom dem som er rammet og de som rammer?

Miljø og klima

En miljø- og klimadebatt om kommunenes ansvar og muligheter burde være en selvfølge. De rår over virkemidler som omfatter 20 prosent av utslippene i Norge. Det er derfor viktig styrke den lokale klimainnsatsen i kommunene. Gå det an å få en debatt om virkemidler, veiprising og rushtidsavgifter, bompenger?

Et klart uttrykk for at kommunene ikke tar klimautfordringene på alvor, finner vi i en fersk undersøkelse gjennomført av Byggenæringens Landsforening blant landets
ordførere og rådmenn. Bare 6 prosent av kommunene stiller krav til miljø og klima når de setter i gang bygg- og anleggsprosjekter. Det er kommuner med under 2000
innbyggere som stiller færrest krav.

Klimagassutslippene fra transportsektoren økt med 22 prosent de siste ti årene, og veitrafikken har stått for den største økningen. Skal vi ha mulighet til å redusere utslippene fra transportsektoren, er vi avhengige av å få flere over fra privatbil til
kollektivtransport. Hvordan stiller partiene seg til lokale virkemidler?
Hvilke partier og kommuner er pådrivere til grep som samlet bidrar til en reduksjon av klimagasser? Ved selv å gå over fra fossil til fornybar energi og drivstoff. Ved å stille strenge klima- og miljøkrav til utbygging og hvor mye energi et hus får bruke. Hva med å forsterke bygningskontrollen slik at energiforbruket blir så lavt som kravene tilsier? Opprette klimafond slik at innbyggerne har mulighet til å redusere energibruken i egne hjem? Gjennomføre energieffektivisering av kommunale bygg, stimulere bruk av nullutslippsteknologi i kollektivtrafikken.

Få fylkesprogram gir inntrykk av kunnskap om sykkelens rolle i dag og potensial i årene fremover som et transportmiddel, særlig i bynære strøk, fordi her er problemene med kø, kork og kaos størst. Norske politikere har dessverre ikke tatt inn over seg det ansvaret de har for å skape transportløsninger som virker

Integrering
Endelig: Integreringsproblematikk i kommunene, lokal folkeavstemning om asylmottak, sosiale ytelser til de som er besluttet utvist men som ikke er reist, ikke kan returneres. Osv.

Generelt: Mediene skal ikke bare ta opp øyeblikkets mest kontroversielle saker. De skal også servere temaer velgerne ikke vet er interessante og viktige før de får dem. Også dette er en del av samfunnsoppdraget.

(Denne kommentaren er den siste av tre valgkommentarer jeg er bedt om å skrive for Minerva
)


Blogglisten

1 kommentar:

  1. BlueHost is definitely one of the best hosting provider for any hosting plans you might require.

    SvarSlett