Petronila Chumpi er kommet fra Peru til Norge og bringer med seg følgende budskap: ”Det er skandaløst. Rike land som Norge har en svært dobbeltmoralsk rolle ute i verden. De kjøper seg fri fra ansvaret ved å late som om de støtter både urfolks rettigheter og bevaring av regnskogen. For samtidig bruker de enorme mengder penger på å ødelegge nettopp disse to tingene”.
En representant for urfolket sier ifra om at Norge tjener penger på industrielle utslipp og lekkasjer av olje og flytende gass, ødeleggelser av land, territorier og naturressurser.
Hun er ikke alene. Det er mange og mangt på klagelisten:
Urfolk i Guatemala – investeringer i selskaper ansvarlig for gruvedrift som fører til store miljøskader, helseproblemer, hudproblemer og hårtap hos barn, sprekker i hus, brønner som tappes).
Urfolk i Brasil - store demninger for gruvedrift kan sette et areal tilsvarende 11.000 fotballbaner under vann og skape avskoging.
Vest-Sahara - investeringer i gjødselseskaper med eksport som er i strid med internasjonale lover ettersom den ikke kommer lokalbefolkningen til gode.
Burma - oljeinvesteringer i prosjekt gjort det mulig for militærjuntaen å starte et ulovlig atomvåpenprogram.
Sudan - eierinteresser i oljeselskaper som skal ha medvirket til krigsforbrytelser i Sudan.
Bredt internasjonalt – investeringer utenlandske spillaktører som Unibet, Betsson og Ladbrokes som alle driver blant annet med nettpoker og gamblingsvirksomhet på nett, ulovlig i Norge.
Osv, osv.
Viktige skogområder i Amazonas, Kongobassenget og Sørøst-Asia får 2,2 milliarder kroner i 2011 fra Norge til bevaring av regnskog.
Viktige skogområder i Amazonas, Kongobassenget og Sørøst-Asia er områder der Oljefondet ved årsskiftet hadde investert 11,2 milliarder kroner i selskaper som anklages for å påføre stor skade på regnskog og urbefolkning.
Det spanske oljeselskapet Repsol forurenser og skaper store problemer for urfolk. Her har oljefondet har investert stort i, 2,8 milliarder kroner - en tidobling siden 2007, da Regnskogfondet først varslet oljefondets etikkråd om saken.
Det siste tall jeg har sett for sparegrisen vår er 2.910 milliarder kroner , nærmere 600.000 for hver innbygger i Norge. Snart runder vi 3000 milliarder. Det er penger vi har tjent på å utvinne og selge olje, og fra det vi har tjent på å investere denne oljeformuen på de globale finansmarkedene. Avgående sjef i Norges Bank, Svein Gjedrem, regner med at sparegrisen er dobbelt så tykk om 10 år. Våre etterkommere vil neppe ha grunn til å spørre som mor Åse: «Hvor er skjeppene med mynt, etter gamle Rasmus Gynt?»
Jeg misunner ikke Etikkrådet når det gjør sine vurderinger og anbefalinger I sparegrisen vår ligger det aksjer i over 8.000 selskaper over hele verden. Norge deltar i et finansolympisk hinderløp med så mange prøvelser at det er umulig å ikke snuble i flere av dem uansett retningslinjer, god vilje og etikkråd.(Jeg har skrevet mer om dette i bloggen "Olje, fond, etikk og ansvar")
Koblingen mellom oljerikdom og det globale fellesgodet klima gir Norge et særskilt ansvar til å bidra i kampen mot fattigdom også med langsiktige investeringer. En kamp mot sparegrisens fedme vil neppe fenge særlig oppslutning. Men vår store Lotto-gevinst (vi har ikke en gang tatt lodd) burde tilsi at vi ikke kan være fornøyd med den ene prosenten som går til bistand, eller hjelp til selvhjelp som det egentlig bør hete og være.
Og – kan vi ikke i det minste motvirke at lokalbefolking og miljø blir sittende med store miljøkostnader påført av selskaper som Oljefondet har vært inne i? Støtte til "fri rettshjelp" vil i slike tilfeller være en god og etisk måte å ivareta interessene til de som får merke kostnadene ved uetisk forretningsdrift. Her har Regjeringa et ansvar for å etablere mekanismer som sikrer at de berørte kan få prøvd sakene sine for nasjonale eller internasjonale retts- og tvisteinstanser.
Aktivt eller passivt – gjennom våre finansielle operasjoner gjennom Oljefondet driver Norge politikk. Det er viktig å erkjenne at vi ikke bare sliter med å leve opp til idealene men også bevisst opptrer med et Janus-ansikt overfor verden. Da bør kanskje de store honnørord og egenerklæringer ikke sitte altfor løst.
Tiltredes
SvarSlett