Høy hastighet - på utbedring

Høy hastighet i utredning av høyhastighetstog – lav hastighet i å gjøre det eksisterende banenett og togstandard bedre. Typisk norsk: Det er kjekkere å sette i gang utredninger og virke handlingskraftig enn å være handlekraftig og sørge for vedlikehold og forbedringer av det opplegg man allerede har og som slett ikke fungerer godt nok. Det er kjekt å klippe snorer, du får ikke de store medieoppslag om du har fått drevet igjennom en helt nødvendig opprustning i en skinnegang eller har forsterket opplegget slik at kjøreledninger ikke så lett faller ned.

Tidens tann tærer uten at de politiske tannlegene setter inn rotfyllinger eller plomber (de broene som bygges skjer helt andre steder). Og så går det som det må, på et tidspunkt er et sammenbrudd så nær at det bare må spas opp midler. Som i veiutbyggingn blir det ofte klatt på klatt, i stedet for å følge den ibsenske formaning om fullt og helt - ikke stykkevis og delt.

Jernbaneverket delte i går ut seks kontrakter for utredning av lyntog - på knappe fire måneder.Norges fremste transportøkonomiske forskningsinstitusjon, TØI, er svært kritisk: ”Lyntog skal gå fort, men tiden man bruker på å utrede om vi skal ha det i Norge bør ikke være for knapp.. Dette kan bli den største investeringen siden Bergensbanen. Dermed bør man ha best mulig beslutningsgrunnlag. Det er en viss fare for at hastverk blir lastverk”.

Utredninger om lyntog vil dessuten måtte bygge på en rekke antagelser om økonomi, passasjergrunnlag Norsk natur og befolkningsgrunnlag er ikke helt som på Kontinentet.
Det kan godt være at Norge skal investere i lyntog den dagen det er trafikkmessig forsvarlig å investere i det; når alle fakta og alternativ er klargjort; og når vi vet og har bestemt oss for hva vi er villige til å ofre for å få investeringspengene på bordet. Regjeringen har ingen Sareptas krukke, selv om den foreløpig smøres godt med olje. Ressurser til å bygge og drifte lyntog har klare alternative bruksmåter – som intensivert forskning bl.a. for å finne frem til nye inntektsmuligheter når petroleumsinntektene minsker, bygging av skoler, sykehus, sykehjem, veier, sykkelstier osv.

”Forelskelse er en vidunderlig, men tidsbegrenset, form for galskap” (Arne Næss). I dag har vi en partner som trass i enkelte svakheter har stått oss transportmessig bi. Før vi blir helt fascinert av lyntogstankens mange ( og i noen sammenhenger svært fornuftige) vyer, må vi ruste opp vår trofaste følgesvenn gjennom mange år. Handling. Forsering av flere dobbeltspor. Krengetog. Gjøre noe med spor som er så svingete og dårlige at vognene ødelegges. Moderne signalanlegg. Ringerikstunnel og Grenlandsbane – og sammenbinding av sistnevnte med Sørlandsbanen. Sørge for at titusener pendlere kan være sikre på at togene går når de skal, at avgangene på mellomdistansene er så mange at de reisende ser seg tjent med alternativene. Oppgradere nettet slik at kjøretiden til Oslo fra Trondheim, Bergen og Stavanger reduseres betydelig. Legge forholdene bedre til rette for næringslivet Kanskje legge Sørlandsbanen der folk vitterlig bor, ikke i ”dalstroka innafor”.

Det partipolitiske Norge synes å boble over av lyntogsbegeistring. Med ett unntak: Fremskrittspartiet. Og i denne saken støtter jeg Frp. Her og nå bør vi konsentrere innsats og oppmerksomhet på konkrete tiltak som vi vet vil styrke næringslivet, skape økt trivsel, gevinst for miljøet. Og gjør det med høy hastighet.