Regjeringens største habitetsproblem gjelder etter min mening ikke først og fremst Navarsete, Riis-Johansen og Meltveit Kleppa, og slett ikke Gahr Støre. Fordi Fiskeridepartementet er uinteressant for de fleste ikke-fagfolk, og dermed lite sexy, har statsråd Lisbet Berg Knudsen, med klare eierinteresser i fiskeri-Norge, sluppet lettvint unna medienes søkelys.
De tre Sp-statsrådene var ikke inhabile på sine respektive områder, selv om Senterpartiet har mottatt store, ulovlige pengebidrag fra Eidsiva Energi og Troms. Det mener Justisdepartementets lovavdeling.
Så enkelt er det ikke, sier opposisjonen. ”Lovavdelingen er ingen objektiv autoritet. Den har til oppgave å ivareta regjeringens interesser” fremholder leder Anders Anundsen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Lovavdelingen gjør et solid arbeid og er et godt avklaringsinstrument. Tolkningene er veiledende, ikke bestemmende. Regjeringen driver politikk. Men både når det gjelder saken om rederiskatten og om Opplysningsvesenets fond (innløsning og regulering av festeavgift) gikk Regjeringen – som støttet seg på lovavdelingen – på nederlag i Høyesterett. To saker der det var åpenbart at Regjeringen ønsket helt konkrete løsninger.
Jussen er viktig – så langt den rekker. Men den unnskylder ikke manglende politisk gangsyn. Tillit skapes ikke selv om Justisdepartementets lovavdeling sier at habilitetsregler ikke er brutt.
Jeg tror at Sp-statsrådene snakker sant om sin uvitenhet i den aktuelle saken, men det som har skjedd kan bidra til en økt politikerskepsis.
Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen ble statsråd etter valget i fjor høst. Hun kom fra jobben som fiskeoppdretter i familieselskapet Sinkaberg-Hansen AS og har hatt en rekke styreverv både i og utenfor næringen.
Hun er flere ganger blitt anklaget for inhabilitet, som da hun foreslo en forskrift som gir fylkesmenn mulighet til å sette søknader om etablering og utvidelser av oppdrettsanlegg foran alle andre saker og hastebehandle dem. Særlig Miljøverndepartementet var svært kritisk til forslaget fordi det kan innebære at miljømyndigheter ikke får mulighet til å vurdere søknadene.
Statsråden ville fryse gebyrer for et selskap hvor hun har åpenbare økonomiske interesser på eiersiden. Justisdepartementets lovavdeling sa at fiskeriministeren var inhabil til å behandle de omstridte milliongebyrene en rekke oppdrettselskaper risikerer å måtte betale for brudd på lovverket. Men fiskeriekspertene mener lovavdelingens vurdering er langt mer omfattende enn statsråden selv tolker den. De fremholder at statsråden har ingen særlig mulighet til å håndtere oppdrettsaker etter dette, verken individuelle saker eller generelle.
Den som følger med i det som skjer rundt omkring i norske kommuner, ser at habilitet er et spørsmål som tas lett på i mange sammenhenger. Små kommuner, nære relasjoner, ”noen snakker sammen”, samme person sitter ved flere sider av bordet. Og det nasjonale bildet er blitt mindre oversiktlig og gjennomsiktlig. Avstanden øker mellom folk og myndigheter av ulike slag. Mellom de som styres og de som styrer.
Jan Fridtjof Bernt, en av våre aller fremste professorer på habilitetsspørsmål, mener at terskelen for inhabilitet er for høy, og at vi gjennom lovendring må få en innstramning av inhabilitetsreglene.
Sivilombudsmannen Arne Fliflet gjør en glimrende jobb i dette landskapet. Han registrerer tvilen, skepsisen og endog mistenksomheten overfor motiver og avgjørelser på toppen: ”Selv om det ikke skulle være grunnlag for dette, er det nødvendig at tilliten til forvaltningen styrkes”. Dette gjelder også politikere.
Jeg tror denne tilliten styrkes dersom fiskerministeren får hjelp til å se at hun bør fratre. Og enkelte statsråder må bli flinkere til å lese både eposten og det som står med liten skrift i landsstyremøtepapirene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar