Kiropraktisk nødhjelp

Lørdag smalt det i ryggen. Igjen. Denne gangen lå jeg på sofaen og vridde meg for å ta opp en avisbunke. 1/10 sekund for sent skjønte jeg at dette kom til å gå galt. Igjen – fordi dette har skjedd før. Som min litterære favoritt, gårdsgutten Embret presist sier det til lille Anders i Sigurd Hoels ”Veien til verdens ende”: "Det fins mye rart - ute i verden. Det kommer til å hende deg mye rart....
Og etterpå - så skjønner du at allting hadde hendt deg før du var ti år. Sea hender det bare oppatt".

Jeg var vel 9 år da det glapp ordentlig på ski i Damefallet oppe i Moldeheia. Ingen tenkte vel vi skulle gjøre noe med verken,med skjevheten, med plagene. Det tok tid før ryggen kom i orden igjen. Et par år senere kastet jeg meg raskt og dristig ut i snømåking i gal stilling og altfor ambisiøs spadelast. Repetisjon. Som nygift støvsugde jeg en gang altfor fort og galt (men Marie godtok ikke det som unnskyldning for at jeg senere skulket slike gjøremål). Og når jeg trente som hardest, skjedde det noe med ryggen sånn annethvert år. Husk: Gode sko og løp på asfalt bare i konkurranse (maraton i New York og London byr ikke på grønne gressganger).

Men altså: Lørdag ettermiddag. Ispose og forsøk på bevegelse. Bevegelse er nøkkelordet, sier kiropraktoren. Både før, så langt som mulig under, og etter. Stillstand sliter, mens variert bevegelse gir motstandskraft. Du har to små plattformer, føttene, mens tyngdepunktet ligger mye høyere - du er skapt for bevegelse. Bevegelse skaper styrke til å tåle alle de løft, vridninger og belastninger du påfører muskler og ledd.

Faktisk er det fire år siden sist gang ryggen streiket. For jeg har blitt mye flinkere til bevege meg, eller kanskje helst: Fått tid til bevegelser utover det å nesten halvtidspendle til Oslo i 8 år etter avsluttet redaktørtid og ellers slite ned kontorstolen foran PC’en. En times tur med gode venner nesten hver ettermiddag gir resultater .

Tre behandlinger denne uken har – som vanlig – gitt et strålende resultat. Et siste knekk mandag så er jeg bedre enn før avisvridningen (ondt ofte lider den redaktør…).
Jeg er en sterk tilhenger av skolemedisinen, selv om en av utøverne langt tilbake anbefalte meg bare å ta det med ro når det smalt, ”det vil nok gå over av seg selv”. Det gjør slett ikke det alltid.

Skepsisen mot kiropraktikerer har avtatt, også blant legene. Fra 2006 ga lovendringer kiropraktoren og pasientene flere rettigheter. Nå har kiropraktor henvisningsrett til radiologiske undersøkelser, sykehus, spesialist eller fysioterapi, og rett til å sykemelde inntil 12 uker. For pasienten betyr systemet at man ikke trenger legehenvisning for at det offentlige skal dekke behandlingen, inntil 14 årlige behandlinger refunderes.

Fremover skal jeg ikke overdrive stillesittendene sysler. Skal fortsette med å gå på tur i variert terreng. Skal prøve å huske på de riktige løftestillingene. Ikke ta minste vridningsmotstandsvei.

Men det skjer nok igjen at ryggen slår seg vrang. Da er min hjelper i nøden i første sving kiropraktoren. Og faktisk, etternavnet hans er Rygg!