Spørsmål til sjåføren: Hvor stor er lønnen til disse arbeiderne?
Svar: 100 rupi om dagen.
Det betyr 15 kroner for 8 timer, timelønn 1,90. Men, sa sjåføren da han så vår reaksjon, "menn tjener dobbelt så mye".
Min erfaring er at sjåførutsagn på veien fra flyplassen og inn til sentrum ikke alltider en dekkende situasjonsbeskrivelse. Det kan kanskje være klokt å ta detaljene i sjåførens svar med noen teskjeer currysaus.
I India er det i alle fall ingen Likestillingslov som pålegger arbeidsgiver å lønne kvinner og menn på samme måte uten hensyn til kjønn. Norsk lov sier at "kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi".
Men hva er "lik verdi"? Om de har liker lang uytdannelse, måles en sykepleier til å ha like høy verdi som en ingeniør? Er pengeflytting, tall og maskiner prioritert over arbeid med mennesker?
Historisk har det i Norge vært en selvfølge at kvinner var billigere arbeidskraft enn menn, enten de arbeidet i industrien, som tjenestefolk i private hjem eller som funksjonærer i moderne yrker. Siden midten av 1980-tallet har lønnsgapet mellom menn og kvinner vært stabilt på rundt 15 prosent. Ikke underlig at likestilling var et gjennomgående tema i 8.mars-markeringer, og et tegn på at fremdeles bør dette være en kampdag.
Skyldes lønnsgapet forskjeller i utdanningslengde og alder? Svært lite.
Følger lønnsgapet det kjønnsdelte arbeidsmarkedet? Ja.
Hva med forhandlingssystemet? Det opprettholder stabile lønnsrelasjoner, også mellom kvinner og menn.
Hva skjer i foreldrefasen? Lønnsforskjellene vokser.
Lyspunkter? Kvinner og menn har om lag lik lønn i samme stilling i samme virksomhet.
Jeg tror hun har rett, sosialantropolog Long Litt Woon fra Malaysia med blikk for Norge sett utenfra: "Først når velferdstiltak våger å utfordre nedarvet vanetenkning og praksis, vil flere kvinner tjene bedre og flere menn bruke mer tid på barna sine".
8. mars i fjor hørte jeg hovedtaler Nina Galta (ap)i Byparken i Stavanger. Jeg tror at også hun har en viktig påminnelse, dette at "det er flere kvinner som ikke har halvparten av våre rettigheter, vi må minne oss selv om alt vi har oppnådd, men samtidig ha sympati og solidaritet med andre kvinner".
Kan Norge hjelpe til med å skaffe bedre lønnsforhold for kvinner i India? I mange, mange land på nesten alle kontinenter?
Høsten 2008 ble det klart at Oljefondets etikk-utvalg ville beholde en omstridt investering i selskapet Monsanto, som blant annet driver bomullsproduksjon i India der det skal ha forekommet barnearbeid. Selskapet hadde barn helt ned i åtteårsalderen som jobbet 14 timer dagen med produksjon av bomullsfrø i et miljø der de var kraftig utsatt for plantegift.
Men oljefondet mener det vil kunne være med å bidra for mindre barnearbeid ved fortsatt være aksjonær i selskapet. "Selv om tallene er usikre, har selskapet redusert omfanget av barnearbeid med 90 prosent i noen regioner, og 70 prosent i andre regioner", sa daværende finansminister Kristin Halvorsen.
Kan det gjøres noe tilsvarende når det gjelder kvinnearbeid?
Norwatch har satt søkelys på hvordan systemet med underleverandører i tekstilsektoren skaper en stadig råere hverdag for mellom 100-120 millioner arbeidere i den fattige delen av verden.
Problemet gjelder ikke bare fabrikkene som syr klærne, men hele leverandørkjeden som vever, spinner og produserer råmaterialer som bomull. Nederst i kjeden står bomullsplukkerne på plantasjene i sør – som oftest kvinner. De betales med en akkordlønn langt under minstelønn og har ingen sosiale rettigheter.
Har Oljefondet og Norad instrumenter til å påvirke barns og kvinners situasjon, slik at f.eks.indiske menn ikke får kanskje dobbelt så mye lønn for samme arbeid som kvinner?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar