Til: Statsetatene Fra: Augustin

Det nærmer seg jul. Det gode i menneskene veller frem, vi gir i julegryter og via postgiroer, vi leser om tragiske skjebner. En kan bli rørt av mindre. Men gaven som virkelig har grepet hjerterøttene er Aftenpostens betagende åpenbaring om den vise kvinne departementsråd Eva Hildrum og hennes to vise menn: ekstern rådgiver Knut Grøholt og underdirektør i Samferdselsdepartementet Karl Halvorsen.
De trosset alle hindringer for å finne frem til "identifisering av forbedringspunkter i Samferdselsdepartementets etatsstyring og eierskapsutøvelse gitt dagens organisering. Dernest å øke forståelsen for ansvars- og oppgavefordelingen mellom departementet og tilknytete (begrepet er ukjent i Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok) etater og selskaper. Endelig å bidra til ryddige prosesser i styringsforholdet".

Til en så alvorlig oppgaver er det det ikke nok å ha ansvar for kommunikasjonen her på jorden. De har gått erkebiskop Trond Giske i næringen- og det er litt av en prestasjon, bare det - og opprettet en direktekontakt oppad til den forlengst avdøde kirkefadere Augustin (354 - 430).
Fra ham lånes inspirasjon til en formålsparagraf for etatstyring m.m.m.m.m:
"Styringen av statsselskapene skal preges av fasthet i det sentrale, frihet i det perifere og kjærlighet i alt".
Selv har jeg brukt formuleringen (minus statsselskapene) mange ganger (altfor mange, spør du mine venner) de siste 35 årene , men det har vært i taler og debattinnlegg om tema som nok lå Augustin mer på hjertet enn statsselskapene.
Imidlertid -la oss glede oss over at i alle fall ett departement satser på en tung, kristen basert formålsparagraf. Kanskje burde også avgjørelsen om statsstøtte til Frelsesarmeens barne-.og ungdomsarbeid belyses i reservestjernen Liv Signe Navarsetes domene, slik at dette med kjærlighet i alt og toleranse overfor annerledes menende i homofilispørsmålet fikk mening.

"Hvordan ser kjærlighet ut?" spør Augustin. En skulle nesten tro han hadde vært rødgrønn statsminister, som uten å konsultere andre farger også selv svarer på stilte (krise)spørsmål.
Biskopen av Hippo, født i det som i dag er Algerie, definerer slik:
"Kjærlighet har hendene til å hjelpe andre. Den har føttene til å haste til de svake og trengende. Den har øyne til å se elendighet og nød. Den har ørene til å høre menneskenes sukk og sorg. Slik ser kjærligheten ut".
Og det kan være en god formålsparagraf for både sosial- og helsedepartement, NAV, barnevernet, alle andre som steller med mennesker - og kanskje først og fremst for deg og meg.

Skulle flere være interessert i formålsparagrafer i Augustins ånd, har jeg noen forslag:
Til landets redaktører: "De elsker sannheten når den avslører seg, og de hater den når den avslører dem".
Til økonomer og finanspressen: "Slette tider, sier menneskene. La oss bare leve rettferdig og godt, så er tidene gode nok. Vi er tidene - som vi er, så er tidene".
Til justis-og fengselsvesenet: "Du skal hate synden, men elske synderen".
Til de unge og utålmodige( under sterk tvil, hva sier KrF?): "Gi meg kyskhet og avholdenhet - men ikke ennå".
Og endelig til alle bekymrede: "Overlat fortiden til Guds nåde, nåtiden til Guds barmhjertighet og fremtiden til Guds ledelse".