Er det et ”klart demokratisk problem” at Fremskrittspartiet ikke får regjeringsmakt dersom den rødgusjegrønne regjeringen mister flertallet neste høst? Siv Jensen mener det, sist artikulert i et intervju med Dagsavisen i dag.
Har Siv Jensen -som for en gangs skyld hverken er forarget eller sjokkert - noen gang hørt om den politiske tyngdeloven? Den som sier at der den politiske tyngde er, der finner man også regjeringsmakt. Fremskrittspartiet har i høst stilt seg utenom samtlige kompromisser Stortingets store, store flertall er kommet frem til i grunnleggende politiske saker. Når Siv Jensen sier at "terrenget har forandret seg, de andre partiene må bytte ut kartet", spørs det heller om ikke Frp bør anskaffe seg et kompass og finne den magnetiske pol(itikk). Når man skal vandre i det politiske landskap er det en fordel at turkameratene er noenlunde forutsigbare.
Samarbeide med Frp? "Det gått veldig bra de gangene de har giddet å prøve", sier Jensen. Og det skal Frp ha, i endel kommuner der partiet er med og danner flertall, er det inngått gode kompromisser. Og en rekke Frp-ordførere gjør en utmerket jobb for sine kommuner og nyter stor popularitet. Men jo mer man nærmer seg de bredere nasjonale problemstillinger, jo vanskelige vil det måtte bli.
Jeg synes Lars Sponheim tar Frp og partiets politikk på alvor når han konstaterer at den politiske avstand er for stor. Og da er det helt fair å si fra på forhånd. Det som er problemet blant de partiene som idag utgjør en varierende opposisjon, er først og fremst at Høyre ikke kan manne/kvinne seg opp til å si hvilket regjeringsalternativ man vil gå til valg på: H/V/KrF eller H/Frp. Høyre tviholder på at de fire vil kunne bli enige etter valget. Da kryper partiet under bordet og gjør som svenske Kolingen, som sier: "Jag nekar fakta". Og for å holde oss til Kolingen, med adresse til Frp: "Dé ska' karaktär till att sälja elastik pr. meter".
Fremfor å være i regjering med Frp, tror jeg Venstre og KrF vil ha størst gjennomslag for sin politikk i en regjering med Høyre eller med Arbeiderpartiet. For min egen del vil jeg være mye mer Venstre-komfortabel i et regjeringssamarbeid med Ap enn med Frp. Det som ville være mest klarleggende i dagen situasjon er at mitt førstevalg H/V/KrF går til valg med noen sentrale punkter som er et alternativ til dagens flertallskoalisjon.
Selv om jeg mener at Karthago bør ødelegges, kan de i opposisjonen som tror at regjeringspartiene mister flertallet, komme til å forregne seg stygt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ja, jeg har flere ganger grepet fatt i det samme. Om FrP får 49% av stemmene og 84 mandater på Stortinget, så kunne det likevel tenkes at alle de andre partiene bestemte seg for å samarbeide om å holde FrP utenfor. De ville hatt 51% av velgerne bak seg og det ville vært 100% demokratisk.
SvarSlettHelt enig. Har også sagt det samme. Siv Jensen klarer tydeligvis ikke å forstå, eller av taktiske grunner vil hun ikke forstå, at den politiske avstanden mellom Frp og sentrumspartiene er for stor til at en regjeringsdannelse er mulig. Det er hverken Venstre eller KrF, men Fremskrittspartiet som sier at de ønsker å danne regjering sammen med Høyre og sentrumspartiene. Ja vel, men da er det Fremskrittspartiet som må vise at de virkelig vil dette ved at de i praktisk politikk nærmer seg sentrum.
SvarSlettMen det gjør Frp ikke. Tvert imot. Stadig opplever vi at Frp i praktisk politikk inntar standpunkter de må vite bare skaper distanse til KrF og Venstre. Slik viser Siv Jensen at hennes ”vi må snakke sammen” bare er snakk.