Onkel Bank - og truseskift

Det var en gang Onkel Bank. Han var en god venn, en du stolte på også i tynt. Ville det beste for deg, Ga deg gode råd når du spurte. Gode for deg. Onkel Bank hadde ikke lønnsbonus, og slett ikke noe fordelsprogram. Alle ble behandlet likt. Nesten, i hvert fall. Noen er alltid likere enn andre.

Kontantene forsvant mer og mer. Gradvis gjorde også den personlige servicen. Sjekkene kom. De var gratis – nesten. Og vi fikk konvoluttene som vi velvilligst kunne få legge bankgiroer i og sende til Bank. Mer upersonlig nå. Rasjonalisering. Bank la på seg. Vi fikk betalings- og kredittkort. Mer rasjonalisering. En dag fikk vi høre om Bankenes nye medhjelper, han het Gebyr. Vi møtte ham aldri personlig, bare som et minustegn i kontomeldingene. Han ble stadig smartere og snek seg inn hver gang Bank gjorde oss noe den kalte tjeneste, men som alltid var kortformen til fortjeneste.

En rask medhjelper som gjorde banklivet lettere, var Nettbank. Hun hadde mange fordeler, men Gebyr innyndet seg hos henne også. Jo mindre vi så til Bank personlig, jo mer møtte vi Gebyr.
Bank var stor, men ville alltid bli større. Inn på banen kom Bonus . Og Rådgiver. For ikke snakke om Kreditt, han ble løssluppen, han. En gammel og helt nødvendig arbeider hos Bank, var Rente. Hun oppførte seg lenge nokså likt hos Bank og brødrene hans, helt til hun begynte å gjøre forskjell. Stor forskjell. Hos noen gjorde hun seg liten, nesten usynlig hvis man begynte å snakke om tjener Brukskonto.

Over til Reality. Torsdag forteller Dagens Næringsliv om Elisabet (85). Da sønnen i vinter overtok økonomien for sin syke mor, ble han sjokkert da han fant ut at hun hadde en seniorkonto med 150.000 kroner innestående, der Nordea ga 0,1 pst rente. 150 kroner i året. Hadde hun brukt min bank hadde beløpet vært 8-9000 kroner. Og dette ingen seniorkonto (jeg er 70), det er faktisk på en konto. På en sparekonto – der jeg kan ta ut penger temmelig ofte uten at Gebyr dukker opp – hadde det blitt enda mer.

”Hvorfor har dere ikke tatt kontakt med mor og rådet henne til en bedre plassering av pengene?”, undret sønnen, som møtte null forståelse. Når Nordea sendte ut kontoutskrift med rentesats oppgitt, hadde den oppfylt sin informasjonsplikt. Og dessuten, Elisabeth hadde ikke tatt imot tilbudet om Fordelsprogram. ”Vår strategi er å belønne de som er medlem av kundeprogrammene våre…. Vi vil ikke gi fordeler til de kundene som er utenfor program”, sier informasjonssjef Thomas Sevang.
Fordel? Fordel! Er det en fordel å få en rente på 0,1 pst. mens banken låner ut de samme pengene mot en rente på – ja, hvor mye? Rådgiver gransker kontoer for å kunne oppsøke kunder og foreslå bedre plasseringer. Bedre i alle fall for Bank, dette året har vi sett en rekke tragihistorier om de snurrigste plasseringer som bare har ett fellestrekk: Bank taper aldri – unntatt når noen har kraft nok å gå til Bankklagenemnda.
Onkel Bank - det var en gang, for lenge siden..

Elisabeths sønn har selv blitt nedringt av finansinstitusjoner de siste årene med tilbud om å kjøpe all slags investeringsprodukter. ”Hvorfor tar de heller ikke vare på de kundene som har vært hos dem gjennom 34 år?”
En vis kan spørre med enn 10 dårer kan svare.

I rettferdighetens navn: Nordea er ikke alene. DnB Nor gir 0,15 prosent på brukskonto(de eldres spareklubb). Ellers er spennet stort, Sparebanken Sør gir 3,35 pst, min lokale SR-Bank har en seniorkonto til 5,85 pst. (Tallkilde: Dagens Næringsliv)
”Bytt bank!” foreslo finansminister Halvorsen når det gjaldt lånerentene. Saktere gjort enn lett hvis det gjelder lån. Men dra gjerne på bankshopping for innskudd. Jeg kjenner en som har sparepenger til 7,0 pst i en bank, brukskonto til nesten 6,0 prosent i en annen, og en tredje som har filial rundt hjørnet. Glem trofastheten (mange banker har gjort det allerede), sjekk innskuddsrenten. Skift truse hver dag – skift bank så ofte det er nødvendig.