Ja til politisk tv-reklame

"Utvalget mener at man heller ikke skal ha noe forbud mot reklame for politiske partier eller holdninger. Et slikt forbud kunne medføre fare for inngrep i ytringsfriheten og dessuten være meget vanskelig å håndtere".
Dette sitatet er 25 år gammelt. Det finnes i "NOU 1985:11 TV2 -om etablering av en ny permanent riksdekkende fjernsynskanal". 25 år - fordi det regjeringsoppnevnte TV2-utvalget (som jeg hadde gleden av å lede) avga sin innstilling i mai 1983. Utvalget var meget bredt sammensatt, og gikk enstemmig inn for en ny landsdekkende fjernsynskanal. 11 av 13 medlemmer mente den burde være frittstående, mens 2 mente at den burde bli en Kanal 2 under NRK. Av de 11 mente 10 at en ny kanal burde reklamefinansieres, helt eller delvis.
Både en ny kanal, for ikke å sankke om reklame i fjernsynet,var på den tiden ganske dristige forslag i forhold til rådende oppfatninger i samfunnslivet
TV2 ble etablert etter stortingsvedtak 15 år senere og med start i 1992. Ikke struktur og finansiering akkurat slik vårt utvalg foreslå, men grunntanken likevel - et reklamefinansiert alternativ til NRK-TV. Vinjes ord om at "nye ting må få skje, dei og" blir stadig aktualisert, nye tanker som først forkastes, bryter seg likevel frem og etter noen år kan nesten ingen tenke seg reversering.
Det gjelder selvsagt i politikken. Da Stortinget i 1953 ga samtykke til prøvedrift med fjernsyn, sa mindretallets talsmann at "det er forbausende hvor liten interesse en møter for fjernsynet hos allmenheten".
Det gjelder i idretten - i 1972 måtte f.eks. Grete von der Lippe løpe en etappe i Holmenkollstafetten under falsk navn, kvinner var ikke ønsket. Og kvinnedeltakelse på lengre distanser i ski og friidrett, var lenge een upopulær tanke, "nesten en slags vederstyggelighet.
Det gjelder definitivt i kirken - jeg husker debatten om kvinnelige prester i på 50-, 60- og 70-tallet (og senere mot kvinnelige biskoper), med en argumentasjon fra motstanderne (det store kirkelige flertall) som til forveksling minner om noen av de argumenter som i dag brukes mot homofile samboende.
Den temmelig kompakte motstanden mot politisk tv-reklame har holdt seg, i alle fall blant politikere flest -frem til sist onsdag. Da overprøvde et enstemmig dommerpanel i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg norske myndigheter og sa ja til politisk tv-reklame. Lokalstasjonen TV-Vest (i dag eid av Stavanger Aftenblad) hadde utfordret det norske lovverket oven ved å sende en reklame for Pensjonistpartiet (!), som i motsetning til de andre partiene ikke slapp til redaksjonelt i NRK-TV.
Trond Giske, som vi ellers mener å ha oppfattet som tilhenger av menneskerettighetsdommer, syntes dommen var "fullstendig prinsippløs", en dom som trolig heller bør avsies over norske politikere som legger politiske reklamefilmer ut på YouTube og ikke har noe forbud mot slik reklame på internett, for ikke å snakke om heldides avisannonser. Og egentlig er et slikt forbud en fornærmelse mot norske velgere, som om de ikke skulle kunne vurdere tv-reklame på samme måte som de gjennomskuer de overdrivelser, feilfremstillinger osv. osv., i politikernes løpende politiske debatt.
Jeg regner med at alle de i Norge som med begeistring har fremhevet viktigheten av at norsk lov implementerer menneskerettighetsvedtak i Strasbourg, følger opp denne saken - hvor smertelig det enn måtte være. Da f.eks. domstolen avsa en kjennelse i som endret det norske KRL-faget, var entusiasmen hos mange politikere stor for å følge opp en dom fra Strasbourg, ikke minst Trond Giskes parti følte behov for å handle raskt.
Det er for øvrig mange måter å Sven Egil Omdals (Norges beste mediekritiker, kunnskapsrik og usedvanlig velartikulert) medieblikk i Stavanger Aftenblad sist lørdag.

Sitatet fra 1983 står seg utmerket. Det blir etterhvert antikvert og ulogisk å ha politisk reklamefrislipp i alle andre kanaler enn fjernsynet. Men samtidig er det verdt å minne om Arne Garborgs ord som innledet tv-utredningen fra tidlig 80-tall:
Penger er langt ifrå det
største gode, ikkje det nest største heller.
men dei er eit stort gode for den
som brukar dei vitug
...
Skalet av alle ting kan ein få for
penger. Men ikkje kjernen; den er
ikkje for pengar fal.