Julaften: Mangler vi noe?

Julaften.
Gud kommer til gir sitt nærvær til våre liv. I barnet som fødes inn i vår verden, så møter vi en gud som ikke kan stille seg likegyldig til noe i menneskenes liv.
Ser vi buen av håp fra stjernen på himmelen og til Jesus-barnet i krybben? Ser vi at den signaliserer at mennesket engang skal bli Gud lik?
Ser vi Gud i de fattige og forfulgte, i mennesker med ulik hudfarge og kulturell bakgrunn? Ser vi en Gud som først og sist er kjærlighet og er å finne overalt hvor det er mennesker til?
Svaret avhenger av mottakerapparatet, av vår vilje til å være stille og lytte og søke.
* * *
Jeg står utenfor hovedstaden Tegucigalpa i Honduras i Mellom-Amerika og stirrer på resultatene av orkanen Mitchs herjinger. Husene i en dalside er skrellet bort og ligger som en stor søppelhaug av tre og billig murstein.
Likevel – stemningen er preget av håp. Rundt meg er innbyggerne og noen få innleide eksperter i ferd med å reise nye hus. Sikrere hus, bedre forankret til grunnen. Enkle hus, om lag 10 000 norske kroner pr.stykke.
Pengene er samlet inn av Kirkens Nødhjelp i Norge.

Jeg treffer en enke med flere barn enn tenner, syv små i alderen 3-15 år flokker seg rundt mor. Mannen døde under orkanen. Vi går inn. Her er det noen senger, et kokested, noen enkle kjeler. Veggene er tomme, med et lite unntak, et utklipp fra et blad med et bilde og litt tekst. Da jeg reiste hjemmefra, sa kona mi: Hvis du kommer hjem med noen nytt til å ha på veggene våre, må vi kaste noe av det vi har.
Det er ganske fullt på veggene hjemme – et teppe, malerier, bilder, ikoner, bokhyller.

Men her utenfor Tegucigalpa signaliserer veggene en helt annen levestandard. Jeg stiller et naivt spørsmål til enken: Hvordan har dere det egentlig, det må være hardt å overleve? Hun smiler med de få tennene hun har igjen, peker på bildet og sier noe på spansk. Tolken forklarer at teksten til bildet er hentet fra Bibelen, fra den 23.salme, der det står ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting”.
Jeg syntes hun måtte mangle nesten alt. Hun sa: ”Jeg mangler ingenting”.

Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger,
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.