Regjeringens karakterbok

Er det mulig å vurdere en statsråds innsats objektivt? Evnen til å være pådriver både innen eget departement, hos stats- og finansminister og i regjeringen som helhet? Kjapphet til å ta fange opp aktuelle problemstillinger, sluse dem inn i administrasjonen og solid saksbehandling før man går ut offentlig med klare og velbegrunnede forslag? Eller er det slik at det er de flyktige øyeblikksreaksjoner og kåte medieutspill som fanger oppmerksomheten?

Er det de store og spektakulære sakene som får oppmerksomheten, mens de mange,mange små som betyr en bedring i forholden for utsatte grupper vanskelig vinner frem på førstesider og tv-skjerm?

Finnes det noe annet grunnlag for vurdering enn det man ser og hører,og hvor godt er dette som bakgrunnsmateriale for egne meninger,for å forstå? Er mediene like interesserte i alle typer saker? Er det kanskje slik at problemstillinger som fornyings- og adminstrasjonsministeren, landbruksministeren og fiskeriministeren steller med, for journalister er lite sexy i forhold til hyttebrygger, verbale oppgjør etter bordtennis-opplegg, saker som vekker strid? Hender det at man lar seg fascinere mer av statsråders evne til dyktighet i det politiske spill enn deres evne til langsiktig strategisk tenkning?

Og slik kunne en dåre fortsette å spørre, og må uansett svar konkludere med at objektive karaktermål for statsråders virke finnes ikke. Journalister som til
daglig arbeider med politiske spørsmål, og aktører i nærings- og organisasjonsliv, forutsettes å ha bred oversikt over året 2008. Men det er mulig å skjønne de som stusser når vanlige meningsmålte nordmenn føler seg kvalifisert til uttale seg om hva som er best av amerikanske eller svenske jagerfly, når selv medlemmer av forsvarskomiteen synes det beslutningsgrunnlag de har fått er svært ufullstendig.
Like fullt, karakterer settes, presenteres og kommenteres, og totalen er trolig rimelig dekkende når en har i mente at det bare dreier seg om mer eller
mindre kvalifisert synsing.

Jeg har samlet fem karakterbøker, og vurderingene er gjort både av enkeltpersoner (Stein Kåre Kristiansen i TV2)og samlede politiske redaksjoner. Aftenposten bruker de halvårlige undersøkelser der Respons spør rundt 1000 velgere (derav desimaltallene), mens Adresseavisen oppgir at redaksjonen har rådført seg med aktører fra politikk og samfunnsliv.

Slik ser da regjeringens karakterbok ut, med enkeltvurderinger og min utregning av gjennomsnittskarakter(enkeltkarakterene er alle fra 1-6 og er i rekkefølge TV2, Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen og Adresseavisen):
1. Jonas Gahr Støre (5-4,9-5-5-5) 5,0
2. Jens Stoltenberg (4-4,1-5-5-5) 4,6
3. Bjarne Håkon Hanssen (5-3,7-4-5-5) 4,5
4. Trond Giske (5-3,4-5-4-5) 4,5
5. Kristin Halvorsen ( 33-3,5-5-4-5) 4,1
6. Knut Storberget (3-3,6-4-5--4) 3,9
7. Erik Solheim (2-3,8-5-4-4) 3,8
8. Anne-Grethe Strøm-Erichsen (4-3,4-4-3-4) 3,7
9. Liv Signe Navarsete (4-3,4-3-3-4) 3,5
10. Anniken Huitfeldt (2-3,3-3-4-4) 3,3
11. Magnhild Meltveit Kleppa (2-3,2-4-4-3) 3,2
12. Bård Vegar Solhjell (3-3,4-4-3-3) 3,2
13. Dag Terje Andersen (3-3,2-3-2-2) 2,6
14. Helga Pedersen (1-3,3-2-3-3) 2,5
14. Terje Riis-Johansen (2-3,3-3-2-2) 2,5
16. Sylvia Brustad (1-2.8-4-2-2) 2,4
17. Tora Aasland (1-3,0-3-3-1) 2,2
18. Heidi Grande Røis (2-2,9-2-2-2) 2,2
19. Lars Peder Brekk (1-3,0-2-2-2) 2,0

TV2 er klart strengest, med et gjennomsnitt for regjeringens medlemmer på 2,8, mens Dagbladet er snilleste sensor med 3,7. De tre andre ligger helt likt i midten med 3,4.
Regjeringens A-lag utgjør etter dette Stoltenberg, Støre, Halvorsen, Hanssen og Giske, med klar avstand til Storberget, Solheim, Strøm-Erichsen og Navarsete. En tredje gruppe er Huitfeldt, Kleppa og Solhjell, mens karaktersetterne synes det er rom for klare forbedringer hos Andersen, Riis-Johansen, Pedersen, Brustad, Aasland, Grande-Røis og Brekk.