Midt-Østen: Rettferdighet og forsoning?

En to-stats løsning i Palestina langs grensene fra 1967 er mulig.
To stater kan eksistere side om side, i fred med rettferdighet.
Jerusalem må være felles, være jødisk, kristen og muslimsk, palestinsk og israelsk.
Uten en av disse forutsetningene kan det ikke bli fred i hele Midtøsten.

Biskop Munib Younan i den evangelisk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land, var helt klar da han i formiddag talte til Kirkemøtet. Han er en nøkkelfigur i dialogarbeidet arbeidet mellom jøder,kristne og muslimer.
Younans tale var et sterkt vitnesbyrd i en situasjon der det dessverre blir mer og mer påtrengende å spørre: Ser vi slutten på det kristne nærværet i den første kristne verden? Eller som Younan formulerte det: Hva er Det hellige land uten kristne? Andelen kristne innbyggere i Det hellige land er nå nede i to prosent
Mange av oss følger biskopens ønske om at religion, som til nå har vært en del av problemene i Midt-Østen, virkelig må bli en drivkraft for rettferdighet, fred og forsoning.

Mange palestinske kristne har familierøtter helt tilbake til den tidlige kirken, og den syrisk-ortodokse kirken benytter fortsatt arameisk språk i sin hellige liturgi – det samme språket som Kristus snakket.
De kristne ønsker å være en del av den palestinske og arabiske identiteten, og de ønsker ikke at religionen skal brukes for å skape skille mellom folk. Historisk hatt en sterk og respektert posisjon, og kristne har stått sterkt i viktige politiske partier- Kristne har også spilt en stor rolle i moderniseringen av landet, innen utdannings- og helsesektoren. Kirkene har for eksempel drevet skoler som har vært viktige for palestinsk middelklasse.

Dagens situasjon bygger på to fakta: Jødeforfølgelsene og holocaust førte til en katastrofe. For å løse dette valgte det internasjonale samfunnet å gi jøder ny trygghet ved å etablere staten Israel, men det førte igjen til en katastrofe for det palestinske folket.

Det er grunn til å spørre om mange i Norge har større forståelse for jødene sin rettferdige kamp for trygghet og sikkerhet, enn for de mange palestinere som er fordrevet fra hjemstedene sine.
Vi ser at tolkninger av Bibelen blir brukt for å legitimere politiske vedtak og til å støtte enkeltgrupper i Israel. Og sakspapirene til Kirkemøtet sier: "Generell kritikk av jødar i kristen forkynning kan legitimere jødehat. Utsegner om at
landlovnader i Det gamle testamentet gjeld i dag kan nyttast til å grunngje okkupasjon og annektering av landområde".

Jeg vet i skrivende stund ikke hva Kirkemøtet komer til å si i denne saken. I alle fall er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig: Både anti-semittiske og ensidig kristen-sionisme må bekjempes. Kritikk av sider ved Israels behandling av palestineres og ikke minst av ytterliggående settleres pøbelhandlinger, er ikke
anti-semittisme.
Kirken har en viktig rolle å spille for rettferdighet og forsoning.
(For interesserte i problematikken kan anbefales en 21-siders grundig historisk innføring i konflikten i Midt-Østens i sakspapirene til Kirkemøtet,de finnes på http://kirken.no/?event=showMeetingPlan&famID=8462.