Fuglen, Abelone, bordbønn og konge

”Du som metter liten fugl, velsign vår mat o Gud” er ikke tilstrekkelig objektivt, kritisk og pluralistisk – om jeg har forstått utdanningsdirektøren i Aust-Agder rett. Men – bordvers kan likevel være lovlig hvis det brukes et variert utvalg av vers: ”En dag kan det være «Du som metter», neste dag «Lisa gikk til skolen» og en annen gang «Småsporven gjeng i tunet» – og det kan også tas med et muslimsk vers”.
Da kunnskapsminister Øystein Djupedal la denne saken på offentlighetens bord i 2005, var det ingen bønn: «Når bordbøn skjer hver dag i forbindelse med felles måltid i klassen, er det ikke å lære om, men å delta i et kristent ritual. I den sammenheng vil det være så godt som umulig å gi unntak som ikke diskriminerer enkeltbarn. Derfor må dette opphøre».

Opplæringsloven er klar. Ingen forkynnelse, ingen religionsutøvelse i dagens skole. Men blir diskusjonen om bordbønn i skolen litt for bokstavtro? Eller som hun har sagt det til Stavanger Aftenblad, lederen i Utdanningsforbundet i Rogaland(i 2005): ”Eg synes forbod mot bordbøn blir tåpeleg. Fordi det tek det profesjonelle skjønnet frå læraren. Det skjønnet skal lærarane utøva i samarbeid med foreldrene. Då vil der vera skilnad på kva lærarar i Hjelmeland og Bjerkreim gjer, og på kva dei gjer på ein skule i Oslo der 80 prosent av elevane er innvandrarar. Skulen må med andre ord sjå dette ut frå kva elevar ein har og kva heimar dei kjem frå. Dette greier lærarane sjøl, dei treng ingen direktiv utover det som står i opplæringslova”.

Pulverheksa Abelone, spiser uten takt og tone.
sim, sam, sim, sam,
velbekomme hump hump
på vår lille stump stump stump
uten at vi slapp en promp promp promp
men kanskje en bæsjeklump klump klump
Det var litt rart å møte dette bordverset i barnehagen da jeg skulle hente Iris. Verset skulle være nøytralt, fikk jeg høre. Akkurata som ”Kua mi, jeg takker deg”.

Jeg vokste opp i en tid da vi ba ”I Jesu navn vi går til bords, spise, drikke på ditt ord, deg Gud tilære oss til gavn, så får vi mat i Jesu navn. Amen”. Og etterpå het det - så langt jeg husker - ”I Jesu navn så har vi ett, av dine gaver er vi mett, Gud gi oss derav nytte og gavn, så vi kan prise Herrens navn. Amen.”.
Ingen syntes det gjorde noen, ingen steder.
I dag må vi ta inn over oss at det er det annerledes. Den kristne enhetskulturen har i praksis opphørt å eksistere. Den har til dels smuldret opp innenfra, og den er under angrep utenfra. Både fra de mange levende religiøse tradisjoner i vårt eget samfunn og i forhold til selve den norske statsdannelsen, slik den uttrykker sin religiøse selvforståelse i lovverk og i praktisk politikk.
Dette betyr at en 1000-årig kristen enhetskultur er i ferd med å transformeres over til noe annet. Hva det vil bli og hvordan det skal uttrykkes, strever vi alle med å finne ut av. Både departement, statsråd, skoledirektør, lærer og forelder.

Loven er altså klar: Ingen forkynnende bordvers i skolen. Men i hjem og andre sammenhenger bør det fremdeles være en god skikk å takke. Hva for eksempel med dette verset:
”Herre, din jord bærer mat nok til alle,
takk for den delen du vil vi skal ha.
Lær oss å dekke et langbord i verden
som alle kan reise seg mette fra. Amen."
Og etterpå:
”Herre, vi reiser oss mette fra bordet,
takk for de kreftene vår kropp har fått.
Nye skal sitte ved bordet og spise,
hvis du får fordele har alle nok. Amen” (Vidar Kristensen)
***
Men – er det nå forbudt å lære skoleelevene fedrelandssalmen: ” Gud signe vårt dyre fedreland”. Og – hva skal elevene gjøre hvis Kongen kommer på besøk? ”Gud sign vår konge god”, går vel ikkje lenger.
Disse to kulturoverleveringene er vel ikke objektive, kritiske og pluralistiske nok?