La læreren være lærer!

Skolens viktigste ressurs er og blir kreative, energiske lærere, med engasjement og overskudd for fag og mennesker. Skal vi få det, må lønna opp og rammevilkårene må styrke det pedagogiske og menneskelige arbeidet med elevene. En nyhetsmelding denne uken kan tyde på erkjennelse av feilnavigering og antydning til nødvendig kursendring.
Kan det tenkes at lærerne nå skal få anledning til å konsentrere seg mer om sin primæroppgave: undervisning? Kan det settes en stopper for den økte byråkratiseringen og umyndiggjøringen av lærerne som arbeidstakere? Kan det tenkes at de som skal trekke opp retningslinjene for skolens hverdag velges blant dem som har erfaring og faglig kompetanse? Kan de livsfjerne ideene, ikke sjelden prøvd iverksatt med atskillig arroganse, bli førtidspensjonert? Skal det lykkes å ta livsgleden fra møteelskerne?
Nå skal tidsbruken i skolen effektiviseres, og det såkalte ”Tidstyvutvalget” skal trer i virksomhet snarest
”Hver gang en politiker finner på noe, er, faren stor for at det vil medføre mer prøving og flere skjema på skolene” sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell til Dagsavisen (http://www.dagsavisen.no/innenriks/article378746.ece).
SVs nestleder erkjenner at politikerne har mye av ansvaret for at en altfor stor del lærernes tid går med til papirarbeid, mange nye pålegg, nye reformer og nye oppgaver. Han kunne utvilsomt ha føyd til mange og delvis unødvendige og unyttige møter.

Skolepedagogen Alfreds Oftedal Telhaug skrev i februar en kronikk i Morgenbladet (http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080208/ODEBATT/2947957)der han konstaterte ”SV-pedagogikkens havari”, en skole preget av ”pedagogikken med all sin problemorientering, deltagerstyring, medbestemmelse, selvforvaltning og alle sine prosjektarbeider”.

De endringer som kanskje kan bli resultatet dersom tidstyveriet reduseres, kan forhåpentlig til større og bedre rekruttering til læreryrket i en situasjoner der det snart er færre søkere enn studieplassser ved lærerutdanningene i Norge.
På et bystyremøte (jeg er Venstre-representant) i Stavanger i høst, ble det snakket mye og pent om den gode skolen i byen. Jeg tillot meg i den anledning å minne om at det nok også i Stavanger er nødvendig med en liten advarsel til skolepolitikere og -byråkrati om faren for at lærernes kreativitet og engasjement avløses av økende kontroll, skjemavelde og møtevirksomhet.
Gjennom årene har politikerne gjentatte ganger ønsket seg "myndige, selvstendige ogentusiastiske lærere, men samtidig ble lærerne fratatt den status som er nødvendig for å utøve myndighet og selvstendighet.
Det er lett å gå seg vill i en uoversiktlig jungel mellom alle trender og slagord om problembasert, problemorientert, gruppebasert, ansvarsbevisst læring osv, osv, osv.

I byråkratiskolen skal alt fra samtaler til tilbakemeldinger dokumenteres.Det stilles økende krav til måling og innrapportering av hva man gjør og hvor effektivt arbeidet utføres.Det kreves skriftlig evaluering og dokumentasjon av de fleste arbeidsoppgaver.Undervisningen skal kvalitetssikres, nettverkssamlinger etableres, det skal drives læreplanarbeid og IKT-utvikling.
Og så sier jeg ikke at dette er uviktig, men problemet har jo vært at med stadig nye oppgaver følger sjelden eller aldri nye midler og menneskelige ressurser. Tvert imot ser det nå ut som om lærerkapasiteten kuttes når budsjettene legges for neste år.

Regjeringer av alle farger har lagt økt press på lærerne, det er mange vitnesbyrd om at lærere føler mindre fokus på elever og undervisning.
Fafo har dokumentert at arbeidsavtalen som ble inngått i 2004 førte til at lærernes arbeidstid i stadig større grad gikk med til ting som ikke var direkte relatert til undervisningen. "Unyttige møter" scoret høyest når det gjaldt spørsmålet om hva som ble oppfattet som mest belastende. Stadig flere opplever at irritasjonsgrensen er nådd i forhold til skjemavelde og rapporteringskrav, og det fører igjen til at stadig flere går av før de må.

I Danmark er det dokumentert at over halvparten av arbeidstiden til ansatte i offentlig sektor går med til andre ting enn det jobben egentlig dreier seg om. Forsker Anne Marie Berg i Arbeidsforskningsinstituttet sier at dette nok også er dekkende for situasjonen i Norge(http://www.dagsavisen.no/innenriks/article268522.ece). Hun fremholder at økt tidsbruk på papirarbeid, aktivitetsmålinger, evalueringer og kontroll ofte ikke står i forhold til gevinsten.

Det gode må ikke få bli det bestes fiende. La læreren være lærer!