Det ble morgen den 2.dag, og Kirkemøtets forhandlinger begynte med at kirkerådets menige dro i gang generaldebatten. Den ble preget av offensive fremstøt, og noen homofili-liturgiske flankeangrep mot egne rekker anført av fungerende Nidaros-biskop Knut Andresen ble skutt ned av HV-general Nils-Tore Andersen.
Etterlysning fra 4-5 røster: En fast kirkelig forbønn som kan tilbys homofile partnere. I dag kan den enkelte prest bruke skjønn og tilby forbønn, men dette fører i praksis til tre tapende parter: De homofile selv som ikke får det de ønsker, prestene som kommer i en skvis mellom sin biskop og dem som ber om kirkens tjenester, samt biskopene som ikke kan gi entydige råd til sine prester. Kan kirken undersøke muligheten for å tilby en forbønnshandling som kirken står samlet bak? undret Andresen.
Andersen og feltpreses Olav Skjevesland rullet frem tungt skyts. ”Liturgi viser kirkens lære, og derfor er det et ganske annet spørsmål enn om det er riktig å ansette homofile i vigslede stillinger” Skjevesland) og ”Helt uaktuelt nå, kanskje vil vi mene noe annet om noen år” (Andersen).
Han har nok rett i dette siste, frontlinjene er flyttet flere ganger i denne saken, og allerede kirkehærens mellomtunge råd kan komme til å rulle frem målskivene og ta sikte.
Kirkehistorien forteller oss at slike ting tar litt tid. Jeg er gammel nok til å huske debatten om kvinnelige prester, og registrerer at gamle argumenter reaktiveres i nye sammenhenger. Kirkens energilekkasje er nok ikke tettet med fjorårskompromsisset om ansettelse av homofile i vigslede stillinger.
Andersen og feltpreses Olav Skjevesland rullet frem tungt skyts. ”Liturgi viser kirkens lære, og derfor er det et ganske annet spørsmål enn om det er riktig å ansette homofile i vigslede stillinger” Skjevesland) og ”Helt uaktuelt nå, kanskje vil vi mene noe annet om noen år” (Andersen).
Han har nok rett i dette siste, frontlinjene er flyttet flere ganger i denne saken, og allerede kirkehærens mellomtunge råd kan komme til å rulle frem målskivene og ta sikte.
Kirkehistorien forteller oss at slike ting tar litt tid. Jeg er gammel nok til å huske debatten om kvinnelige prester, og registrerer at gamle argumenter reaktiveres i nye sammenhenger. Kirkens energilekkasje er nok ikke tettet med fjorårskompromsisset om ansettelse av homofile i vigslede stillinger.
Også kirkeminister Trond Giske - Trond mellom brødre og søstre - ble utsatt for spredte angrep. De ble greit fanget opp og ufarliggjort med statsrådens eminente politiske fingerspissfølelse og en sjarm som kan erobre større forsamlinger enn kirkemøtet. Blir han Støres konkurrent om jobben etter Jens - vi er stadig mellom venner - er utfallet i øyeblikket usikkert. Støre kan snuble i Giskes vidtspente nettverk, og som utenriksministeren selv sa i går:"Det er krevende nok å komme fra Ris" (i Arbeiderpartiet).
Dagens under var at kirkestatsråden ikke bare stanset igjen etter sin egen tale, men til og med overnattet og fikk med seg generaldebatten før formiddagstoget i pakt med tidens korrekte signaler brakte ham videre til Trondheim . Det er første gang på ihvertfall seks år at erkebiskopen har fått med seg debatten. Bedre sent osv.
Ellers anbefales www.kirken.no om eventuell ny stillingstype som ungdomsprest med begrensede presterettigheter, og om en historisk adventsnatt for landets 11-åringer. Dette var noe av det positive, samlende som kom frem i dag, men i pakt med de beste (?) tradisjoner i nnorask presse må ndette dessverre vike for striden og den lette sjikanen
Nå venter vi på samtalen om Midt-Østen. For noen synes det å støtte Israel ikke bare i tykt (slik mange av oss gjør) men også i mer syltynt, nesten å ha blitt en del av kirkens bekjennelse.
Men denne hæren fører nok krigen andre steder enn her på Øyer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar