Manipulering og lovgivning

Har det aldri hendt at Kristin Halvorsen er blitt sminket etter alle kunstens regler foran et TV-intervju/duell? Når SVs kandidater til stortingsvalget stiller opp til fotografering for å gjøre et godt inntrykk overfor velgerne – skjer det da absolutt ingen endring gjennom sminke/oppfriskling før og kreativt retursjerende mørkeromsarbeid etterpå?
Jeg spør, fordi SV går inn for å kreve merking av manipulerte reklamebilder
I Vårt Land forteller fotograf Eivind Røhne om de digitale mørkerom der man lysner og mørkner for å fremheve eller å skjule, pynter på hud, hår og kroppslinjer, aller air-brushet som det her før. "Kan du gjøre meg litt lysere under øynene? Tennene mine litt hvitere,takk. Demp de rynkene i pannen, er du snill. Den kvisa kan jeg da ikke ha der".

Historien er full av billedmanipuleringer. Jeg var nylig i Gori, byen i Georgia som var Stalins hjemsted. Det er det eneste sted jeg har sett en offentlig Stalin-statue som ikke er revet. Et besøk i Stalin-museet, med et omviserkorps bestående av lojale og beundrende tilhengere fra de 30 årene han som diktator i Sovjetunionen var direkte ansvarlig for at minst 20 millioner mennesker ble drept. Mange av bildene var sterk retusjert, interne fiender tatt ut av historien. Som f.eks et som opprinnelig viste Stalin og den mest kjente av hans bødler, Nikolai Yezhov, sjef for NKVD (det hemmelige politiet), en biseksuell dverg med et sadistisk lynne, og som ble drept i påsyn av etterfølgeren Beria fordi han selv etter sovjetisk målestokk hadde drept for mange.

Abraham Lincoln fikk kroppen til en sørstatspolitiker. Symbolbildet av de sovjetiske troppene som hever sitt flagg over et Berlin i flammer, var manipulert. Likeså det berømte bildet av amerikanske soldater som heiser det amerikanske flagget på Iwo Jima i 2. Verdenskrig. Paris Match "slanket" president Nicolas Sarkozy ved å fjerne en valk. Under krigen i Libanon la en fotograf til røyk for å øke dramatikken. ”Mens Fitness" ga tennisstjernen Andy Roddick, mannen med verdens raskeste serve, betydelig forstørrede overarmer.

På hjemmebane fronter Kari Traa en ny rynkekrem, men på bildet av henne er rynker og fregner fjernet. ”Vi fløy inn en av Skandinavias beste stylister og make-up-artister til å fikse henne, og det er Morten Qvale som har tatt bildene”, skrøt markedssjefen.
Men - "alle vet at Kari Traa ikke ser slik ut,” sier tidligere redaktør i motebladet Tique, Tone Tobiasson, til VG.

Det var nok mer uskyldig da vi i redaksjonen Romsdals Budstikke på 60-tallet hadde bilder i ulike størrelser av en fotball, som vi så plasserte på bilder for å få litt mer sug i dem. Vi var ikke alene, vi hadde ingen motforestillinger.
De kom imidlertid når ny, ikke minst digital teknikk skapte uante muligheter til å forbedre/forverre motivet, alt ettersom Jeg var på 90-tallet leder i Norsk Presseforbund. Vi endret pressens Vær Varsom-plakat på noen punkter, det samme har skjedd på 2000-tallet, og det samme vil skje i neste tiår. Virkeligheten distanserer teorien.
Nå heter det i VVP-paragrafi 4.11: Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.
Men er det slik?
Ved en undersøkelse for noen år siden på fotojournalisten.com, svarte 73 prosent at de ikke føler seg sikker på at norske aviser ikke manipulerer bilder. Og i reklamebransjen er trolig manipulering svært utbredt.

Tilbake til SV. Partiet vil ha et generelt forbud mot markedsføring av kosmetisk kirurgi og slankemidler. I dag finnes det et forbud mot usaklig markedsføring av kosmetisk kirurgi, for eksempel før/etterbilder. Usaklighet finnes nok, men hvem definerer den?

Et punkt om regulering av reklamebransjen er vedtatt i SVs arbeidsprogram for neste stortingsperiode, og partiet foreslår blant annet merking av annonser der modellen er retusjert.
Det er ikke vanskelig å skjønne SVs bekymring, og Jan Carlsen skriver i BT en artikkel til atskillig ettertanke. Han mener at når halvparten av 15 år gamle jenter mener de er overvektige og mer enn 80 prosent av jentene mellom 11 og 15 år ønsker å endre på kroppen sin, haster det med å redusere presset de føler - ikke bare fra moteindustrien, men også fra helsevesen og media.
Men lovforbud?

Styreleder i Kreativt Forum, Kristian Bye, sier fornuftige ting om dette, les hans vurderinger (trykk på navnet). Det er mye i samfunnsutviklingen som bekymrer, men jeg tror ikke løsningen ligger i en mengde inflatorisk-programmatiske holdnings-lover. Selv har jeg i Ytringsfrihetskommisjonen vært med på forslaget om at blasfemiparagrafen bør sløyfes. Ikke fordi jeg er begeistret for blasfemi, men fordi definisjonen i ulike kulturer vil være svært ulik, og ikke minst fordi det er en lov som ikke etterleves og dermed kan gi inntrykk av at ikke noen ytringer er blasfemiske. For øvrig – tenk på hvor begeistret en norsk artist eller forfatter ville være hvis vedkommende ble anmeldt eller fikk en dom for blasfemi. Det ville bli betraktet som markedsføring av ypperste klasse.

Lover som blir gitt, må kunne overholdes, og til det trengs ressurser. Blir de ikke fulgt, er det umulig å gjøre noe med de som bryter dem – da er de i en del tilfeller kanskje mer til skade enn til gagn.
Og hva skal vi gjøre med manipuleringen gjennom politisk propaganda, med en stadig økende hær av pressesekretærer som ofte synes mer opptatt av å svekke enn å styrke medienes arbeids- og kontaktmuligheter, omdømmekonsulenter, ”nyhets”-byråenes forsøk på å få inn ren tekstreklame osv?

Det er ulike former og grader av manipulering. Mer enn noensinne trengs det en kritisk offentlighet, kritiske forbrukere, kritiske journalister, konfrontasjoner, avsløringer, spørsmål mer enn blind akseptering. Vi trenger en klok tolkning av Håvamåls ord om at "Med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes".