La Afrika leve!

I en landsby i Rwanda: Under et tre med brede grener som gir noe skygge i kvelende varme. Landsbyen er samlet. En prest reiser seg og forteller om hvordan foreldre og søsken ble brutalt myrdet for 12 år siden. En annen går frem og sier: ”Det var jeg som drepte dem” – og forteller hvorfor. Presten legger armene rundt ham og sier: ”Du er tilgitt. Vi kan ikke bygge det nye Rwanda på hat”.
Dagen før besøkte jeg dokumentasjonssenteret for folkemordet der nærmere en million ble drept i en etnisk rensning mens Vesten snudde ryggen til galskapen. Men forsoningen under landsbytreet bringer håp. Barmhjertighet, rettferdighet, deltakelse og forsvarlig forvaltning av skaperverket kan bare oppnås ved fravær av hat og vold.

Det er 2005. I en institusjon, som Kirkens Nødhjelp støtter, utenfor Bukavu i Kongo: Jeg møter to unge. Han skjøt sin første fiende da han var 11. ”Hvis ikke hadde de skutt meg”. Hun var 13 da en gruppe geriljasoldater kidnappet henne, tok henne inn i jungelen, misbrukte henne over lang tid før hun klarte å flykte. Merket for livet.
Og likevel – begge er optimister. Nå får de opplæring; han skal bli sveiser hun sjåfør.

-Dette er verdens verste konflikt målt i tapte menneskeliv, sier Jan Egeland, NUPI-direktør og tidligere nødhjelpskoordinator i FN. Han mener Norge og andre FN-land må bidra med langt mer for å hjelpe den hardt prøvede befolkningen.
"Det er ikke bra at Norge nå ser ut til å føye seg inn i rekken av land som sier de ikke kan bidra med fredsbevarende styrker".

Vesten snudde ryggen til galskapen i Rwanda.I løpet av 100 dager ble rundt 800.000 eller 77 % av alle tutsier i landet myrdet med kaldt blod av hutuer. Og visst er det sterke motsetninger mellom hutuer og tutsier. Men FN har fremholdt at det dreier seg om forretningsarmeer, i kamp omkring de ressursene i Kongo som er en av forutsetningene for vår velstand. "Vi, med vår livsstil, er en av årsakene til Kongos enorme lidelser", skriver Johann Hari i The Independent.

Idet jeg reiste fra Bukavu, fikk jeg en t-skjorte med teksten: Laizzez AFRIQUE Vivre – La Afrika leve.
Nå er det 2008. Jeg brukte t-skjorten senest i ettermiddag, på treningssenteret. Der utkjemper jeg min private luksuskrig i eventyrlandet Norge: mot dårlig form. Det er langt til Bukavu, til forfølgelse og krig. Hva med de to? Lever de – midt i all forferdeligheten som rapporteres?
Og kan Norge gjøre noe – gjøre noe mer? Storting og styringsverk må si med Barack Obama: "Yes, we can"

Afrika - vårt ansvar. La Afrika leve!