"Lykkejegere"

Jeg sitter på et lite konditori med prinsessebolle og en kopp te, da jeg hører det fra sidebordet: «Lykkejeger. Asyl- og innvandringssøkere er bare lykkejegere». Stemmen dryppet av forakt. Og det er ikke første gang jeg møter begrepet.

Kari er lavtlønnet, sliter med å få endene til å møtes. Men hver uke gjør hun en liten Lotto-innsats. Hun ønsker seg et litt bedre liv, i et land der kravet om lykke og ønsket om et enda bedre liv, er en legitim del av virkeligheten for de aller fleste.
Lykkejeger?

Mette og Jørgen og de tre barna og hans familie bor i et rekkehus. Ingen hage, litt trafikkstøy. De ønsker seg en litt større bolig, en liten hage, mer trafikksikker skolevei for barna. Et bedre liv.
Lykkejegere?

Far har gått konkurs, mor har fått ALS og ligger i permanent respirator. Hege skjønner at hun kan ikke få alt som de i den kule gjengen har. Men nå har hun fått en liten kveldsjobb på supermarkedet. Tenk om hun kunne få nok til å bytte ut den to år gammel allværsjakken! Og enda bedre: Klare å få kjøpt et skateboard!
Lykkejeger?

Guri i Rakkestad var aktiv i motstandsbevegelsen. Hadde venner som tatt og torturert. Ble angitt av en nordmann, klarte å rømme til Sverige våren 1943 - og fikk bli.
Steinar på Rubbestadneset unnslapp så vidt Gestapo sa han sammen med seks andre dra over Nordsjøen til Skottland i fiskeskøyta ”Håpet”.
Lykkejegere?

Lise vokser opp i en familie preget av volds og alkoholbruk, liten omsorg, dårlig råd. Hun ønsker seg et liv i trygghet, muligheter for selvrealisering.
Lykkejeger?

Kristoffer var nest yngst av 8 søsken, på en liten gård i en liten bygd. Lite mat, lite klær, dårlige fremtidsutsikter. Han og Maria klarte å skrape sammen til en Amerika-billett. Ble møtt av frihetsstatuens “Give me you tired, you poor”, ikke med “Gate closed».
De jaktet etter lykken - og fant den.

Sør-Afrika ville skille rasene. Apartheid. USA behandlet hvite og svarte forskjellig. Nordmenn var sterke kritikere mot urett langt borte. Norske røster i dag: “Norge for nordmenn”, “nei til raseblanding”. Nei, nei, nei.
Apartheid i ny emballasje?

FN: Hvis alle verdens mennesker skulle ha et like høyt forbruk som en gjennomsnittlig nordmann, ville vi trengt nesten 6 jordkloder.
Flere kåringer: Norge verdens beste land å leve i. Norge verdens rikeste land.
Norge - et land som har vunnet i Lotto uten å ha tatt lodd. Et land som stadig vil bygge ut velferden, også for de bedre bemidlede. Mer statsstøtte til gode formål. Mer, mer, mer.
Norge - konstant på jakt etter mer lykke?

42 millioner mennesker verden over er på flukt, er flyktninger. Kanskje vil rundt 20000 prøve å komme inn i Norge. Under en halv promille..
Lykkejegerbrigaden?

De lever med terror, fattigdommens svøpe, mangel på muligheter. De satser alt på å komme seg til Norge. Hva svarer vi:
Lykkejegere!

De jakter på friheten, ønsker et menneskeverdig liv. De banker på døren til Kongeriket Norge. For dem er Norge eventyrland. I en verden der det normale er krig, sult, himmelropende forskjeller, tortur og undertrykkelse - i en slik verden er Norge ekstremt fredelig, ekstremt rikt, ekstremt demokratisk.
Men rikdom som ikke deles med andre, blir fattigdom.
Storhet som setter grenser, blir armod.
Fedrelandskjærlighet uten global solidaritet, blir forfall.

Norge trenger flere kalde hjerner og varme hender. Vi trenger økt innvandring. Skal velferdsstaten opprettholdes? Skal dagens ungdom få den hjelp de kan kommer til å trenge når de passerer 80? Da trengs det nye nordmenn.
De vil bidra til fremtidens lykke for mange..

Asyl og innvandring er kompliserte spørsmål Både på en ene og den andre fløyen er det lett å henfalle til slagord, lett å forenkle. På samme måte som vi ikke kan ta imot alle verdens fattige og forfulgte, må en gjennomgripende drøfting naturligvis skje på en helt annen måte og i et annen omfang enn disse blogg-linjene. Men la oss slippe fremmedfrykten, frasene og unnskyldningene om “lykkejegere”.