Kirke, miljø, "stemme grønt" og helikopter

Ja! Helheten i skaperverket trues av overforbruk, press på ressursene, og forurensning av jord, luft og vann. Gud satte oss til å forvalte naturen, hegne og vokte om den til hans ære og alles beste.

Ja! Atmosfæren er et globalt fellesgode. Klimaforandringene som følger av for store utslipp av forurensende gasser rammer alle. Men de rammer ikke likt. Og ansvaret for utslippene er ulikt fordelt. Det er de fattigste land og regioner som er mest utsatt. FNs klimapanel har anslått utviklingslandene til å være dobbelt så sårbare for klimaendringene, som det i-landene er. Samtidig er det uten tvil de rike landene som står for mesteparten av forurensningen. Også klimapolitikken er et spørsmål om global rettferdighet.

Ja! Derfor er det riktig og viktig at Den norske kirke nå mye tydeligere enn før erkjenner at vårt felles livsgrunnlag på jorden er truet, at vi i våre vestlige forbrukersamfunn bærer en stor del av ansvaret for dette, at etiske hensyn må gå foran økonomisk avkastning, og strengere etiske retningslinjer må ligge til grunn for investeringene.

Ja!  Den nye gudstjenesten legger godt til rette for konkretiseringer under forbønnen, for eksempel å be for en ansvarlig forvaltning av petroleumsressursene og SPU (Statens Pensjonsfond Utland), og omlegging til fornybar energi. Også bønn med og for de som rammes av klimaendringene. og om nye ideer til å løse de sammensatte utfordringene vi står overfor.

  

Ja! Kirkemøtet støtter kravene fra Klimavalg 2013 om å kutte norske utslipp i henhold til FNs anbefalinger, at begrepet klimarettferdighet gis konkret innhold, økt satsing på ny næringsutvikling gjennom grønne arbeidsplasser, redusert tempo i oljeutvinningen, tilrettelegging for at norske innbyggere kan gjøre klimavennlige valg og en klimapolitikk som tar solidaritet mellom generasjonene på alvor.

Ja! Det er konstruktivt når Kirkemøtet ber  norske myndigheter setter ned en bredt sammensatt kommisjon som retter søkelys på de etiske utfordringene Norge står overfor på grunn av dagens forvaltningsregime av de norske petroleumsressursene. Det er naturlig at både industri og næringsliv, fagbevegelse, miljøbevegelse og religions- og livssynssamfunn inviteres med i dette arbeidet.  

Dette faller på flere måter sammen med oppfordringen fra Bellona og syv andre miljøorganisasjoner om en konsekvensutredning av togradersmålet.

Men! Kirken skal bidra til etisk tenkning og bevisstgjøring. Men den har ikke uten videre en særegen kompetanse i samfunnsspørsmål, og den kan ikke alltid levere svar på utfordringer som er kvalifisert på en særlig måte. Kirken kan – og bør – peke på viktigheten av å investere i fattige land, på en måte som kommer fattige mennesker til gode. Men Kirkemøtet er utenfor sitt mandat når det vedtar at dette skal skje innen ti år gjennom  10 pst av SPU . Kirken skal ikke være detaljist, men grossist.

Ja! Kirken oppfordrer de politiske partiene og mediene til å gjøre klimasaken til et hovedspørsmål i valgkampen. 

Obs! Både de etiske refleksjoner og denne oppfordringen bør gi gode innspill til den enkeltes valg av stemmeseddel.

Men: Det er også andre viktige spørsmål som bør telle med. Bioteknologiens mange utfordringer. Jesu ord om at «jeg var sulten, og dere ga meg noe å spise, jeg var tørst, og dere ga meg noe å drikke, jeg var fremmed, og dere tok imot meg, jeg var naken, og dere ga meg klær, jeg var syk, og dere besøkte meg, jeg var i fengsel, og dere besøkte meg».  Osv.

Uheldig: Den norske kirkes ord om at alle medlemmer «oppfordres til å la hensynet til forsvarlig klimapolitikk avgjøre deres stemmegivning ved årets stortingsvalg», blir for sterk og ubeskyttet. Særlig når Kirkens Informasjonstjeneste forsterker dette ved å si at dette innebærer at Kirkemøtet oppfordrer kirkens medlemmer til å stemme «grønt». 

Lytt! Kirken bør i sin kommunikasjon merke seg  det Anders Anundsen (Frp) sa om problematikken i Dagsnytt 18 tirsdag. Bjørn Lian, sokneprest og leder av Frps kommunestyregruppe i Karlsøy i Troms sier også noe  kirken skal ta med seg: «Da jeg var ung var det venstresosialister som hadde problemer med å få jobb i kirken. Nå er det vi i Frp». Lian mener at han selv ikke har fått kirkestillinger han ønsket, «på grunn av min politiske holdning». Mange politisk radikale har sagt dette  –  med grunn – i tidligere år. 

Konklusjon:  I forhold til samfunnet skal kirken være på helikopterets avstand – nær nok til å se hva som foregår, fjernt nok til å få et perspektiv på detaljene. Og i enkelte sammenhenger er det lurt å ta med seg Hemingways ord: «Don’tell them, show them»