Farlig å sitte stille for lenge

Høyre kunne nok ønsket seg en helt annen opptakt til helgens landsmøte. Omstendighetene rundt den samferdselspolitiske talsmanns sammenblanding av egenøkonomiske og politiske interesser er en pinlig sak for partiet.  

Hvorfor reagerte ikke Høyre tidligere? Allerede i mars ble familieengasjementet for å påvirke partifellene i byrådet i Bergen kjent gjennom Bergensavisen. Reagerte partiet? Følte stortingsrepresentant fra Bergen og statsministerkandidat at dette var noe partiet burde gjøre noe med? Nei.

Klassekampen avslørte i slutten av mars  tette bånd mellom  Høyre og som de som finansierer de tre OPS-prosjektene i Norge. Private eiere har tjent 180 millioner kroner på Høyres mirakelkur OPS. Minst 1,25 millioner kroner i pengegaver fra selskapene til arvingene etter redermilliardær Petter Sundt har de siste to årene tikket inn på partikontoen til Høyre.

Partiet har programfestet at de hvert år vil sette i gang minst ett større offentlig byggeprosjekt ved hjelp av metoden offentlig-privat samarbeid (OPS). Sundt-arvingene eiere i to av tre norske veiprosjekter bygget med denne metoden, og fra disse to prosjektene har eierne til nå fått et utbytte på 121 millioner kroner, viser tall fra Brønnøysundregistreret.

Det er til nå tatt ut 180 millioner kroner i utbytte til eierne bak OPS-selskapene som står bak prosjektene. Det er omtrent halvparten av det beløpet Høyre vil bygge nye veier for i sitt alternative statsbudsjett. Ikke rart at  Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv lakonisk registrerer at  Høyres «offentlig privat samarbeid» (OPS) er endt i «offentlig privat samrøre».

Hvorfor var det ingen av de «tunge» medieaktørene på riksplan som reagerte før VG meget fortjenstfullt kom på banen? Akkurat dette er nok er typisk trekk ved hovedstadsbaserte media: Det som skjer, det må skje i Oslo med mindre det dreier seg om store ulykker eller krim. 

Når Bergens Tidende har spennende oppslag om USAs rakettforsvar og tilknytningen til Norge gjennom en radar i Vardø, og når Stavanger Aftenblad avslører at Sola er et europeiske sentrum for ulovlig CIA-transport av fanger, tar det lang tid før dette registreres og engasjerer i byen som Per Håland mente "låg avsides" (Han spurte også "kvifor er Oslo-folk så dumme", og Per Egil Hegges videreutviklet dette på sin måte gjennom utsagnet om at han finner mer sunt folkevett på Inderøy enn i hovedstaden).

Det er også all grunn til å problematisere Høyres informasjonsstrategi i denne saken. Aftenposten forteller at flere ganger har ulike medier gjort intervjuavtaler med Halleraker som så er avlyst av partiets informasjonsfolk. Grunnen kan være at Høyres informasjonsstrateger ikke har tillit til at Halleraker er i stand til å svare for seg på en fornuftig måte. Den kan også være at man er livredd for at han skal rote seg inn i selvmotsigelser.

Fra ledelsesteorien vet vi at av frykt for å velge feil, velger en del ledere heller å gjøre ingenting. Men en dårlig beslutning er bedre enn ingen beslutning. Beslutningsvegring lammer organisasjoners og institusjoners evne til å håndtere kriser og uforutsette hendelser. Av frykt for å feile velger derfor en del ledere heller å gjøre ingenting. I stedet for å ta initiativ, blir de sittende stille i båten til stormen eventuelt har lagt seg. Men dårlige råd kan bli dyre.

 

Høyre har det siste året opparbeidet seg betydelig erfaring og klokskap om å sitte stille i båt, spørsmålet er om det blir bedre ved å ro. Vi får se når Halleraker blir friskmeldt. Aftenposten utelukker ikke at Høyres tildekkingsstrategi  er skapt i håpet om  å bidra til at saken forsvinner fra medienes radar.

Det skjer nok ikke.