Ledere motarbeider ytringsfrihet

Ansattes ytringsfrihet er under kontinuerlig angrep. Ledere på ulike nivåer  ønsker et godt image i offentligheten. Derfor irettesettes kunnskapsrike medarbeidere som ytrer seg offentlig til allmenhetens beste.  Derfor har paternalistiske bekymringer og kontrollbehov gode vekstvilkår. Derfor er det ikke sjelden omfattende ofte kontroll med form og vinkling på de informasjoner som kommer ut. Det legges lokk på visse saker, informasjon holdes tilbake.  Munnkurvprodusenter har gode tider.

En av våre mest voksende næringer, kommunikasjonsrådgiverindustrien, bidrar til strømlinjeformede mediestrategier. De går gjerne ut på å få kontroll over tilsattes eksterne ytringer, ofte er det uttrykk for manglende toleranse for uenighet i egne rekker som ligger bak. Hensikten kan noen ganger sminkes med vakre ord om "helhet", "enhet", "felles profil", alle skal smile og være glade og ikke "skade prosjekter" eller "skade arbeidsplassens omdømme".

Lojalitetsplikten grunngis ofte med at uttalelser som fører til debatt og kritikk, vil gjøre det vanskeligere å treffe og opprettholde nødvendige beslutninger, og det vil kunne skape mistillit hos allmennheten. i tilfeller der medarbeiderne virkelig har innsikt i den aktuelle problematikken. Det settes lovstridige  gjerder rundt ansattes ytringer. 

Bare i dag finner jeg to saker i media om ansattes ytringsfrihet.

Kjell Arne Bratli, Stortingets Ombudsmann for Forsvaret, sier til ABC Nyheter befal «på alle gradsnivåer» nok opplevde press mot offentlig kritikk av Forsvarssjefens ønske om å slå sammen Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando (FSK). (se lenke her) Det har vært en massiv taushet. Og så har man til slutt gitt uttrykk for enighet.  Et klassisk eksempel synes å være at Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), gikk ut i Dagsrevyen og støttet Forsvarssjefens studie, mens samme instans i flere år skal ha vært kritiske til en sammenslåing.

Askøy kommune kut­tet i skole­bud­sjet­tene og brukte sam­ti­dig mil­lion­be­løp på kon­su­lent­tje­nes­ter og stu­die­tu­rer til New Zea­land. Seks lærere skrev i avisen at de var kritiske til det som skjedde. Undervisningssjefen likte ikke ytringen, og innkalte en av dem til refs.  Heldigvis har sivilombudsmannen satt kateteret på plass: «Reaksjonen fremstår som en begrensning av lærernes ytringsfrihet»

I forrige uke: Da en barnevernsarbeider skrev på Facebook at han ikke nådde frem med forslag om miljøtiltak, at man måtte foretrekke elbil, ble han refset av sjefen: «Det er totalt uakseptabelt å ta ut i offentligheten din uenighet i beslutninger tatt av din leder».

Slik kunne jeg ha fortsatt. Syv av ti norske kommuner ikke har presisert i sitt regelverk av de ansatte har full ytringsfrihet. Les mer her.

Det er inngrep i ytringsfriheten som må begrunnes, ikke omvendt.

Lydighet og lokalitet er to forskjellige begrep. "Lydigheten er blind mens lojaliteten er kritisk, seende og verdiladet", sier professor Paul Leer-Salvesen, Lojalitetsplikt grunngis ofte med at uttalelser som fører til debatt og kritikk vil gjøre det vanskeligere å treffe og opprettholde nødvendige beslutninger, og det vil kunne skape mistillit hos allmennheten. Men i flere fora er tidligeresterke og frimodige fagmiljøer forsvunnet, eller de er inkorporert i administrasjonsbyråkratiet og/eller ledelsen på en slik måte at intern uenighet ikke blir eksponert. Etter at Forsvarsledelsen måtte flytte til Forsvarsdepartementet, opplevde man for eksempel at departementet overtok informasjonsavdelingen fordi den politiske ledelse ikke ønsket avvikende og ukoordinerte budskap.

Lojalitet må først og fremst må være til den egentlige arbeidsgiver, allmennheten. Ikke til politikere og administratorer  og overordnede som ønsker å kontrollere informasjonstilgangen i samfunnet om hvordan de utfører jobben sin, om hvordan en kommune, et departement, en forsvarsledelse på ulike nivåer, et universitet, sykehus, en skole, oppfyller sitt samfunnsansvar og stimulerer til kritikk og debatt.

Sivilombudsmannen har klart sagt at offentlig ansatte har et vidt spillerom - både i form og innhold til å gi uttrykk for sin mening, også om forhold på egen arbeidsplass. Han påpeker at ansattes ytringer i denne type saker kan være et gode.

Ytringsfrihet betyr også betyr retten til å si det noen ikke vil høre.