Definerer kristne verdier for snevert

80 år etter at blikkenslager Ingebrigt Bjørø fra Os i Hordaland ble leder for et nytt parti som brøt ut fra Venstre, har det skjedd en celledeling med nettopp Hordaland som utgangspunkt. De kristne fra KrF-leder Knut Arild Hareides hjemkommune, Bømlo, vil bli et riksparti ved valget neste år. Rogaland er partiets fremste håp i målet om å skaffe en stortingsplass – et mål som partiet heldigvis ikke vil komme i nærheten av.

Som tidligere leder av Kirkerådet tilhører jeg nok de naive som pensjonert politimann Bjarne Bjelland vil arrestere for å ha «ligget i koma og oppført seg som en kujon». Han sitter ledelsen for det nye partiet; De kristne er i sin bestemte form et ekskluderende og misvisende navn.

Bjelland er ikke uten poenger, men ordbruk og kontekst er lite konstruktiv. Han er opptatt av å «stå fast på de kristne verdiene». Men det er et farlig uttrykk: vanskelig å definere, lett å misbruke, fristende å monopolisere, vanskelig å etterleve. Kristne verdier må ta utgangspunkt i Jesu ord og handling, i Bibelen. Kristne verdispørsmål handler om mer enn såkalt kjønnsnøytralt ekteskap, homofili, abort, formålsparagrafer, friskoler, vurderingen av staten Israels politikk overfor palestinerne.

Stikkord: Likeverd, ta seg av alle mennesker på en like god måte, møte alle med den samme respekt, uansett bakgrunn og livssyn. Ha et særlig syn for de svake, enten det gjelder det ressursmessige eller deres fysiske og psykiske situasjon. En kristen forståelse av rettferdighet bør fokuserer mer på likhet og behov enn på innsats og motytelse. Solidaritet er uttrykk for nestekjærlighet i praksis, både lokalt og globalt.

Bjellands og hans partis mål er «å være politisk ukorrekt», på sine barns og barnebarns vegne. Kanskje de vil være enda mer opptatt av vår generasjons manglende bevaring av Skaperverket. Vi må kunne se våre barnebarn i øynene og si at vi har forvaltet Guds natur riktig.

På norsk kristenmark generelt er det tragisk når kristne verdier defineres så snevert som det synes å bli gjort i en individorientert religiøsitet der man er mindre ansvarlig på vegne av fellesskapet; en religiøsitet som paradoksalt korresponderer svært godt med en nyliberal tidsånd.Kirken står i spenningen mellom bevaringsvilje av det den har ment og stått for før, og forandringsvilje fordi både verden og kirken og vi som hører til der, hele tiden er i endring.

I verdidebatten trenger vi en alvorlig besinnelse angående hva som er grunnleggende og uoppgivelig, og hva som er bestemt av den historiske konteksten. Kirkehistorien har tydelige vitnesbyrd om at enhver tid har hatt sitt særlige kjennemerke og understreket spesielle sider av kristendommen. Innser vi dette, bør vi bli varsommere med de skråsikre påstander og dommer, varsomme med bastante verdidefinisjoner. Også i det som de senere årene har vært mest energitappende i norsk kristenliv: homofilisaken.
Både bak og foran i hodet må vi ha klart for oss at historien er full av eksempler på at det som har vært betraktet som en typisk kristen verdi i ett miljø og i én generasjon, som apartheid og slavehandel, ikke er det i senere generasjoner.

Ingen leser Bibelen uten briller. Vi har alle våre historiske, kulturelle, kjønnsmessige og konfesjonelle filter. Glassene har hatt ulik styrkegrad; noen er langsynte, noen kortsynte, noen har uskarpt, slørete syn (astigmatisme). Ulike erfaringer, ulike uttrykk og ulik teologi bør lære oss å erkjenne at det er riktig at vi ikke har skjønt alt, men forstår stykkevis og delt. Vi ser og hører ut fra våre egne forutsetninger.

Vi trenger alvorlig besinnelse rundt hva som er grunnleggende og uoppgivelig, og hva som er bestemt av den historiske konteksten. Mange bibeltekster gjenspeiler sin samtids sosiale strukturer, institusjoner og holdninger. I arbeidet med å forstå disse tekstene hører det derfor med å vurdere hvordan kulturelle mønstre som den gang var utbredte og innflytelsesrike, er blitt endret og brutt opp under nye livsbetingelser.

Noen bibeltekster inneholder modifikasjoner og nyanseringer i forhold til det som trolig var framtredende synspunkter i tekstenes samtid. De kan leses som ansatser til en kultur- og samfunnskritikk som kan utvikles videre og ha overføringsverdi til vår tid. I dag er det større oppmerksomhet knyttet til hvordan tekstenes råd og formaninger ble påvirket av ulike sosiale og kulturelle forhold.

De svar som kirken gjennom sitt fortolkningsarbeid kommer fram til, vil måtte sees i forhold til den foreliggende virkelighet og til menneskene den er til for. Derfor vil kristen etikk stadig måtte reformuleres om den skal nå fram til samtidens mennesker.

Det som tidligere ble oppfattet som et entydig "Guds klare ord", er i en del tilfeller blitt modifisert og nyansert slik at det er åpnet for en ny holdning og praksis. Når en i ettertid ser at bibeltekstene har klare åpninger for endring, er det en innsikt i tekstene som ble vunnet nettopp som en del av selve endringsprosessen.

Andre forhold enn lovbestemmelser avgjør kristendommens fremtid i Norge. Det kristne fellesskapet kan ikke grunnlovfestes. Hvordan enkeltmenneskets og kirken mer generelt møter sine medmennesker i hverdagen vil bety mer enn paroler og tordentaler som kan svekke inntrykket av hva kristendom er.

(Dette er en kommentar i Stavanger Aftenblad på bakgrunn av et referat fra et møte i De kristne")