Sommerbesøk (2): Karl Johan

Fra Brekkestø til Halden – med et kort opphold i Oslo. Og da går jeg selvfølgelig en tur opp og ned Karl Johan.  «Her ser du nordmenn frå alle land» synger Det Norske Kammerkor på et herlig plate med mitt favorittorkester i den lettere jazzsjanger, Ytre Suløen, «Dei syng våren ut på Karl Johan».

 Og på plassen foran Oslo S, ved tigeren, er den første nordmannen  – ja, akkurat en svenske. De har gjennomført truslene fra 1905 og okkuperer foreløpig service-og serveringsbransjen. Veloppdragne, pliktoppfyllende, «mer arbeidssomme og mindre tull med dem enn norske» sier eieren på et lunsjsted.

                                          Kanskje får hun bedre respons på Omega-3 her

Dagens svenske vil selge meg to prøvepakker krillbasert Omega 3, med både D-vitaminer og antioksydanter, til 149 kroner. To småjenter med hver sin plakat, «Hope» og «Love» kommer inn i synsfeltet før jeg praies av Bestemødre mot vårt nye jagerfly F-35 Joint Strike Fighter. Testflygeren Bill Gigliotti har sagt om denne utgaven at «vi vil ikke at luftkamp skal være rettferdig. Den skal være livsfarlig – for motstanderen». Bestemødrene synes ikke noe om at vi skal bruke 100-200 milliarder kroner på prosjektet. 

Forrige gang jeg snakket med fredelige bestemødre på krigstokt var på Plaza de Mayo i Buenos Aires. Hver torsdag siden 1977  har de stått der og spurt hvor det er blitt av barn og barnebarn. Mellom 1976 og 1983 kvittet  militærdiktaturet i Argentina seg  med  venstreradikale, studenter, fagforeningsmedlemmer eller journalister. Opptil 30 000 ble kidnappet, mange av kvinnene var gravide. De fleste ble trolig drept av de såkalte dødsflyene, der ofrene ble dopet og så sluppet ned i havet..

Oppover Karl Johan, og som Rita Eriksen synger:

"Me  e fra Sola og fra Stryn
Og det må jo vær et ganske herligt syn,
når me komme fra heila Norges land
for å ta ein dans på Karl Johan"

 

Tre standstill’ere i sølvdrakt oppover mot Egertorget. . En japaner tar et bilde og går sin vei uten å legge igjen noe, ,en av sølvguttene  slår irritert på den med staven.

Om jeg vil bli bidragsyter til Amnesty?  Eller til Kirkens Nødhjelp , «Når katastrofen rammer» står det over standen.  «Skosalg med opptil 85 pst rabatt». Aftenposten i et kvartal til nedsatt pris. En klovn blåser opp ballonger. Anton gir rimelige kurs i «Hvordan oppnå et lykkelig kjærlighetsforhold», individuell behandling. Skal det være et eksemplar av =Oslo? spør en av dem som  har svært god bruk for 25 kr  netto pr. salg. Tilbudene er varierte, og da har jeg ikke møtt  eneste av de virkelige tilbyderne av en tjeneste som det er tillatt å selge og forbudt å gjøre seg bruk av.

Jeg passerer en saksofon, en fiolinspiller, et enmannsorkester med trommer og det hele, men ingen trekkspiller – kanskje er de i Stavanger på kongress. Syv  romfolk underveis, den som sitter  like ved stortinget vises  bort av politi. Politiet i Oslo drar nå rundt, finner plasser hvor det sover mennesker, jager dem bort og tar eiendeler.. Er det ikke viktigere ting å bruke ressursene til?

17 pent antrukne Høyre-ungdommer  har  blitz-aksjon på Egertorvet, noen av de passerende kjenner seg trolig som  «kringsatt av fiender, gå inn i din tid»

                             Ganske så travelt i nedre del av Karl Johan kl.11 om formiddagen

 Hvorfor i all verden er hovedstadens praktgate oppkalt etter Karl III Johan? Han med «Folkets kjærlighet er min belønning», han som aldri lærte seg  svensk - det ble snakket fransk ved det svenske hoffet i hele hans regjeringstid (1818-1844).

Hvorfor er det ikke Christian Frederik som er hedret? Han  spilte en viktig rolle i begivenhetene og prosessene som ledet fram til Eidsvollsforsamlingen og 17. mai-grunnloven i 1814. Med sin fremsynthet og store forhandlingsevner sikret han de best mulige vilkår for Norge i den nye unionen, og han ble vår første folkevalgte konge.

Han skal i alle fall hedres i 2014. I mai fikk vi vite at Regjeringen ønsker å reise et monument over Christian Frederik, som kan avdukes i forbindelse med Grunnlovsjubileet. Men hvor skal den stå? I nærheten av Stortinget? Der står det idag statuer av Wilhelm Christie, Johan Sverdruip, Christian Michelsen, og på plassen  like ved står Carl Joachim Hambro.

 

De fleste vil nok mene at Christian Frederiks innsats  på Eidsvoll er av så stor betydning for vårt demokrati og de siste 200 hundre års historie, at har fortjener en så sentral plassering. Andre, mer kritiske røster vil si at han først og fremst var opptatt av å sikre seg selv og sin slekt fortsatt makt over Norge. At han  var  en enevoldsprins hvis egentlige undersåtter ble kvitt eneveldet først efter hans død.

Uansett. Jeg haster tilbake til Oslo S, treffer en romkvinne som selger gatemagasinet «Folk er folk», minimumspris kr.15, solidaritetspris kr.25. Liliana Mihai, 25, bor under en bro på Grønland, selger dette magasinet, tar strøjobber og er på vei inn i Folketrygden. Hun har bodd, eller rettere sagt fartet rundt i Europa siden hun var 7.  En av dem som har tigget for skolebøker til barna, legehjelp til syke og gamle, for å skaffe seg en bedre fremtid.

Jeg går inn i stasjonsbygningen, de to klokkene utenfor viser henholdsvis 14.08 og 13.22. Det ser ut til at de står, så i alle fall viser de rett tid  en gang i døgnet.  I  virkeligheten er tiden 12.14.  Et Norge litt i utakt.