Oppreisning til Treholts familie?

Arne Treholt krever at ekskona Kari Storækre og sønnen får økonomisk oppreisning. Tirsdag fastslo EOS-utvalget, Stortingets kontrollorgan for overvåkings- og etterretningstjenestene, at POTs overvåking, avlytting og ransaking av leiligheten til Arne Treholt var ulovlig, Vinteren 1982/83 ble det i all hemmelighet montert fire videokameraer og flere mikrofoner som fanget opp nesten alt som fant sted inne i leiligheten. Også seksuallivet til Treholt og hans kone ble overvåket. “Jo, jeg vet vi har hørt saker og ting” (anonym spaner til Dagbladet).

Det er nokså uvanlig å få oppreisning for denne type krenkelser. “Når lovgiver har vurdert det slik at saker foreldes uansett etter 20 år, så må man respektere det – også i spesielle saker”, mener professor i erstatningsrett ved UiB, Bjarte Askeland, til Dagbladet.

Uvanlig? Ikke mer enn at Stortinget vedtok en (rett nok midlertidig) lov om muligheter for innsyn i dokumenter fra Overvåkingspolitiets arkiver og registre i perioden 8. mai 1945 til 8. mai 1996. Her ble det åpnet for “en økonomisk kompensasjon i de tilfeller hvor ulovlige eller instruksstridige forhold fra overvåkingspolitiets side har medført alvorlige skadevirkninger for vedkommende”.

Jeg var et av tre medlemmer i Innsynsutvalget som behandlet søknadene om innsyn og erstatning. Vi fikk 12 764 søknader om innsyn. I 38,4 prosent av sakene som ble behandlet ble det funnet registreringer. I 82,8 prosent av sakene hvor det ble funnet registreringer ble det innvilget innsyn. I 774 tilfelle ble er det søkt om erstatning, i 379 saker ble erstatning innvilget og det er utbetalt til sammen kr. 11 230 000.

Erstatningsordningen var ment som en billighetserstatning. Det kunne søkes om erstatning selv om det ikke kunne påvises et økonomisk tap. Tanken var at de som har lidd grov urett skulle gis en form for oppreisning/erstatning. Beløpene kunne variere mellom 10.000 kr. og 100.000 kr. Fire fikk maksimal uttelling, to fikk 90.000 kr og 11 fikk 80.000 kr.

Jeg kan naturligvis ikke videre opplysninger om hvem som fikk hvor mye – unntatt det som er kjent fra mediene. Det interessante i relasjon til Treholt-saken er at familien til den tidligere SF-formannen Knut Løfsnes ble innvilget til sammen 350.000 kroner etter ulovlig overvåking. Familiens telefon ble avlyttet i 13 år, i fire år ble familiehytta også avlyttet. Omfattende rapporter ble skrevet om alle familiemedlemmene. Løfsnes’ kone, fikk 100.000 kroner, to døtre fikk 80.000 kroner hver, mens to sønner fikk hhv 50.000 og 40.000 kroner.

“For Marit Løfsnes startet rapporteringen da hun var 14 år. -Det var en overraskelse at de hadde fulgt meg helt fra jeg var 14 år. Det er ekkelt også. De har blandet seg inn i private ting. Et sted står det at jeg har skulket skolen. Det kan jeg ikke huske. Et annet sted står det at "Det virker som Marit ikke forstår alvoret". Jeg synes det er ekkelt at de bruker fornavnet på meg. Disse menneskene har ikke noe med å bruke fornavnet mitt, sier Marit Løfsnes “(Aftenposten 25.10.2001).

Overvåkingen av Knut Løfsnes, som døde i 1996, er viet et eget kapittel i Lund-kommisjonens rapport, og Løfsnes skriver i sine memoarer fra 1991 at "overvåkingen lå som en skygge over livet mitt i mange år”.
Knut Løfsnes var med i den radikale kretsen rundt bladet Orientering og ble ekskludert fra Arbeiderpartiet i 1961, før han ble Sosialistisk Folkepartis første leder i 1969. Løfsnes var agent for det britiske spionasje-nettverket XU under krigen, og var deretter ansatt i Politiets Overvåkingstjeneste i en kort periode før han ble kastet ut.

Den midlertidige loven ble opphevet da vi avsluttet vår virsomhet ved åprsskiftet 2007/2008.

En annen professor i erstatningsrett, Erling Hjelmeng, UiO, sier til Dagbladet at også han er svært usikker på om det finnes hjemler for økonomisk oppreisning i denne spesielle saken. “Min juridiske magefølelse sier meg at forholdet er foreldet”.

Et siste alternativ er en billighetserstatning som avgjøres av Stortingets billighetsutvalg. Det er en økonomisk godtgjørelse som kan gis i tilfeller der man lider tap som ikke dekkes av lover og regler eller andre erstatningsalternativer.

I Innsynsutvalget tok vi utgangspunkt i at når erstatning ble utmålt for en søker, skulle den dekke den skade ektefelle og barn måtte ha lidd ved de samme aktivitetene fra overvåkingspolitiets side.
Derimot kunne ektefeller og barn få tildelt særskilt erstatning dersom de selv var registrert og hadde fått innsyn i egen mappe. Det var dette som gjorde at familien til Knut Løfsnes fikk kr. 350.000.

Overvåkingen av Knut Løfsnes og familien fant ingen ulovlig virksomhet. Det ulovlig var det POT som stod for. Etter min oppfatning bør behandlingen av eventuelle søknader fra Arne Treholts familie ses i sammenheng med den praksis som Innsynsutvalget fulgte.


http://www.dagbladet.no/tag/arne_treholt