USS Pueblo ved kaien i PyongyangDet var en av de store og farlige hendelser under den kalde krigen, første gang på over 150 år at et amerikansk skip ble kapret av et utenlandsk krigsfartøy.
Ved Taedong River i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang, ligger et skip som myndighetene mer enn gjerne viser frem til besøkende. Jeg går om bord, tas vel imot av den kvinnelige guide, og plasseres foran en videospiller som i detalj forteller om en av landets store krigstriumfer, arrestasjonen av USS Pueblo. Slike opplegg finner du også andre steder i byen, f.eks. i det store krigsmuséet med de mest spektakulære krigsscener jeg har sett noen gang, 20.000 soldater er tegnet inn på en 360 graders hvelving.
Fra fremstillingen av Korea-krigen (1950-53)i det det store krigsmuséetHistorien jeg får om USS Pueblo atskiller seg litt fra den amerikanske, men la meg prøve:
11.januar 1968 forlater det teknologiske forskningsskipet USS Pueblo Sasebo i Japan for å monitorere sovjetisk marineaktivitet og samle informasjon om kystradar og elektroniske signaler fra Nord-Korea. 12 dager senere blir det tatt i arrest av Nord-Korea. Dette skjer i en tid med et meget spent forhold mellom de to koreane.
Her kommer den store uenigheten. Hva var skipets posisjon da det ble anropt? USA sier at det var i internasjonalt farvann og ble tvunget inn til nordkoreansk territorialgrense. Da skipet stoppet like utenfor grensen ble det skutt på, og en av mannskapet drept. Så snart skipet var tvunget innenfor grensen, ble det bordet og ført til land. Skip og de 83 i mannskapet (en døde i fangenskap under interneringen) ble tatt i land i Wonsan, der USS Pueblo ble liggende til det midt på 90-tallet ble ført gjennom internasjonalt farvann til Pyongyang.
Pueblo er omgjort til et museum som svært gjerne tar imot gjesterNord-Korea hevder på sin side at skipet var vel innenfor grensen da det ble tatt.
Det gikk fem dager før det amerikanske forsvaret fikk rede på hva som var skjedd med Pueblo. En spent atmosfære oppsto i Seoul, Tokyo, Honolulu (Pearl Harbour) og Washington. Noen ville sette igang en storstilt redningsoperasjon for mannskapet, men etterretningen visste ikke hvor skipet var. Forsvarsminister Cark Clifford sa senere ar en slik aksjon ville trolig ha ført til at mannskapet ble drept.
President Lyndon B. Johnson hevdet sterkt, uten at det kunne bevises, at fordi hendelsen med Pueblo skjedde bare få dager før den kommunistiske tet-offensiven i Sør-Vietnam, måtte Nord-Koreas opptreden være en del av en koordinert operasjon. USA ble imidlertid så opptatt med det som skjedde i Vietnam at man ba Sikkerhetsrådet fordømme handlingen og Sovjetunionen om å forhandle om frigivelse av skipet. Over 100 land ble bedt om å påvirke nordkoreanerne.
Mannskapet ble delt på flere konsentrasjonsleire. De hevder at de ble torturert og utsatt situasjoner der en dødsbrigade sto klar til avretting. Nord-Korea benekter dette.
Under fangenskap måtte mannskapet skrive hjem og fortelle om at de hadde vært i nordkoreansk farvann, at de ble behandle humant, og at USA måtte tilstå. De ble fremstilt på pressekonferanser, der de gjennom språkbruk og gester prøvde å fortelle om press. Da Time fortalte om lureriet, reagerte Nord-Korea sterkt.
Her sitter jeg ved et av forhandlingsbordene i PanmunjonDet var flere møter mellom amerikanske og nordkoreanske myndigheter ved demarkasjonslinjen i Panmunjon, men man kom ingen vei. Nord-Korea forlangte tilståelse, unnskyldning og forsikring om at dette ikke skulle gjenta seg. Til slutt måtte USA gi seg, og kaptein Pete Bucher skrev resignert under en lang erklæring der det blant annet het:
“We know that our crimes are greater than those of any criminals discovered this century, nevertheless we ask forgiveness and promise never to engage in such naughty acts ever again if we are forgiven. We know that our crime is merely a reflection of the dastardly policies of the Bowery Street Billionaires and we can only hope they will realize their own responsibilities for our actions; because who else could have dreamed up such a heinous and foul playing ship as Pueblo and then searched out enough arch criminals such as we to operate it”.
Utleveringen skjedde i Panmunjon. Senere fikk en av mannskapet Navy Cross, to fikk Silver Star og alle som ble såret ble tildelt Purple Heart.
President Johnson møtte mye kritikk etter denne hendelsen, man mente at han ikke hadde gjort nok for å få frigitt mannskapet. Noen ønsket militær handling, andre fremhold at den diplomatiske innsatsen var altfor blek.
USA mener fremdeles at Pueblo” er et “commissioned vessel of the United States Navy”. Ingen andre amerikanske krigsskip er i samme situasjon.
Propagandaplakat i forbindelse med Pueblo-affærenNord-Korea ser på denne hendelsen som en enorm propagandaseier, mens USA føler det som et stort nederlag, Fremdeles er det en gruppe som driver aktivt meget detaljert opplysningsarbeid om det som skjedde for 43 år siden (se http://www.usspueblo.org)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar