Det er byråkratiet denne gang. “Vårt byråkrati er et forbilde for resten av verden” (Harald Balderheim, professor, Institutt for statsvitenskap). “Et veldrevet byråkrati er et av de viktigste konkurransefortrinnene Norge har” (Per Lægreid, professor, Universitetet i Bergen).
Det er som å høre sosiologen, historikeren og filosofen Max Weber (1864-1920)når han postulerer at byråkratieter den mest effektive styringsformen i moderne, industrialiserte samfunn. Eller psykologen og filosofen Ingjald Nissen (1896-1977): “De fleste angrep på et byråkrati faller til jorden som maktesløse, subjektive påstander”.
Jurandot Jerzy spurte: Hvis det var byråkrater som hadde skapt verden, var vi da kommet lenger enn til syndfloden? En sunnmøring vil spørre; Hvis det var byråkrater som hadde planlagt Norge, ville man da skapt en møbelproduksjonssentrum på Sunnmøre?
Det er ikke byråkratiet som utløser kreativitet, skapertrang, innovasjon. Byråkratiet burde noen ganger vise større iver for stimulere dette, skape arbeidsglede, i stedet for å kjøre på høyeste reguleringsgear.
Det som aldri fremkommer i noe regnskap, er det tap av tillit og engasjement som mange ansatte føler når byråkratiet oppfattes som tvangstrøyer.
Det er viktig at lover og regler blir overholdt (særlig av dem som har gjort vedtakene) Men så er det også slik at ikke sjelden innbyr lover og regler til bruk av skjønn. I en del saker burde sjefer ha sendt sakspapirene videre stemplet "BSF – Bruk Sunn Fornuft". Hadde dét skjedd i større utstrekning, hadde man redusert den inflatoriske bruken av nedsettende skjellsord om offentlig sektor og tungvint saksbehandling.
Problemet er vel egentlig at byråkratiet stundom forsvarer status quo langt ut over det tidspunkt da quo har mistet sin status. Når det mangler fleksibilitet innen reglenes stundom litt uklare grenser, mister byråkratiets klare fordel noe av sin kraft.
Svært mange byråkrater er kunnskapsrike og oppriktig engasjert i det arbeid de holder på med. Og de har en høy moralsk standard. Byråkratiets begrensninger oppstår der det skal håndtere en virkelighet som defineres av skjønn og normative vurderinger.
Professor Baldersheim mener at når folk kan oppleve å bli sendt fra kontor til kontor, er det et “nødvendig onde av hensyn til rettssikkerhet”. Det er nok ikke lett å forstå for dem som må slåss for sine rettigheter i det offentlige systemet, som møter en murvegg av regler, reguleringer, fortolkninger og saksbehandlere, et system hvor den lille mann ofte er maktesløs.
Et ja til byråkrati er ikke et automatisk en omfavnelse av et system som oppfattes slik: “Nå har jeg bytta tre eller fire saksbehandlere, så det er vanskelig å forholde seg der borte”. «Jeg har ikke truffet den nye saksbehandleren ennå … det er egentlig negativt å bytte når alt går sin gang ... det er vanskelig å møte saksbehandler på NAV, mer vanskelig enn å møte kong Harald”.
Dette er en kommentar/referat fra www. sykepleien.no . Deltakerne på et kurs beskrev et system preget av byråkrati, for mange mellomledd, stadig bytte av saksbehandler, manglende informasjon, tidspress og manglende personvern. «Systemet» kunne hemme dem i læringsprosessen tilbake til arbeidslivet. Beate beskrev at det er vanskelig å sette seg inn i regelverket i NAV-systemet: “Det er vanskelig å skjønne de ulike reglene og hva du har krav på”.
Jeg tror ikke byråkrater alltid er klar over hvordan lover og regler er utformet på en slik måte at de er vanskelige å forstå. Jeg har 30 vekttall i matematikk, men da jeg var på et offentlig kontor og fikk en innføring i en sak om trygd og fortjeneste ut over det forhåndsinnmeldte fordi det ikke alltid er like lett å vite hva som kan skje i september, var det ytterst vanskelig å følge med i regelsvingene.
Daglig bringer media (mer eller mindre) reaksjoner på det noen oppfatter som uheldige utslag av et overivrig eller misforstått byråkrati:
“Det er nå innført to forskjellige moms-satser på mat og drikke du kjøper på fergene. Full moms hvis du spiler maten i kafeen, halv moms hvis du tar maten med deg ut. Og de reisende rister på hodet over forholdene og lurer på hva slags avsindige idioter det er som lager slike regler. Fergeansatte lar det tydelig fremgå at de ikke bryr seg med hvem som spiser hva hvor”
(www.hvamenerpartiene.com)
“Geir Bårli på Årnes har vært bilmekaniker i 36 år og drevet eget verksted i 23 av dem. Nå ser det imidlertid mørkt ut for fortsettelsen. Vegdirektoratet krever nemlig nå at Geir må ta fagbrev - og all erfaringen hans hjelper ingenting. Uten fagbrev, må han legge ned verkstedet og melde seg arbeidsledig. “Måten byråkratene herjer med oss i bilbransjen på har gått over alle støvleskaft. Det mest urimelige med dette er at de innfører regler med tilbakevirkende kraft”. (TV2)
“Statens barnevern bruker tilsynelatende sine midler på et byråkrati som eser ut med jurister, økonomer og BI-utdannede folk, og at det ikke er tillitvekkende. De barnevernfaglige profesjonene oppleves stadig mer som tjenere for den nye maktstrukturen” ( Erling Segelstad, Norsk Folkehjelp)
“Vi lider allerede under absurde regler og meningsløst byråkrati for forskningspublisering. Først når alle institusjoner har godkjent en publikasjon, vil den telle, kan vi lese i høringsnotatet. En samarbeidsartikkel med fem forfattere fra ulike institusjoner skal altså godkjennes av byråkrater ved hver av disse institusjonene før den kan «godkjennes». (Olav Torvund, professor)
“Andelen av dem som ikke sysler med undervisning og forskning ved våre høyskoler steget betraktelig. Forstå meg rett: jeg ser nødvendigheten av både sentralbord, renhold, kantine, administrative rutiner og økonomisk påpasselighet. Men byråkratiet har est utover sin kjernekompetanse. Både tallmessig og innholdsmessig overvelder det oss, med obligatoriske seminarer og meningsløse møter. (Pål Veiden, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo)
“Vi kan dokumentere at kvalitet og pasientsikkerhet får mindre oppmerksomhet enn krav til produksjon og økonomisk balanse, Legeforeningen mener det må bli et mål for sykehusene at legene bruker mindre tid på administrasjon og mer tid til å ivareta kjerneoppgavene: mer direktetid mellom lege og pasient” (Torunn Janbu, president)
“Byråkratiet er i ferd med å ta kvelertak på skolen. Vi trenger ikke hundrevis av byråkrater til å produsere virkelighetsfjerne skriv med et tåkeleggende språk” (Svein Einar Bolstad, lektor)
“Staten går inn med sine tilsyn, overprøver de det kommunale selvstyret og kommunestyrets ansvar når det gjelder kvalitet, og økonomi – uten at Staten har noen økonomisk forpliktelse overfor de påleggene som blir gitt. Byråkratene går inn og overprøver politikerne, på den måten tar man bort legitimiteten til kommunestyret”. (Arve Mogstad, rådmann, Karmøy)
Da jeg satt i styret for Rogaland Teater ba jeg om at man skrev inn: "hvis du leser dette, så gratulerer! Ring inn til nr 51 xxxxx og motta 50 Flax lodd som premie" på side 47 i den tykke rapporten man måtte sende til departementet hvert år. Det de trengte vite sto uansett i den vanlige årsrapporten som alle selskap sender til Brønnøysund (John Peter Hernes,politiker).
Ja til byråkrati som en måte å organisere forvaltningen på. Ja til rettsstaten. Ja til stat der det trengs, nei til lovgivings- og reguleringsvilje utover det nødvendige. Ja til subsidaritetsprinsippet - beslutninger må fattes på lavest mulige effektive nivå. Nei til et selvforsterkende byråkrati, nei til møte-, seminar- og konferanseelskere. Nei til paragrafryttere med skylapper på kjepphestene.
Ja til mer vekt på de frivillige fellesskap som må få blomstre i et samfunn preget av frihet og åpenhet. Ja til kritiske spørsmål om nytten av enhver evaluering, måling og kvalitetssikring. Nei til rapporter som ingen leser. Ja til den grunnleggende diskusjonen om veto- eller forkjørsrett i forhold til samfunnsfellesskapets godt begrunnede prioriteringer.
Ja til fleksibilitet og sunn fornuft. Det byråkratisk ideelt beste må ikke bli det godes fiende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar