Ut med fylkesmann og helsesøster?

Står rådmann, lensmann, helsesøster og jordmor for fall? Likestillingsombudet vil ha kjønnsnøytrale titler. “En liten symbolsk handling, og mange andre skritt må tas for å kjempe mot stereotypiene våre, men å endre titlene kan være et viktig lite skritt”, sier Sunniva Ørstavik.

Ørstavik går i ombudsporene til Eva Kolstad, hun som ble verdens første likestillingsombud, i 1978. Hun brøt grenser også tidligere fire år tidligere, da hun i 1974 ble Norges første kvinnelige partileder, i Venstre.
I dag er det unaturlig å bruke betegnelsen partiformann. Men jeg husker fleipen da kravet kom om “partileder”. Folkevittigheten var ende over seg. Men “nye ting må få skje, dei og” (Vinje). Etter hvert ble den nye betegnelsen naturlig. De andre partiene fulgte opp. Listen ser slik ut:
1974, Eva Kolstad, Venstre
1975: Berit Ås, SV.
1979: Hilde Haugsgjerd, Rød Valgallianse.
1981: Gro Harlem Brundtland, Ap.
1988: Kaci Kullmann Five, H.
1991: Anne Enger Lahnstein, Sp.
1994: Valgerd Svarstad Haugland, KrF.
2006: Siv Jensen. Frp (men partiet fikk over til betegnelsen leder først i 2009).

I mange sammenhenger er språk makt. Men dra ikke dette for langt i sammenheng med bekymringene for vårt kjønnsdelte arbeidsmarked. Jeg hører til dinosaurene som innbiller seg at gjennomsnittlig er kvinners omsorgsgen, i alle fall omsorgsevne og -vilje, større enn menns, og at den gjennomsnittlige mekaniske interessen er størst hos menn.

Det viktigste er etter min mening at arbeid med mennesker ikke må verdsette mindre enn arbeids med tall og maskiner, og at for eksempel en treårig fagutdannelse ikke gir ulik lønnsvurdering der det er snakk om “kvinne-” og “mannsyrker”.
Jeg tror likelønn i denne sammenhengen betyr langt mer enn titler. Men kan det tas kjønnsnøytrale grep og finne sakssvarende, andre titler enn de som ender på -mor, -søster, -mann og -bror, og på den måten øke det “utradisjonelle” kjønns interesse for, og dermed erfaringsmessige styrking av, slike yrker, er det bare utmerket (men siden det nå engang er mor som føder barn, klarer jeg ikke å legge noe endringsengasjement i begrepet jordmor).

Samme år som Eva Kolstad brøt formannsmuren, ble Ebba Lodden vår første fylkesmann, i Aust-Agder. Men der står muren fremdeles. Tidligere var det amtmann og langt tilbake også sysselmann. I Sverige heter det länshøvding. Fylkeshøvding er antydet som en norsk variant, men hva vil den folkevalgte fylkesordføreren - så lenge vi har en fylkeskommune, den bør avvikles - si til det? Et syssel var tidligere betegnelsen på et forvaltningsområde, som ble ledet av en sysselmann. Gamle begrep gis stundom nytt innhold, hva med fylkessyssel?

Sivilombudsmannen kan med fordel hete Sivilombudet, og riksmeklingsmannen (som nå er en kvinne, Kari Gjesteby) bør naturlig være Riksmekleren.

En av landets kvinnelige rådmenn, Kirsten Lehne Pedersen, sier til NTB at hun er mer opptatt av innholdet i tjenestene og at folk forstår titlene. ”Hvis det går an å finne kjønnsnøytrale titler som folk vil forstå, er jo det fint. Men for meg er ikke dette en stor og viktig sak, og jeg ser ikke noe umiddelbart behov for å gjøre noe med dette”.
I sak har hun et godt poeng, men der det er mest fornuftig å endre, er det ikke nødvendig å nedsette kommisjoner og vente i det uendelig. Man kommer langt med sunn fornuft.