Kuala Lumpur - en overraskelse

Jeg er positivt overrasket over Kuala Lumpur (KL). Vi har vel alle enkelte forutinntatte holdninger, og rent onomatopoetisk har jeg forbundet Malaysias hovedstad med en litt skitten, overbefolket storby som det er mange av i Østen. I stedet: Mye flott arkitektur, svært mange grønne lunger, store og elegante butikksentra. Og tre etniske grupper – malaysere, kinesere og indere som har hvert sitt særpreg og likevel klarer å leve godt sammen. Det er vel 40 år siden de to førstnevnte gruppene tørnet sammen i et oppgjør som kanskje krevde et firesifret antall døde.

Vi starter i Stavanger, og på under halvannen time, litt mindre enn til Trondheim, lander vi på Schiphol med passe klaring til KL-flyet. 12 timer – og to stavangergrader og lett regn er byttet med pluss 30. Dette er en av de flotteste flyplassene jeg har besøkt, og både her og ellers i byen blir jeg slått av hvor rent det er, antagelig har man lært av Singapore når det gjelder å slå ned på forurensere på bakken. Men den globale forurensning setter spor også i KL, et omfattende blomsterpyntingsprogram må endres fordi duften forsvinner så raskt grunnet klimaendringer og pollen.

Et rask ekspresstog unna de 75 kilometrene inn til byen på under en time. Vi har funnet et godt hotell i det gyldne triangel, sentrumsområdet. Her ligger de fleste større hotellene. Prisene er behagelige, sammenlignet med norske, på internett kan det oppnås gode betingelser.

Byen er oversiktlig, uansett hvor du er kan du orientere deg etter de store landemerkene: Menara,421 meter høyt og med utsikt fra restaurantdelen i underkant av 300 meter.
Petronas-tvillingtårnene har 88 etasjer og når opp i 452 meter. Her kommer du imidlertid ikke høyere enn til 41 etasje, der ligger Skybridge mellom de to tårnene. Her deles det ut 1640 adgangstegn etter kl.08.30; vær tidlig ute! Petronas er Malaysias Statoil og er bare leietagere, det er en styrtrik inder som er eier tårnene – mange indere har gjort det meget bra her og er en del av en liten overeklasse en overklasse. Petronas er Asias mest lønnsomme selskap og bidrar med over en tredjedel av statsbudsjettet.

Jeg skal ikke ramse opp alle sightseeingsmuligheter, men ta i alle fall en tur i det omfattende grønne, og få med deg Nasjonalmonumentet og den store moskéen. Kongepalasset kan bare beskues på stor avstand, og det er ikke så lang tid kongen får nyte det. Malaysia har konge på åremål. Ni sultaner veksler med 5 års-perioder (de andre fire delstatslederne, guvernører, får ikke låne tronen). Selve administrasjonsdelen ligger forøvrig i en by mellom sentrum og flyplassen.

Det er utrolig lett å finne frem i KL. Rene highways slynger seg gjennom bysentrum, en monorail går i høyden og bringer deg til de fleste sentrale steder, og du skal kjøre mye taxi før må ut med mer enn 30 kr. (Valutaen heter ringit, og kursen er ca. 1,80).
Jeg hører ikke til de store museumsbesøkere, rusling gatelangs forteller ofte mer. Men jeg grep meg i å bruke en del tid i Nasjonalmuseet, ikke minst fordi det er mye interessant stoff om de siste 50 årenes hendelsene for å få en fri og multietnisk stat.

Chinatown er et must, akkurat så livlig som de store kinesiske områdene i eksempelvis Hong Kong og San Francisco. Gatene er fulle til trengsel av tusenvis selgere med piratkopier, fake armbåndsur og merkeklær, men også noen virkelig gode kjøp. En halvtimes fotmassasje gjør godt, og en ny, pirrende opplevelse er fiskespa’et, en halv time med føttene i vann der det vrimler av bitte små fisker som ernærer seg på din døde hud og napper den bort!

Etter en vandring i Chinatown kan du sveive innom Merdeka-plassen, med verdens høyeste flaggstang, 100 meter, en markering fra frihetsdagen i august 1957. Når trangen til å bevege seg igjen melder seg i varmen, er Little India stedet.
KL (navnet kommer av at her møtes de to elvene Kuala og Lumpur) er ikke blant de store norske turistmagnetene. Men jeg anbefaler gjerne et par-tre dagers besøk, jeg tror mange i likhet med meg vil bli positivt overrasket.

Og så kan man i neste omgang enten dra til Singapore (både dit og til Thailand går det tog fra KL) eller helst til Borneo, for å oppleve noe helt annet i jungelen der. Jeg håper å komme tilbake både med dette og glimt fra Brunei, en ministat med eventyrlige oljeinntekter.