Jeg siler disse tre sakene gjennom to nett. Det ene er relatert til Harald Eias og Ole-Martins Ihle i denne ukes ”Hjernevasket”. Om arv og miljø, om å vise at biologiske forklaringer er relevante, selv om de ikke alltid er de moralske foretrukne. Det er bedre å vite om disse enn å basere seg på en naiv fornektelse.
Det andre handler om den klassiske kommunikasjonsrådet: Legg deg så flat du kan når du tabber deg ut.
1. Petter Northug var sint, skuffet og avvisende til å svare på journalistenes dyptborenden og eksistensielle ”hva føler du?” Medie-Norge vendte enstemmig tommelen ned, publikums-Norge var delt. Skilederne hadde gått på kommunikasjonskurs, og presset på: ”Legg deg flat”. Northug gjorde et forsøk som alle kunne se og høre ikke engang var kvarthjertet.
Når det oppleves ekte: Norge elsker angrende syndere: Jo større fall, med påfølgende ydmykhet og syndserkjennelse, jo større tilgivelse. Protestantisk kristendom i et nøtteskall.
Men atomnummer 79 lukter alltid suksess. Petter Sutrekopp ble Petter Gullkopp. Søndag kveld og mandag morgen var Northug en kronet nasjonalhelt.
Arv? Sikkert. Miljø? Oppvekst i landlige omgivelser, avhengig av skibruk til og fra skole, opp lia. ”De fleste av gullene våre ble vunnet av unger som har ruslet ut i snøfonna og lekt seg til ferdighetene” (Esten O. Sæther i Dagbladet). Og glem endelig ikke at “trønderne er født til sejer, tok 15 av 23 norske medaljer” (Politiken, Danmark” .
Arv - miljø 1-1.
2. Smittet av regjeringens store samråd, kokte næringsmninister Trond Giske sammen et "Hummersupperåd" (John O. Egelands treffende betegnelse) der en av fire er milliardærarving, og der den rikeste av dem, Cecilie Astrup Fredriksen, representerer navnemessig både den gamle og den nye riksmannstid. Hun er for øvrig skatteflyktning. Uvilkårlig tenker jeg på en strofe fra den gamle leirsangen i det kristelige skolelaget: ” Vi intet i egen kraft kan gjøre”. Ung-milliardærene er født med sølvskje i munn og lener seg på tidligere generasjoners innsats. Det viktigste er arv i ordets mest håndfaste betydning.
Arv - miljø 1-0 .
Derimot er den åndelige arven fra Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli forskuslet.”Hvor er fagbevegelsen, politikerne, gründerne, industriledere og representanter fra sliterne i små og mellomstore bedrifter?” (Per Arne Olsen, Frp).
Trond Giske la seg slett ikke flat, “jeg mener fortsatt at det hadde vært fint å ha kronprinsen med“. Han blir neppe tilgitt av Jens Stoltenberg.
Arv - miljø 0-1
3. Gutta i bakken med Bjørn Einar Romøren i spissen blåste Oslo kommunes vedtak om Anette Sagen som første hopper utfor en lang Holmenkollmarsj. Ikonet Bjørn Wirkola mente at ”dette er ikke noe for småpikene” ,(men småpiker er gode å ha når det skal sankes gullmedaljer, ikke sant? Kanskje bør det fremover være slik at alle hopper etter Sagen). Den gamle tid bør havne på Skimuseet: ”Er dette det karslige hoppmiljøets siste krampetrekning for å holde tilløpet fritt for jenter?” Esten O. Sæther, Dagbladet), eller er det ”et tegn på at likestillingen har kommet langt når guttene prøvehopper for jentene” (Jens Stoltenberg.
Arv - miljø 1-1.
Kommunikasjonsekspert Kjell Terje Ringdal sier at Romørens unnskyldning er en norsk versjon av Tiger Woods forsvarstale: ”kaste seg ned på bakken, leke puddel og logre med halen, innrømmer skyld og tar alt, men forsøker samtidig å kaste litt kritikk mot dem som har blåst dette opp”.
Tilforlatelig? Se hva mamma - og nestleder i Skiforbundets hopputvalg, Bente Lill-Romøren, mener: ”Det var ikke naturlig at Sagen skulle være først ut, en hopper fra Kollenhopp burde åpnet“. I balansens navn tar jeg med reaksjonen og oppsummeringen fra pappa Ole Sagen: ”I det hele tatt synes jeg de som gjorde dette er noen skikkelige drittsekker”.Arv - miljø: 1 - ½.
Sluttresultat: Arv -Miljø: 4 - 3 ½. Fordel Eie/Ihle.
Nytt punkt i kommunikasjonslæren om tabber: Flatlegging er ikke nødvendig når du senere tar gull, men den må oppleves ekte og den må ikke være ledsaget av noe ”men”.
Generelt: Kødd ikke med jentene.
Tilleggsrergfleksjon: Nordmenn elsker enere, i idrett. Vi kan gjerne ha ski- og sjakkgymnas, men ikke eliteskoler eller eliteuniversiteter Middelmådige fotballspillere i elitserien kan ha en årslønn (med begrenset antall timers innsats) på langt over en million kroner uten at et øyenbryn løftes, for ikke å snakke om beundreingen og forståelsen for at utenlandsproffer kan få tosifret millioninntekt Men skulle en statsminister med heldøgnsjobb og lønn rundt en million få 6 pst i lønnstillegg der landsgjennomsnittet er 4,6, braker det løs. Idrettsmenn som flytter til land med særdeles gunstige skattebetingelser (bl.a. Ole Einar Bjørndalen og Aksel Lund Svindal til Østerrike, Kjetil André Aamot og Petter Solberg til Monaco), hører ikke et negativt ord, mens næringslivets skatteflyktninger havner i gapestokken Med mindre de inviteres til Giskes rådslag.
Likhetstanken strekker seg ikke over hele spekteret.
Tilleggsobservasjon: I ukeavisen Ledelse skriver Magne Lerø at ”det er noe Kjell Inge Røkke-aktig over Northug de er begge vulkaner av vilje og følelser“.
Ja , de har begge en unik seiersvilje. Kjell Inge Røkke “oppdaget” jeg på slutten av 60-tallet. Som leder av Romsdal Friidrettskrets var jeg ofte tilstede - og deltok gjerne selv - på ulike arrangementer. En dag kom jeg hjem til Marie og sa: “I dag så jeg to meget interessante gutter som utmerket seg i 10-12års klassen de, må det bli noe av. Den ene hadde et flott steg, nydelig teknikk, et åpenbart talent. Den andre hadde ikke de samme naturlige anlegg, kikke så finslept teknikk, men alt det ble kompensert med en innsats og seiersvilje jeg aldri har opplevd blant så unge“.
Den ene var Bjørn Rune Gjelsten, den andre Kjell Inge Røkke. Det ble noe av dem.
Liker dine ord og vendinger.
SvarSlettGode poeng som treffer der de skal og som er enkle å skjønne.