Reduser fotballimporten

Fotballen ruler og ruller. Seriestart. Forhåndsstoff. Mye forhåndsstoff. Tabelltips. Kan Åge Hareide skape entusiasme i Stavanger igjen? Erik Huseklepp – blir han solgt? Hva med Brann da, fortsetter nedturen ? Vil Molde savne Mame Diouf? Er det blitt for mange lag i Eliteserien (den bør hete så, sponsornavn er en uting i serie- og stevnearrangement, tenk om Holmenkollrennene skulle bli Coca Cola Skifestival), og vil det bety flere kjedelige kamper og redusert tilskuermengde?

For norsk toppfotball er etter min mening det mest bekymringsfulle at det er for mange utenlandske spillere. Visst er det inspirerende å spille sammen med eller se på ballekvilibrister, gjennombruddsfarlige og oppfinnsomme spillere med erfaring fra internasjonale ligaer. Men på langt, langt nær er importen av så høy kvalitet, det kan umulig være til norsk fotballs beste at enkelte kamper kan minne om kompanioppgjør i Fremmedlegionen. Utviklingen bidrar også til kunstig store budsjetter med påfølgende underskudd og redningsaksjoner. Og den svekker lokal tilhørighet til klubben.

Rosenborg og Molde er de største favavlorittene foran årets sesong. På 90-tallet var Moldes berømte S-er (Stavrum, Solskjær og Sundgot)lokale. I dag står S i Molde for Senegal, og i Rosenborg står den for Sverige. I begge klubbene består spillerstallen om lag en tredjedels utlendinger. Det kan ikke bety annet enn at klubbenes egne talenter får en vanskeligere vei til eliten.

Lysten til kortsiktig suksess må ikke overskygge behovet for langsiktig satsing. Eller som Odd Berg, Moldes tidligere spiss og suksessrike juniortrener, har formulert det: ”Dersom de aldri får sjansen til å vise seg frem, og bare ytterst sjelden får spilletid på øverste nivå, er det å sammenligne med å invitere noen til fest og så plassere dem på kjøkkenet”.

Jeg tror Norges Fotballforbund på lang sikt vil gjøre norsk fotball en tjeneste dersom man fastsatte at ingen klubb kan ha mer enn 3-4 utenlandske spillere i troppen.