mandag 8. mars 2010

Budsjettet, det gamle testamente, opposisjonens ansvar og Snekkersvekara

Brann-Haugesund innleder Eliteserien lørdag. Men det bør knytter seg betydelig større interesse til regjeringslagets treningsmatch på Thorbjørnrud, et budsjettoppgjør på egen banehalvdel og der målet er 4 pst mindre enn vanlig. Et nytt forsvarsspill skal drilles inn. Vanligvis spillekåte og utgiftsdrivende SV’ere vil få en brutal innføring i nødvendigheten av defensivt spillemønster, men også sentrallinjen i Ap og Sp-spillernes forkjærlighet for flate baller ut og fremover mot banens ytterste grønne områder, vil få klare beskjeder om å trekke bakover, tette hullene i forsvaret og drive oppholdende strid på egen banehalvdel uten å lage selvmål.

Ved kong Belsasars gjestebud (Daniels bok kap.5) skrev en usynlig hånd et hemmelighetsfullt Mene Tekel på veggen - en høytidelig advarsel om en endelig dom, besluttet av en høyere makt. Dette er utlagt i mer eskatologisk sammenheng: Læren om de siste tider og eventuell fornyelse, i gammeltestamentlig sammenheng: det babylonske rikes undergang, men tolket i dagens teologiske språk: Tidligere enn andre å kunne se tegn på en forestående katastrofe eller ulykkelig slutt,

Den høyere makt er i 17.etasje, og skriften på Thorbjørnsrud er ikke fra en usynlig hånd, den kommer fra Jens Stoltenberg (Siv, Erna og Trine vil nok mener at det nesten kommer ut på det samme), mens hans røst og profet er Sigbjørn Johnsen.
På Thorbjørnrud vil den øvrige regjering resitere 2010 utgaven av Salmenes Bok og vende seg mot Sofria Morias lovede land: "Vi løfter våre øyne opp mot fjellene: Hvor skal vår hjelp komme fra"? (salmenes Bok 1211)
Imidlertid er dette en “salme ved festreisene” og dem blir det ikke mange av fremover.

Siden 2007 har pengebruken i Norge økt med 200 milliarder kroner - 40 000 kroner pr. nordmann. I stort sett meget fornuftige og stort sett enstemmige tiltak er det brukt atskillig mer enn det Handlingsregelen sier bør være maksimum i et normalår: 4 prosent av oljefondets avkastning. Men for å sitere statssekretær Roger Skjerva (SV) i ANB-NTB: “Dette er klassisk keynesiansk motkonjunkturpolitikk. I forrige periode var det riktig å føre en ekspansiv budsjettpolitikk for å motvirke høy ledighet. Nå er vi nødt til å vende tilbake til handlingsregelen av hensyn til kronekursen og konkurranseutsatt næringsliv.
Det blir flere pensjonister, og de hever høyere pensjon enn før. I 2011 vil pensjonsutgiftene øke med 6 milliarder kroner. Også sykefraværet har stor innvirkning på den statlige bunnlinjen.”


Norge er i en misunnelsesverdig økonomisk posisjon. Men der hvor en del i dagens situasjon må ligge flatt, gå ned eller helt ut, må noe opp, samtidig som regjeringensmedlemmer helst vil unngå kutt (stillstand vil bli betegnet som kutt) i velferdsordninger eller kommuneøkonomi, og enkelte partier svært gjerne vil finne plass til lovede og populære nye tiltak. Dette fører til en omfattende skattejakt i regjeringen

Som kjent er det vanskelig å løfte den stolen man selv sitter på. Det politiske liv er alltid er serie løfter som aldri blir innfridd, og mange velgerne sukker nok resignert sammen med Inge Lønning (H: "Vi er visst i ferd med å venne oss til at valgløfter ikke er til for å holdes".
Regjeringen vil bli kritisert der valgløfter (særlig fra førvalgstiden i 2009) brytes. Og det vil være fortjent. Da visste man hva som måttet komme. Men regjeringen skal ha ros for å ha taklet verdenskrisen slik at den ikke (foreløbig) har fått særlige utslag i Norge.

Ansvarlig opposisjon skjønte at ekstra midler møtte settes inn, den var med og la hyssing og limbånd rundt store pakker. Men opposisjonen vil få en kraftig utfordring: Være ansvarlig også når man begynner nedtrappingen til vanlig bruk av handlingsregelen. Det vil være lett og fristende å fleske til med kritikk og ironi når populære tiltak må kuttes ut, når samferdselssatning kanskje må reduseres, når en del virksomhet må tilbake til 2007-budsjettet, hvis barnetrygd og/eller kontantstøtte dempes ned, og ikke minst: hvis skattene for enkelte grupper som tåler det, bli øket litt.
Hvis man er enig i at utgiftene må ned, må man også være villig til konkrete og realistiske anvisninger om eventuelle alternative kutt/inntektsmuligheter.

Det blir et tøft år for regjeringspartiene, “Uår i landet, går an å bøte på, men uår i folket er vanskelig å bøte på” (Håvamål). Galluptallene kan gå ned. Men det er lenge til september 2013, og politikerne vil på sikt tjene på ansvarlighet - jeg torr stadig på det gode i menneskene.

Men også opposisjonen kan bli straffet på sikt hvis den oppleves som uansvarlig, og skulle (deler av) den komme i posisjon, vil det være nyttig at man er tilbake på handlingsregelens 4 prosent - men kanskje også i en situasjon der kan være nyttig at an har drøftet det Aslak Bonde antyder i Morgenbladet? "Er statsrådene riktig tøffe, kan de gjøre opprør mot Stoltenberg og Johnsen. De kan forlange endringer i måten statsbudsjettet føres på. Dersom man kunne skjene mellom drift og investeringer, ville budsjettdiskusjonen automatisk endrer karakter. Det er mulig. Om man bare vil”.

Enn så lenge: Det er ikke sikkert klageropene i helgen fra tribunene og sportssidene over måltørke og poengtap, vil bli sterkere enn de gammeltestamentlige ramaskrikene (Jeremias 31.15, se også Matteus 2.18) på Thorbjørnsrud over ødeleggelser og barn som er tatt fra dem.

Thorbjørnsrud ligger på Jevnaker. Men etter treningskampen til helgen vil regjeringens aker kanskje ikke være fullt så jevn, opprevet etter harde tacklinger og fellinger og føtter forsøkt satt hardt i bakken. Det kan bli hardt for Sigbjørn Johnson å dra igang Musevisa og håpe på at det ender slik:
"Heisann og hoppsann og fallerallera,
da skal alle sammen bare være glad"

Men det det blir nok som med Snekkersvekara: Omkamp på Nes!

Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar