Mediene både lim og lupe

«Vi skal fortsatt kle av politikeres lånte fjær. Men vi kan bli mer opptatt av å fremheve det positive i regionen. Vi kan lete mer etter de gode eksemplene, enten det er i helsevesenet, idretten eller kulturlivet» skriver sjefredaktør Gard Steiro i Bergens Tidende nyttårsaften.

Rent allmenngyldig journalistisk har Steiro har et åpenbart poeng.  Mediene har en sterk integrerende og sammenbindende funksjon, og det er ingen oppgave å skamme seg over. De skal være både lupe og lim i samfunnet.

Noen nyheter trenger man ikke lete etter. Ødeleggelser, eksplosjoner, ulykker og alt som kan registreres, telles, veies, måles. Andre nyheter må graves frem av dyktige journalister, ikke sjelden etter tips fra varslere som ikke tør ta sjansen på å stå frem fordi det ofte resulterer i negative reaksjoner fra myndigheter, ledelse og eiere. Sørgelig nok ofte på tross av vakre ord om «mer åpenhet».

Vi lever i et stadig mer uoversiktlig samfunn. Stadig flere lobbyister. Tidligere politikere som betalte interessepåvirkere. Økt politisk opinionspåvirkningsapparat rundt statsrådene. Kommunale og interkommunale selskaper for det meste unntatt offentlighet. Sannelig trenger vi stadig flere i mediene som avdekker og setter lys på det makthavere av ulik bonitet ønsker å holde skjult.

Journalistisk er det ofte vanskeligere å levendegjøre trivselen, lykken, fremgangen og freden - enn å skildre konflikten, fallitten, katastrofen og ulykken. Men jo skarpere medienes kritiske og oppsøkende funksjon profileres, desto viktigere tror jeg det er at avslørende, undersøkende journalistikk også innebærer å finne ut hva som lykkes, tiltak som gir en bedre hverdag for noen, hvem som får det til, hva andre kan lære.

Ikke bare tror jeg dette er riktig, jeg tror faktisk også at det er kommersielt.

 .

Om språk og "norwegian accent"

-Alle gode franske venner får ha meg unnskyldt, for jeg er fortsatt sterk i den franske troen, men jeg har fått en ny kjærlighet til et språk som jeg synes er veldig fint. Det er tysk., sier Jonas Gahr Støre i et intervju med NRK som kan leses her. 

På twitter har dette utløst en  runde om språk, der f.eks. det heter:  «Min svigerbror er indisk. Datteren lærer indisk, urdu, engelsk og norsk.», «Eller russisk og arabisk. De må ha en interesse for språket», «Å lære seg et fremmedspråk er jo aldri feil. Aldri for sent å lære flere heller», «Eller mandarin/kinesisk også», «Min sønn var i Spania på språkskole i 14 dager i tillegg. Det er vanskelig».

Gahr Støre har rett, i Europa er tysk et mye viktigere språk enn fransk. I global setting blir spansk Sør-Amerika) , arabisk og kinesisk helt sentrale språk. Selv har jeg mange ganger tenkt at jeg skulle ha lært språk bedre. Detr går noenlunde greit å kommunisere på tysk. Det hadde vi skriftlig, i form av gjenfortellinger. Jeg antar det er en metode som for lengst er forlatt, den begunstiget oss med god hukommelse. Jeg husker ennå  avslutningen på vår aller første gjenfortelling, den handlet om to brødre som skulle dele et eple. Den ene sa: «Brüderlich teilen heisst, dem anderen den grössten Teil zu geben». Hvorpå han får svaret: «Nun, teile du!»

Og fremdeles kan jeg sitere alle versene i Lorelei, «Ich weiss nicht was soll es bedeuten, dass ich so traurig bin....» Fransk er derimot håpløst , vi hadde det på gymnaset (videregående) men når det bare er muntlig, blir ikke resultatet godt nok. En kommer ikke særlig langt i Frankrike ved bare å kunne Mareseillaisen. I franske butikker bruker jeg stort sett pekepå- metoden.

Og så engelsk. Vi begynte sent med opplæringen (rundt 1950) også her gikk det på gjenfortellinger. Men du verden som jeg i ettertid har angrep at jeg ikke har tatt meg tid til å komme lenger Jeg leser rimelig bra, men mange ganger har jeg vært på internasjonale møter, hatt lyst til å ta ordet, men latt være – ordforrådet er ikke godt nok, og setningene blir for mye oversatt norsk. 

Og – la meg illustrere et siste poeng med en liten  historie.

Jeg var i Anchorage, Alaska og holdt et foredrag om «Norway; oil and water». Etter foredraget kom en dame i 30-års alderen bort til meg, smilte og takket så mye for foredraget. Jeg vokste to centimeter, før hun fortsatte: “ You reminded me so of my dear grandfather, He also came from Norway and had this very strong accent”.

Etter den episoden har jeg aldri fleipet med engelsken til Nobelkomitéens leder.

Fasit: Lær språk! Gjerne mange. Og et utenlandsopphold er ren bonus.

De var først

Disse fem, i rekkefølge, var de første som sendte løsning til meg på Den store Julereisen

Eirik Jørum Trondhei

Torgeir Kråkenes, Trondheim

Terje Melby, Gjølme

Andreas Veggeland, Stavanger

Jørund Leknes, Trondheim

Rune Dahl Fitjar, Stavanger

Julereisen - lokale spørsmål

Bergens Tidende

1. En litterær pris med samme navn som en av de mest kjente norske romaner, ble i høst tildelt en forfatter fra denne kommunen. Han har ikke gitt ut bøkene sine hos det forlaget som deler ut prisen. Et viktig veivalg skaper strid, og kommunen ligger sentralt til i den sammenheng. Mange fulgte i høst han som vant til slutt.

3. I et kunstprosjekt i år i denne kommunen var et av bidragene boliger for noe det er flere hundre arter av i Norge, et annet var et mennesker sammensatt av et produkt som brukes daglig, mens som ikke har vært produsert i Norge de siste 30 årene. Her en internasjonal skole. Herfra kom han som er representert på seks juleplater med en kjent sang om barn som holder lys. På en av platene synger en prinsesse i et vers. Her var det fest med en uvanlig arrangør

 

42. Slakteren som hadde sin oppvekst i denne kommunen men så flyttet til nabofylket, fikk en barsk start i høst. Et 2500 år gammel funn i år er det beste i sitt slag i Norge. Det blir mindre av noe som delvis ligger i kommunen.

44. En forfatter bor på det stedet vi skal frem til. Det har gitt navn til tittelen på den boken han kom med i høst; den er nominert til en prestisjefylt pris. Tittelen er inspirert av en utenlandsk bok med noveller skrevet av han som laget en verdensberømt roman basert på hendelser i løpet av en dag. En folkemusikkgruppe med samme tittel som novellesamlingen har spilt sammen i over 50 år. En av deres mest kjente fremførelser er om hun som solgte skjell i byen som ga navn til novellesamlingen.

Adresseavisen

1.Ordføreren i denne kommunen har lite til overs for at senteret i en eventuell sammenslåing skal ligge i nabokommunen, og han er misfornøyd med navneforslaget for den nye kommunen. Her skal det neste år arrangeres et verdensmesterskap. Herfra kom politikeren som begynte i Ap, kom på Stortinget for SV og så meldte seg inn i Ap igjen.

2. En forfatter som i fjor fikk flere priser, har skrevet et teaterstykke basert på to av sine figurer. Det hadde premiere i hjemkommunen i november. Han som var første nordmann over 2 meter i høydehopp, har samme etternavn. Fra kommunen som vi skal frem til kommer hun som i høst fikk en pris for innovasjon og god mat.

44. En 100 år gammel konflikt på dette stedet ble i år markert med kransenedleggelse og et spel.  Mange flytter hit, de fleste er pendlere. Hun med fire NM-gull ga i år beskjed om at hun legger opp. Fotball-laget klarte så vidt å hindre at gjestene fikk dusinet fullt.

45. En som vokste opp i denne kommunen, ble i høst statsråd. En ny type kulturlokale ble i høst tatt i bruk. I november ble det under en festival delt ut en pris med navn etter henne som var den første i sitt slag i Norge.

Fædrelandsvennen

1.Hun som i høst kom med et album med geografisk tittel, er oppvokst i denne kommunen. To promiller skaper diskusjon. En som det siste året har fått ny jobb, kom fra en lavere lederstilling i samme bransje i denne kommune.

42. En brann utenom det vanlige – ikke i skadestørrelse, men i karakter – skjedde i denne kommunen i sommer. Den ble slått sammen med en kommune som hadde samme navn som en av Norges mest talentfulle fotballspillere. Jernbanen går gjennom kommunen. Herfra kom både han som er hedret på seks norske frimerker, og han som har vunnet en av Norges syv gullmedaljer i en olympiske idrettsøvelse.

43. Har dette stedet på Sørlandet vært inspirasjon  til ny film fra  det store produksjonsselskapet? En søknad fra en omstridt person født på stedet har skapt reaksjoner flere veier. En vedtak om flytting av en funksjon til stedet skapte uro i et nabofylke. Interesserte i kulturhistorie gleder seg til neste høst.  Et klubb herfra spilte for dårlig hjemme til å gå videre internasjonalt.

44. Himmelfallen er nok betegnelsen på følelsen hos han som i juni i år skulle på fisketur i denne kommunen, men fikk en helt annen fangst, på nærmere 5 kg. Kommunen grenser til to andre fylker, og herfra kom far til en som gjorde politisk comeback i en rødgrønn regjering 19 år etter debuten som statsråd. Navnet er første del av navnet til Norges første idrettsanlegg i sitt slag

Stavanger Aftenblad

En kjent person fra denne kommunen skiftet beite i høst. Kommunen har
grense mot et annet fylke, Han som ledet et opprør for snart 24 år siden,
var født her, det var også han som skjøt med sprettert mot et uvanlig mål.
En med samme navn som kommunen skrev et litt uvanlig eventyr til en
statsråd i høst.

I denne kommunen ble en sentral samferdselsforbindelse brutt i høst. Mange
gleder seg til en nytt kveldsliv. Ordføreren frykter opphevet boplikt. Her
døde en stemme som nådde langt ned i Europa. Et museum for en delikatesse
åpnet igjen i år. En sjøens maler kom herfra.

Slakteren som hadde sin oppvekst i denne kommunen, men så flyttet til
nabofylket, fikk en barsk start i høst. Et 2500 år gammel funn i år er det
beste i sitt slag i Norge. Det blir mindre av noe som delvis ligger i
kommunen.

En fra denne kommunen vant i mai en populær tv-konkurranse. Mer enn hver
tredje innbygger er under 18 år (35 pst.) Kommunen vant i år en nasjonal
kulturkonkurranse.

Noen kilometer ut fra denne kommunen ligger et punkt som det bare finnes et
tilsvarende av i Norge. En herfra kom langt med stemmen sin i høst. En
ukjent kom hjem og ble en av fylkets rikeste. To brødre og en forsvarer dro
noen kilometer nordover.

På dette stedet ligger en stasjon som er eldst i Norden i sitt slag. Her
kan man med god grunn synge om alle fugler små de er, men en av dem er
bøndene lite begeistret for. Her kan det neste år markeres et 100
årsjubileum for en samferdselshistorisk hendelse. 

Den store Julereisen

Årets Julereiser går i fem aviser. Dette er Aftenposten-utgaven. Bergens Tidende  legger ut første del i dag, Adresseavisen legger den på nettet i dag,  Fædrelandsvennen hadde den i sitt ukebilag lørdag og Stavanger Aftenblad i ukebilaget fredag. 

Hvis noen ønsker det, kan de sende svarene til tbb@online.no, og så legger jeg ut navnene på de fem første.

Julereisen har en geografisk råd tråd. Den starter på Vestlandet og går nordover, før den tar et hopp over Nordsjøen og fortsetter til USA, fra vest til øst. Etter Sør-Amerika går reisens lengste sprang til det østlige Asia. Derfra hjemover via Midt-Østen og Afrika. Til slutt gjennom Europa og Sør-Norge litt på kryss og tvers før vi ender opp på Vestlandet. God reise!

1. Vi skal til et sted som i år er kåret til et av verdens mest spektakulære steder, det er  endepunkt for en av verdens ti flotteste turer i sitt slag, og et bilde skal være en av de norske representantene som skal vises i et kjent område avgrenset av 6.-9. og  39.-52. Stedet ligger i en kommune der det nå gjøres opptak til en film med manus fra en kjent lokal forfatters bok med en tittel som er et ord fra 1.vers i «Ja, vi elsker».

2. Barnebarnet skrev om dikteren som lanserte loven om småbyen og å være annerledes. Sønnen konstruerte to OL-båter. Selv ble han kjent for noe helt annet enn det han levde av; han ble til slutt ikke møtt av applaus, men av skudd. Han har gitt navn til dette området. Ny teknologi gjør det nå mulig å bygge ut flere tiår etter funnet.

3. Et litt spesiell duo kommer fra et fogderi som er nevnt i tittelen på en slager fra 1942, skrevet av Norges svar på Bing og Ernst, han som i 75-årsalderen syntes det var OK å være blid. Området sammenlignes i slagerteksten med et europeisk område som har tre språk og forbindes med samme musikk som duoen. De har varmet opp for ordensmottagere.. Stundom er de tre. Fogderiet har et unikt personlig pronomen.

4. Ligger det et sensasjonelt funn, et skrin, og venter i en kirke i denne kommunen? Spørsmålet ble drøftet på et fagseminar i sommer. Saken er tilknyttet han som ble myrdet i katedralen; historien som for 50 år siden ble en film der hovedrollene ble spilt av stjernen som giftet seg to ganger med en annen stjerne, og av han som spilte en offiser og ørkenkriger i en meget prisbelønt film. En norsk erkebiskop studerte sammen med den myrdede. Fra kommunen kom Venstre-statsråden som skrev om vårsol og sang i skogen, og en landsdels «nasjonalsang».

5. I vår kom det ut en bok om gravskjending i stort format. Tusenvis av lik ble fraktet til en kirkegård i dette tidligere herredet. I et sund her omkom over 2500 fanger i et forlis forårsaket av bombing. En kjent figur med samme navn som en høvding herfra drar på tokt med en kamerat som har samme navn som han som kuttet hodet av sin herre, brakte det til kongen og selv ble halshugget.

6. En tidligere amerikansk presidentkandidat besøkte i mai, sammen med en norsk og fem andre kolleger, denne byen på et møte i et råd som har sekretariat i Norge. Rådet er relatert til et stort geografisk område. Byen var i sin tid verdens største i en sammenheng. Den har jernbanestasjon, og er stort sett basert på én virksomhet. Byens sentrum må flyttes; tidligere i år vant et norsk arkitektfirma en konkurranse om utbyggingen.

7. Faren tok initiativ til et samarbeid i en region med 5-6 mill. innbyggere og et flateinnhold over 1,7 mill. kvkm. Sønnen inviterte til et jubileum i år. Senteret for samarbeidet har fått navn etter en nederlender  og ligger i denne byen. Et britisk raid mot byen under 2. verdenskrig ble en katastrofe. Byen er dobbelt endepunkt, og en jernbanestrekning her er gjenåpnet.

 

8. Den tredje i en rekke har i høst gitt navn til en av de fem delene i det nest største området i en gruppe som han besøkte i august.  To av de andre fire delene i området har fått navn etter personer fra en tilsvarende gruppe, men med bredere geografisk bakgrunn. I området ligger et sted med et navn knyttet til en kjent person som deltok i en ferd som for snart 90 år siden ufrivillig endte her. Hva heter delen som er navngitt i høst?

9. Borgermesteren i denne hovedstaden i et lite land avsluttet i sommer vennskapet med hovedstaden i et stort land begrunnet med mangel på respekt for menneskerettighetene. For over 40 år siden møttes to giganter her, med en overtone av storpolitikk. Hendelsen er bakgrunn for en ny krimbok av en ledende krimforfatter.

10. I deler av verden kan man hver morgen møte en statsminister, stundom også hans kone. Mest synlig er han i denne byen, der han både har fått en statue og navn på en sentral gate. Byens navn kommer fra en bygning som ble reist som resultat av en invasjonsseier av en etterkommer av en kjent norsk viking. Han vant over en med samme navn som en norsk konge han hadde slått tidligere på året. Mange nordmenn besøker byen hvert år.

11. I år døde en nærmere 100 år gammel dame som ble kongelig tiltalt. Hun var sammen med sin prins i 33 år før de giftet seg; han ville ikke frasi seg muligheten til å bli konge. Hun hadde storkors av St. Olavs Orden, og var født i byen vi skal frem til. Man regner med at den har et norrønt inspirert navn fra tiden da vikingene herjet i området.

12. I en institusjon i denne fjellkjeden arbeider forskere med en usynlig brikke i det universelle puslespillet. Jakten på den har vart i nesten 50 år; to av deltagerne fikk en pris i høst. Her ble det jaktet på gull, og en by her ga navn til en TV-serie om dette. Den unge generalen møtte her sin skjebne i et kjent slag. I 65 år har det vært arbeidet på et gigantisk minnesmerke for en av seierherrene.

13. I år har en norsk president sendt en søknad om å få ny registrering av medaljer fordi to utøvere var norske statsborgere, men representerte et annet land ved et stort arrangement. Et tall som man har trodd er 58, vil da bli 60, og de to vil bli de første i rekken. Byen der de to vant gull, er oppkalt etter en konge; her holder kardinalene til; herfra kom den lettkledte med fruktskjørt – hun var i 1971 i Norge og støttet en NRK-aksjon.

14. En nordmann imponerte løvene i denne byen. Den er grunnlagt av en med samme navn som et produkt som lenge var forbundet med kvalitet og luksus, og var en del av byens dominerende industri. En musikkdronning kommer herfra. Året etter at hun fikk en rocke-æresbevisning som første kvinne, kom en ny kvinnelig artist herfra på listen – hun var både soloartist og med i en kjent gruppe fra det rike musikkmiljøet i byen.

15. Da dette stedet var på høyden av sin makt, hadde det et sekssifret antall innbyggere og var verdensdelens største. I år har en robot oppkalt etter en værgud gravd under bakken ved en av verdens største bygninger i sitt slag – navngitt etter et himmellegeme. Forskere venter på sensasjonelle funn. Stedet ligger fem mil fra hovedstaden, som ligger omtrent på samme høyde over havet som Galdhøpiggen. Nordmenn tok med gull herfra.

16. I år er det oppnådd enighet mellom dette landets regjering og en revolusjonær geriljabevegelse.  Fredssamtaler ble innledet i Oslo høsten 2012. I januar poserte landets store popstjerne i en uvant modellsammenheng. Hun er gift med en som har spilt i to av verdens mest kjente klubber. En VM-kvalifisering i oktober skapte stor glede i landet.

17. I et arbeiderstrøk i denne byen er det en sammenslutning med samme navn som mange kirker og steder. Det er i år blitt kjent fordi en klubb her har en verdenskjendis som medlem. Også en skuespiller som har dansk far og en trøndersk bestemor, er medlem; han er mest kjent fra en rolle i en verdenskjent trilogi.

18. Borgermesteren i denne byen foreslo tidligere i år at landets hovedstad flyttes. Byen er et endepunkt, og her er en flåtebase. Herfra kommer han som i en kjent musikal var konge og hadde en medspiller fra Skottland, hun fikk en senere en æres­-Oscar.

19. Her ble det i mai åpnet noe som er verdens største i sitt slag. Byen er et sentrum for bevaring av og forskning om en fredet dyreart som bare lever i landet der byen ligger. Dyret har vært symbol for en organisasjon der en norsk politiker som i høst fikk stor oppmerksomhet, har vært fremtredende. En norsk by har i år søkt en FN-organisasjon om å få en status som bare innehas av fire andre byer, deriblant denne. 

20. I sommer ble det store opptøyer i et land etter et presidentvalg. En times biltur fra en by i landet ble det i fjor reist en statue av en av verdens største erobrere. Det går lyntog til byen, som ligger 1300-1400 moh. og er verdens kaldeste i sitt slag. Et fransk band med avansert rock har samme navn som byen. Hva heter den?

21. Den ene (A) ble kjent fordi han bl.a. skrev om en dyregård og om at storebror ser deg. Han lanserte en meget kjent betegnelse på en krig. Den andre (B) var ingen kriger, men han kjempet for frigjøring fra nasjonen som A kom fra.  I fødebyen til A ble det i år gjort vedtak om å bygge et minnesmerke for B ved det huset der A bodde en kort tid, det har skapt strid. Byen ligger i en provins – som er svaret på oppgaven – der en senere religionsstifter satt og filosoferte under et tre og skjønte alt.

22. Kongen ble fulgt av mange i denne byen i høst. Tvilerens relikvier skal ligge utenfor byen, som het noe annet frem til slutten av 90-tallet. Den ligger ved en bukt som har navn etter et område som nå er delt mellom to land. To store elver renner ut i bukten.

23. I vår ble det bestemt at denne byen skal skifte navn seks dager hvert år. Først var byen oppkalt etter keiserinne, så etter stålmannen med presteutdannelse,  så etter elven den ligger ved – og endelig de seks dagene igjen etter stålmannen.

24. Grenser ble brutt og det ble skrevet historie her i november. Det var ikke første gang; både i 1957, 1961 og 1963 var stedet utgangspunkt for verdenshistorie. Stedet er under kontroll av et annet land enn det det ligger i. De som bor i landet der stedet ligger, har god plass.

25. Ikke sjelden leser vi om et beskyttelsesutstyr som også brukes av kriminelle. I Norge ble det lenge forbundet med navnet på et sted vi sendte hjelpeutstyr til et års tid, men mange knytter det til et annet sted, en tidligere by. Den er kjent fra en krig som er skildret i et kjent dikt av en nasjonalpoet. Krigen foregikk i et område med et navn som både kan forbindes med en type litteratur og en massesykdom som ikke har noe kurerende legemiddel. Byen har hatt et hemmelig atom- og ubåtanlegg, og ligger i et land som grenser til syv land og to hav.

26. I sommer var det store opptøyer på dette stedet på grunn av planer om å bygge et stort kjøpesenter. Stedet ligger i en by som tidligere har hatt to kjente navn, og som er preget av to verdensdeler. En som senere ble norsk konge og døde i England, var noen år i garden i byen der stedet ligger.

27. Et valg i dette landet i sommer var det sjette på syv år. En minoritet innen en religion var den store taperen. Bare en tredjedel av dem som bor der, er innfødte; nesten alle bor i en by. Flere påpeker at i økonomisk sammenheng ligner Norge mer og mer på dette landet. På 90-tallet deltok Norge i frigjøringen fra en invasjon

28. En dramatisk flykapring endte i denne byen. Den eneste kapreren som overlevde, fikk senere oppholdstillatelse i Norge, ble utlevert til et annet land, men kom tilbake og sonte deler av straffen her. En TV-film om kapringen har byens navn. FN har hatt fredsbevarende styrker i landet.  En som snakker trøndersk og har norsk pass, er nå en fremtredende politiker i landet der byen ligger. En norsk statsråd besøkte landet i juni; Norge har bidratt med store midler til demokratiseringsprosessen.

29. En krigsforbryter ba i høst om å få sone i dette landet. I vår ble en fra landet i en norsk rett dømt til en svært streng straff for å ha medvirket til drap på et firesifret antall ofre. I landets nasjonalpark har en kjent norsk popstjerne fått en blomst oppkalt etter seg.

30. I mars tok opprørere makten i dette landet, som har omtrent like mange innbyggere som Norge. Det er et av verdensdelens svakeste; preget av terror og anarki siden det ble uavhengig i 1960. En som konverterte, lot seg krone som keiser. I oktober startet her en ny jakt på lederen for en hær med mange barnesoldater.

31.To land vil gjerne ha dette strategiske området, som har tilhørt det ene av dem i 300 år. I sommer innførte det andre landet streng kontroll med ferdselen til området. En FN-komité følger utviklingen. Stedet er det eneste i verdensdelen hvor et dyreslag lever fritt. I den femtende i en rekke møter vi her i åpningssekvensen den fjerde i relatert rekke.

32. I oktober kom en engelsk biografi med klare karakteristikker, bl.a. om en «som ble for stor» og dro til denne byen. En storhandel i år endte med at en tilsvarende kapasitet ble hentet hit. I byen er det stor skuffelse etter at den for tredje gang ikke nådde opp i kampen for et arrangement.

33. Et land ble i september rystet av et mord-raid begått av en som bodde nær denne byen. Den ligger der en mindre elv renner ut i den store elven som renner gjennom flere store byer. Her ligger et kjent kloster. En av de mest kjente romanene fra de siste 30 årene er i utgangspunktet en kriminalroman fra et kloster i samme orden. En av de to fortellerne har et navn som viser at han er fra denne byen. Boken er filmet med en skotte som er mest kjent for å ha spilt samme rollefigur i syv verdenssuksesser. Svaret er også et næringsprodukt.

34. En megastjerne som snart fyller 20 år, skapte stort oppstuss i Norge i år. Etter at han besøkte et hus i denne byen og hadde bemerkninger relatert til en kjent pike som har bodd i huset, ble han kritisert av noen, forsvart av andre. I 1959 ble det laget en film om hennes liv.

35. Et museum for en folkegruppe ble i vår åpnet i en by der mange for 70 år siden ble samlet i et eget område; titusener ble drept eller deportert. Norge har bidratt med midler til museet. Gamlebyen er gjenoppbygget, men står likevel på Unesco-listen over verdens kulturarv. Et stort internasjonalt møte i høst var skuffende. Herfra kom både han med sorgen og dråpene og han med de ti budene.

36. I denne byen gjorde norske jenter en utmerket jobb i år, med bedre resultater enn i den endelige avgjørelsen; den skjedde et annet sted. Byen er kjent for en unionssamling som med små brudd varte i 126 år.

37. I sommer fikk en park i denne kommunen en internasjonal pris, som den første i Skandinavia. Parken er den eneste i sitt slag i Norge.  Hit kom for noen år siden Maria hjem for å hjelpe medmennesker. En kunstner med tilknytning til kommunen har laget et storslått astronomisk verk som ses ved et av våre store trafikk-knutepunkter. En meget kjent hyttegjest her skiftet jobb i høst. Nordmenn har jaktet på oppgavens svar i århundrer.

38. En norsk film som hadde premiere i november, er laget i denne byen. Filmen har et meget kjent persongalleri; en redaktør spiller en sentral rolle.  Et slag i kommunen betydde slutten på en serie kriger og starten på en ny tid. Her har øvre og indre slått seg sammen, og herfra kommer han som i fjor erkjente en feilvurdering i forbindelse med en historisk rettssak. Også en fotballspiller og ekspertkommentator kommer fra byen.

39. En spesiell debut i denne bykommunen vakte oppmerksomhet i sommer og resulterte i stort salg. Byen var en periode endestasjon for en senere forlenget og sentral strekning. To som vi møter mye 17. mai, har røtter her; de er hedret med en park. Herfra kom han som sto sentralt i samfunnsutviklingen på 1800-tallet, han med trollene, og forfatteren som døde i en flyulykke.

40. En norsk verdensmester og verdensstjerne bor både i denne høytliggende kommunen og i en by med norsk sjømannskirke. Et idrettsområde i hjemkommunen skal oppkalles etter ham. Han som lager god mat, kommer herfra, det gjorde også han som ble kjent som noe annet enn Pedersen.

41. En forfatter bor på det stedet vi skal frem til. Det har gitt navn til tittelen på den boken han kom med i høst; den er nominert til en prestisjefylt pris. Tittelen er inspirert av en utenlandsk bok med noveller skrevet av han som laget en verdensberømt roman basert på hendelser i løpet av en dag. En folkemusikkgruppe med samme tittel som novellesamlingen har spilt sammen i over 50 år. En av deres mest kjente fremførelser er om henne som solgte skjell i byen som ga navn til novellesamlingen.

'

"Ver ikje vonde - ver jille!"

Budskapet lyste mot meg med store krittbokstaver på et leskur i Sandnes, der jeg for et par tiår siden ventet på bussen til Stavanger: ”Ver ikje vonde – ver jille!” (For den som ikke forstår seg helt på det rogalandske: ”Vær ikke ond – vær god!” Tanken gikk til Elie Wiesel, som stadig har fremholdt at det ondes motkrefter må få sjansen til seier: ”Jeg tror på Gud – på tross av Gud. Jeg tror på menneskene – på tross av menneskene. Jeg tror på fremtiden – på tross av fortiden”.

Det er å strekke våpen for det onde dersom vi tror på kaos, på uorden, på katastrofen som selve meningen med det som skjer med oss og rundt oss. Verken i resignasjon eller from verdensflukt må vi unndra oss ansvaret for livet videre, for slekter som kommer.

For noen år siden var jeg i Betlehem julaften. Det jordiske utgangspunkt for Guds kjærlighets dyp. Det jeg husker er ikke den store tv-overførte festgudstjenesten fra Fødselskirken. Ikke de mange sangkorene som sang så klokkerent fra torget. Ikke de mange feststemte menneskene som bølget rundt i trange gater med israelske soldater i skarpladd årvåkenhet på hustakene.

Det som sitter igjen er en enkel, meget enkel gudstjeneste ute på Betlehemsmarkene i overgangen mellom dagslys og nattemørke. Noen hundre mennesker rundt en liten grotte der hyrdene en gang holdt nattevakt over sin hjord. Et rustent høyttaleranlegg, et guttekor fra KFUM i Øst-.Jerusalem som ikke traff alle toner helt fullkomment.

Ingen søtladen julestemning. Frem steg bildet av verdens frelser som et ubehjelpelig barn i en møkkete stall, født utenfor ekteskap, med noen fattige gjetere som eneste fremmøtte. Hele hans liv fra stallen til korset preget av det samme: Guds storhet kommer til syne i svakhet.

Like etter Jesu fødsel kom drapsmennene. Rachels klage i Rama over sitt drepte guttebarn i over to tusen år lydt like sikkert som Evangeliets ord.
Og Rachel gråter fremdeles – i Afghanistan, i Palestina, i Syria, i Irak, i Nord-Korea.

Vi opplever avstand mellom religioner, mellom rike nord og fattige sør, mellom Hamas og Israel. Disse avstandene er likevel ikke mer dramatiske enn den avstand som Bibelen forteller om mellom Gud og mennesker, og som Gud bygde bro over ved å bli menneske. Og da blir det glede, slik engelen på Betlehemsmarkene ble omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud så høyt at verdens mennesker ble omsluttet med godhet.

Vi møter en Josef, som står som en representant for alle trofaste tjenere, kanskje særlig de som ofte opplever å havne litt i bakgrunnen. Og vi møter Maria, historiens sterkeste kvinne - en ugift tenåring som ble gravid

Budskapet lyste mot meg med store krittbokstaver på et leskur i Sandnes, der jeg for et par tiår siden ventet på bussen til Stavanger: ”Ver ikje vonde – ver jille!” (For den som ikke forstår seg helt på det rogalandske: ”Vær ikke ond – vær god!” Tanken gikk til Elie Wiesel, som stadig har fremholdt at det ondes motkrefter må få sjansen til seier: ”Jeg tror på Gud – på tross av Gud. Jeg tror på menneskene – på tross av menneskene. Jeg tror på fremtiden – på tross av fortiden”.

Det er å strekke våpen for det onde dersom vi tror på kaos, på uorden, på katastrofen som selve meningen med det som skjer med oss og rundt oss. Verken i resignasjon eller from verdensflukt må vi unndra oss ansvaret for livet videre, for slekter som kommer.

For noen år siden var jeg i Betlehem julaften. Det jordiske utgangspunkt for Guds kjærlighets dyp. Det jeg husker er ikke den store tv-overførte festgudstjenesten fra Fødselskirken. Ikke de mange sangkorene som sang så klokkerent fra torget. Ikke de mange feststemte menneskene som bølget rundt i trange gater med israelske soldater i skarpladd årvåkenhet på hustakene.

Det som sitter igjen er en enkel, meget enkel gudstjeneste ute på Betlehemsmarkene i overgangen mellom dagslys og nattemørke. Noen hundre mennesker rundt en liten grotte der hyrdene en gang holdt nattevakt over sin hjord. Et rustent høyttaleranlegg, et guttekor fra KFUM i Øst-.Jerusalem som ikke traff alle toner helt fullkomment.

Ingen søtladen julestemning. Frem steg bildet av verdens frelser som et ubehjelpelig barn i en møkkete stall, født utenfor ekteskap, med noen fattige gjetere som eneste fremmøtte. Hele hans liv fra stallen til korset preget av det samme: Guds storhet kommer til syne i svakhet.

Like etter Jesu fødsel kom drapsmennene. Rachels klage i Rama over sitt drepte guttebarn i over to tusen år lydt like sikkert som Evangeliets ord.
Og Rachel gråter fremdeles – i Afghanistan, i Palestina, i Syria, i Irak, i Nord-Korea.

Vi opplever avstand mellom religioner, mellom rike nord og fattige sør, mellom Hamas og Israel. Disse avstandene er likevel ikke mer dramatiske enn den avstand som Bibelen forteller om mellom Gud og mennesker, og som Gud bygde bro over ved å bli menneske. Og da blir det glede, slik engelen på Betlehemsmarkene ble omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud så høyt at verdens mennesker ble omsluttet med godhet.

Vi møter en Josef, som står som en representant for alle trofaste tjenere, kanskje særlig de som ofte opplever å havne litt i bakgrunnen. Og vi møter Maria, historiens sterkeste kvinne - en ugift tenåring som ble gravid
Vi må hver dag møte Kristus i våre medmennesker.
Nils Ferlin har skrevet noen frysende verselinjer om livet:
”Nu är det inte långt mellom människornas hus, men langt mellan hjärta og hjärta”.

Vi bør nærme oss menneskers forskjelligartede virkelighet med ydmyk respekt. Sammen må vi lete etter de verdier som hører Guds rike til. Da vil vi gjenkjenne hos hverandre synlige tegn på den kjærlighet som gir uten å kreve.

”Ver ikje vonde – ver jille!” Gledelig jul!

"Ver ikje vonde - ver jille"

Budskapet lyste mot meg med store krittbokstaver på et leskur i Sandnes, der jeg for et par tiår siden ventet på bussen til Stavanger: ”Ver ikje vonde – ver jille!” (For den som ikke forstår seg helt på det rogalandske: ”Vær ikke ond – vær god!” Tanken gikk til Elie Wiesel, som stadig har fremholdt at det ondes motkrefter må få sjansen til seier: ”Jeg tror på Gud – på tross av Gud. Jeg tror på menneskene – på tross av menneskene. Jeg tror på fremtiden – på tross av fortiden”.

Det er å strekke våpen for det onde dersom vi tror på kaos, på uorden, på katastrofen som selve meningen med det som skjer med oss og rundt oss. Verken i resignasjon eller from verdensflukt må vi unndra oss ansvaret for livet videre, for slekter som kommer.

For noen år siden var jeg i Betlehem julaften. Det jordiske utgangspunkt for Guds kjærlighets dyp. Det jeg husker er ikke den store tv-overførte festgudstjenesten fra Fødselskirken. Ikke de mange sangkorene som sang så klokkerent fra torget. Ikke de mange feststemte menneskene som bølget rundt i trange gater med israelske soldater i skarpladd årvåkenhet på hustakene.

Det som sitter igjen er en enkel, meget enkel gudstjeneste ute på Betlehemsmarkene i overgangen mellom dagslys og nattemørke. Noen hundre mennesker rundt en liten grotte der hyrdene en gang holdt nattevakt over sin hjord. Et rustent høyttaleranlegg, et guttekor fra KFUM i Øst-.Jerusalem som ikke traff alle toner helt fullkomment.

Ingen søtladen julestemning. Frem steg bildet av verdens frelser som et ubehjelpelig barn i en møkkete stall, født utenfor ekteskap, med noen fattige gjetere som eneste fremmøtte. Hele hans liv fra stallen til korset preget av det samme: Guds storhet kommer til syne i svakhet.

Like etter Jesu fødsel kom drapsmennene. Rachels klage i Rama over sitt drepte guttebarn i over to tusen år lydt like sikkert som Evangeliets ord.
Og Rachel gråter fremdeles – i Afghanistan, i Palestina, i Syria, i Irak, i Nord-Korea.

Vi opplever avstand mellom religioner, mellom rike nord og fattige sør, mellom Hamas og Israel. Disse avstandene er likevel ikke mer dramatiske enn den avstand som Bibelen forteller om mellom Gud og mennesker, og som Gud bygde bro over ved å bli menneske. Og da blir det glede, slik engelen på Betlehemsmarkene ble omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud så høyt at verdens mennesker ble omsluttet med godhet.

Vi møter en Josef, som står som en representant for alle trofaste tjenere, kanskje særlig de som ofte opplever å havne litt i bakgrunnen. Og vi møter Maria, historiens sterkeste kvinne - en ugift tenåring som ble gravid

Vi må hver dag møte Kristus i våre medmennesker.
Nils Ferlin har skrevet noen frysende verselinjer om livet:
”Nu är det inte långt mellom människornas hus, men langt mellan hjärta og hjärta”.

Vi bør nærme oss menneskers forskjelligartede virkelighet med ydmyk respekt. Sammen må vi lete etter de verdier som hører Guds rike til. Da vil vi gjenkjenne hos hverandre synlige tegn på den kjærlighet som gir uten å kreve.

”Ver ikje vonde – ver jille!” Gledelig jul!

 

Fire lys - møte med det uendelige

I min barndom tilbrakte jeg mange sommerferieuker ute på Reve. Der møtes Norges største lavlandsslette med havet. Der ute kan man ane slitets og steinens og torvmyrenes forblåste uendelighet under Norges største og mest skiftende himmel. Der er det runde linjer og vid synsrand. Øyet kan vandre og aldri møte noe som stenger, stadig lys.

«Det er annerledes her», sier Sigbjørn Obstfelder.
«Det er som der ute fra de vide synsrender kommer nye håp, en ser sitt liv i nye lys, en forstår meget en ikke har forstått før». Og visst har han rett, ute på Jærens ytterste rev er verden - og er himmelen. Her møter vi det uendelige – også i oss selv.

Der Jesus er, møtes jord og himmel. Der gudstjenesten er, møtes Gud og mennesket. For noen år siden hadde jeg fire gudstjenesteopplever i løpet av seks uker. Den første i Moskva; Kristi Frelserkirken, oppført i betong og hvit marmor og med 100 kilo bladgull i kuplene til en samlet pris av to milliarder kroner. Den enorme 15 etasjer høye kirken står som et symbol på den russisk-ortodokse kirkes endelige seier over kommunismen. Den står der den opprinnelige frelserkirke ble bygget i takknemlighet til Gud over russernes seier over Napolon i 1812. I 1931 bestemte Stalin at kirken skulle sprenges i luften for å skape plass til et 315 meter høyt Sovjet-palass med en 100 meter høy Lenin-statue på toppen, verdens høyeste byggverk. Men da kirken var jevnet med jorden, oppdaget man at elvebredden ikke kunne bære den planlagte kjempebygning. Gudfryktige russere så det den gang som Guds hevn over Stalins babeltårn. Nå er en ny kirke på plass, med praktfulle ikoner som dekker alle vegger, og stående og tilbedende russere i en messe som er nokså annerledes enn vår norske samling søndag formiddag.

Neste søndag var jeg i et stort kjellerlokale i Quito i Ecuador. Det så ut som et lagerrom, den evangelikale menigheten hadde flyttet ut av kirken sin fordi den var blitt så altfor liten. Nå hadde man tre gudstjenester hver søndag, 7-800 mennesker hver gang. En aktivt medvirkende menighet, frisk sang ikke nettopp preget av gregorianske rytmer, friske rytmeinstrumenter – totalt annerledes enn i Moskva.

Så hjem til Tjensvoll i Stavanger. Hverdagsbrukskirke. Allehelgenssøndag med orgel og en vár fiolintone,  jevn norsk menighetssang i det litt mollstemte preg som kjennetegner denne dagen.

Og endelig til den fjerde gudstjenesten, i Bergen, i Mariakirken, i Kirkens Bymisjons regi. Evangeliet ble der forkynt annerledes, med tekster og musikk og endog en liten tangosekvens, som i den sammenhengen det sto ikke virket fremmed men tvert imot fortalte meg at alle grunnleggende kunstneriske ytringsformer i prinsippet burde ha plass innen kirkens rom.

I et litt større perspektiv tror jeg det er viktig å stimulere til å synliggjøre at kristendommen fremdeles er et levende og skapende element i vår tids kunst og kultur. Til å se at skillet ikke uten videre går mellom kirke og bedehus på den ene siden og på den annen side det såkalte verdslige liv. Skillet er snarere vertikalt, mellom kjød, altså det gudfiendtlige vesen, og ånd i det enkelte menneske.

Vi trenger en Gud i verden, en Menneskesønn som kan rykke oss opp, minne oss på håpet som ligger i det å ha en overordnet regnskapsplikt og frelse oss fra oss selv.

For kjærlighet er ikke å finne seg selv, men å rykkes ut av oss selv så vi kan finne hverandre.

Tirsdag møtes på en spesiell måte jord og himmel, i barnet lagt på strå.

Tenn lys!
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå. 

(Eyvind Skeie) 

Forvalte det som ikke er til salgs.

Thomas Kingo (1634-1703) hadde nok ikke tenkt seg at hans salme om at " Sorgen og gleden de vandrer til hope, lykke og ulykke kommer på rad. Medgang så ofte på motgang vil rope, solskinn og skyer de følges og ad" skulle utløse i nummeret før trampeklapp Og ingen kan sammenfatte julekvintessen slik som Ajax når han lar 'uJohanna svare på Broremanns forundring; han synger om "Her kommer dine arme små" og lurer på hva de små armane er for noe: "Adle som har små armar, finne stallen. Det e bare di så e krye av de store musklene sine som går i totlevase". Det universelle i genuin stavangersk innpakning.

Jeg har i kveld vært på Rogaland Teaters årlige julekonsert i St.Petri i Stavanger til inntekt for Kirkens Bymisjon. En julekonsert som spenner en større himmel over førjulstiden enn det meste andre. Teatrets julekonsert begynner med  Hans Adolph Brorsons (1694-1764) «Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom», via «Vær utålmodig, menneske» (Inger Hagerup) ,«A pretty good day» (Wainwright)  «Concerto for sopransax», Jens Bjørneboe, Peter Gabriel og mye annet.  Stikkord for fremførelse: Kvalitet.

Det har skjedd endringer i det norske kirkelandskap etter 1990, det er blitt større åpenhet og økt brobygging mellom kirke og kultur.

Kirkefolk, kunstnere og andre kulturarbeidere har fått arenaer for å utforske muligheter i grenselandet mellom dem. Prosjekter prøver ut konkret samarbeid. Langsomt skapes det en ny forståelse og et nytt språk for å kommunisere på tvers av tilvante revirer. Langsomt utformes mål som både kirke og kulturliv kan stå sammen om uten at man gir avkall på sine grunnleggende virksomhetspremisser, og som gir noe tilbake til alle parter.

Da vi i Den norske kirke for noen år siden fikk utredningen ”Kunsten å være kirke”, ble det pekt på at kirken og kunsten har ofte har mye til felles. De prøver begge å skape et rom for refleksjon over hva det vil si å være menneske. Veiene dit kan være svært ulike. Men kirken skulle egentlig være godt utrustet for å kunne se under overflaten, og inn mot det dypere. I en stadig mer gjennomkommersialisert tidsalder er det kanskje dette det handler mest om, både for kunsten og for kirken: Å forvalte det som ikke er til salgs. 

Kirkerommet har til alle tider vært skapt og gjenskapt i tråd med endret liturgisk praksis og skiftende syn på hva kirkerommet som ramme omkring den kristne kult- og religionsutøvelsen kunne og burde brukes til. Slik ble jo kirkespill, liturgisk sang og religiøse prosesjoner et viktig stadium i utviklingen av klassisk musikk og teaterkunst. 

En kulturåpen kirke skal ikke ha nok med seg selv og søke egen nytelse, men skal gi rom for det som oppfattes gjennom sansene og føre oss inn i sterkere erfaringer av gudsnærværet.Det handler om å fange livet i alle dets avskygninger. Menneskelivet er mangfoldig. 

Julekonserten i St.Petri  er på sin måte et av mange uttrykk for at kulturarven ikke entydig er gitt en gang for alle. Den er alltid omstridt. Enhver generasjon og enhver tid må selv vende seg til sin fortid og finne de krefter og forestillinger som har formet den kultur de er blitt en del av. Det dreier seg både om å forstå de krefter som har båret oss dit vi er, og om å finne de krefter som kan bære oss videre. 

Men til slutt; igjen med Kingo:

"Alle ting må, engang forstå, Himmelens salighet, den skal bestå"

Tre lys: Håp, sinne og mot

Vi er over halvveis i adventstiden, og for 3.søndag heter det i sangen:
Tre lys skal flamme for alle som må slåss.
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

(Eyvind Skeie)

I kampen for rettferd og for frihet, mot diskriminering og mot fremmedhat, må vi begynne med oss selv. Granske våre sinn og motarbeide våre fordommer. Aktivt støtte dem som gjennom sin utrettelige innsats fører an i kampen mot den intoleranse, de fordommer og de holdninger som har kostet millioner uskyldige mennesker livet. Ikke i en fjern fortid, men i vår egen generasjon.

Vi må lære å se verden med nye, friske øyne. Overvinne vår nærsynthet og selvopptatthet. Våge å vende et kritisk blikk mot oss selv, som medansvarlige i kirke og samfunn.

Fred og frihet forplikter til kamp mot umenneskeligheten i alle dens skikkelser og forgreninger. Mot alliansene mellom makten og dumheten, den som frembringer uretten og lar den skje. Mot selvhevdelsen på andres bekostning. Hver dag misbrukes tro til hat der religion skulle skape nestekjærlighet og forsoning.

Vi i rike Norge må spesielt motarbeide tendenser til en egokultur som bare har egen tilfredsstillelse som mål, i motsetning til en fellesskapskultur på jakt etter felles lykke. Kjærlighet er ikke å finne seg selv, men å rykkes ut av seg selv så vi kan finne hverandre.

”Noen må våke i verdens natt, noen må tro i mørket”. Noen strofer fra Svein Ellingsens sterke salme kan sammenfatte budskapet for oss. Vi må våke i verdens natt. Sammen med  de som trues av sultedøden. Sammen med de som hører sirenene dag og natt, slitne under mangel på frihet og matn. Sammen med aidssyke og hivpositive. Sammen med de som trues av  klimaødeleggelser.

Sammen med.

Vi er kalt til å være medmennesker. Den som mer enn mange har vist dette i praksis i Vest-Afrika er den kristne humanist og fredskjempen Albert Schweitzer, som for 60 år siden  fikk Nobels fredspris. Da han døde fikk en gravstøtte med følgende skrift:

”Søk og se om der ikke er et eller annet sted i verden

der du kan investere din medmenneskelighet”.

I 1.korinterbrev finner vi kjærlighetens høysang, der det heter: "Så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."

Min kirkehistoriske favoritt, Augustin, er imidlertid ikke helt enig i Hvorfor skal nå kjærligheten rangeres høyere enn håpet? "Nei, størst blant dem er håpet", sa Augustin, som også hevdet at håpet har to elskelige døtre i verden: sinne og mot. Sinne, så det som ikke bør skje, ikke skjer, og mot så det som bør skje, kan skje.

Vi trenger både tro, håp og kjærlighet, og størst blant dem er Han som gav oss troen, håpet og kjærligheten. Men vi er også avhengige av håpets døtre i verden: Sinne så verden ikke går av skaftet. Mot så vi ikke forkommer i resignasjon og apati.

Det kristne svar på apati er sympati, sammen i lidelsen og sammen om lidelsen, Gud til ære og mennesker til gavn.

 

Hvem skal sitte i Nobelkomitéen?

Er det klokt at Thorbjørn Jagland, gen.sekr.i Europarådet, også er leder av Nobelkomitéen? Bør det i alle fall være en periode med karantene for politikere som går ut av aktiv rikspolitikk, slik at de ikke kan gå direkte fra Stortinget eller regjeringen? Har det de siste tiårene vært for få medlemmer uten utenrikspolitisk tyngde? Vil det være en styrke for Fredsprisen om også utlendinger med kompetanse kunne bli medlemmer? Og: Bør Stortinget ta en debatt om intensjonene i Alfred Nobels testamente, lest med briller anno 2013?

Mine svar er Nei, Ja, Kanskje, Ja og Ja.

Nobelkomitéen blir endret neste år, skriver nrk.no i dag. Tre medlemmer går ut/står på valg: Thorbjørn Jagland, valgt av Ap, Kaci Kullmann Five, valgt av Høyre, og Ågot Valle, valg av SV. De to øvrige er Berit Reiss Andersen, valgt av Ap, og Inger-Marie Ytterhorn valgt av Frp. Beholdes prinsippet om å velge medlemmene ut fra forholdstallsprinsippet, mister SV et medlem til Høyre.

Thorbjørn Jagland overtok ledervervet i Nobelkomiteen etter Ole Danbolt Mjøs (KrF, professor), Gunnar Berge (Ap), 2000-2002) Francis Sejersted (H, professor)1991-99, Gidske Anderson(Ap, journalist og forfatter)1990-91, Egil Aarvik (KrF) 1982-90, John Sanness (Ap, professor 1979-81, Aase Lionæs (Ap) 1968-78, Nils Langhelle (Ap) 1967, Gunnar Jahn, V) 1942-66, Fredrik Stang (H) 1922-41, Jørgen Løvland (V) 1901-21. Mjøs, Sejersted, Sanness og Anderson hadde ingen sentrale politiske verv.

Jagland er en politiker som har vokst og satt spor etter seg. Han har vært både statsminister og stortingspresident, og spesielt i den siste rollen markerte han seg som en perspektivrik samfunnsdebattant, og han satte på mange måter en ny standard for landets nr.2 etter kongen. Han ønsker å ha en aktiv politisk rolle i Europa, men mener at hans posisjon ikke svekker hans habilitet eller Nobelkomiteens uavhengige rolle.

Habilitet og uavhengighet er ikke er noe man kan tildele seg selv, det kan bare andre gjøre. Bare det at et slikt spørsmål kan stilles, burde være nok til at Jagland ga avkall på sin dobbeltrolle. Det svekker Fredsprisens status hvis lederen for en organisasjon som omfatter 50 europeiske stater kan knyttes til mulig kontroversielle tildelinger. Thorbjørn Jagland har sagt han ikke ser noe problem i dobbeltrollen. Det bør imidlertid Stortinget se.

Det var Alfred Nobel som ville gi en pris til ” fredsförfäktare af ett utskott af fem personer, som väljas af Norska Stortinget”. En karantene  vil svekke en (spesielt utenlandsk) mulig oppfatning av at det er Stortinget som norske aktive politikere som deler ut prisen.

Politikere har naturligvis gode forutsetninger for å sitte i Nobelkomiteen, selv om bred globale orientering og perspektiv kanskje ikke alltid har vært mest fremtredende. Men ikke minst Francis Sejersted og Ole Danbolt Mjøs viste i sine lederperioder at det også finnes svært gode Nobel-ressurser med annen erfaring og bakgrunn enn de som har deltatt i rikspolitikken. Gunnar Stålsett er et eksempel på det samme.

Siden 1980 har 11 komitemedlemmer rikspolitisk bakgrunn og fem (Gidske Anderson, Else Germeten, Kaare Sandegren, Ester Kostøl og Mjøs) fra andre miljøer. Jeg tror vurderingene i komiteen kunne blitt bredere om forholdet politikere–andre ble jevnere, selv om vi siden 1980 har sett en klar bedring.

Alfred Nobel skriver i sitt testamente at Fredsprisen skal gå ”åt den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser”. En karantene på noen år for medlemmer med en tung og aktuell rikspoluitisk bakgrunnvil svekke en (spesielt utenlandsk) mulig oppfatning av at det er Stortinget som norske aktive politikere som deler ut prisen oppfatning 

Fredspris-tildelingene har stundom vært kontroversielle. Det henger nok ikke minst sammen med påstander om at Nobels intensjoner enten er vannet ut eller gitt et forbedret perspektiv tilpasset vår tid.

Fredrik Heffermehl vil være kjent som den som sterkest har angrepet Nobelkomiteen for mange av dens valg, som han kaller devaluering av prisen. Han har skrevet en bok som ikke går mot et utvidet fredsbegrep, men som fremholder at Nobel ville utfordre militarisme og opprustning og at Nobelkomiteene etter siste krig ikke har vært innstilt på dette. Blant dem som han mener har fått priser som strider mot loven og testamentet er Al Gore og FNs klimapanel, Muhammad Yunus, Wangari Maathai, Shirin Ebadi og Det internasjonale atomenergibyrået IAEA. Han mener det også var feil å gi prisen i 1994 til Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin, og i 1973 til Henry Kissinger og Le Duc Tho. Heller ikke Røde Kors, Amnesty, Leger uten grenser, Elie Wiesel, Norman Borlaug eller Mor Teresa burde fått fredsprisen, de var ikke "fredsforkjempere" slik Nobel forsto begrepet. Om Obamas pris er det meget delte meninger, men han ligger i det minste nærmere Nobels intensjoner enn mange andre prisvinnere. (Heffermehl har vært visepresident i Det internasjonale fredsbyrå, som fikk fredsprisen i 1910, og president i Norges Fredsråd). 

Og så kan og bør man naturligvis spørre: Har verden endret seg så meget siden Nobels tid at premissene for prisen delvis er utdaterte og at det kanskje derfor vil være i Nobels ånd å endre dem? En helt ubundet debatt – ikke om enkeltvinnere,  men om hva som i dag ligger i Alfreds Nobels intensjon. Særlig ”folkens förbrödrande” er et uttrykk som kan defineres bredt. 

Siden det er Stortinget som oppnevner medlemmene av Nobelkomitéen kunne det kanskje være en ide at folkets kårne tok en skikkelig debatt – slik et "styre" skal gjøre – både generelt om sammensetningen og om  rammene for prisen. Ikke som et pålegg til, men som en bakgrunn for Nobelkomitéen? 

Da ville vi også få en debatt som kunne engasjere Stortingets medlemmer noe mer enn det vi har opplevd siden 2005.