-Alle gode franske venner får ha meg unnskyldt, for jeg er fortsatt sterk i den franske troen, men jeg har fått en ny kjærlighet til et språk som jeg synes er veldig fint. Det er tysk., sier Jonas Gahr Støre i et intervju med NRK som kan leses her.
På twitter har dette utløst en runde om språk, der f.eks. det heter: «Min svigerbror er indisk. Datteren lærer indisk, urdu, engelsk og norsk.», «Eller russisk og arabisk. De må ha en interesse for språket», «Å lære seg et fremmedspråk er jo aldri feil. Aldri for sent å lære flere heller», «Eller mandarin/kinesisk også», «Min sønn var i Spania på språkskole i 14 dager i tillegg. Det er vanskelig».
Gahr Støre har rett, i Europa er tysk et mye viktigere språk enn fransk. I global setting blir spansk Sør-Amerika) , arabisk og kinesisk helt sentrale språk. Selv har jeg mange ganger tenkt at jeg skulle ha lært språk bedre. Detr går noenlunde greit å kommunisere på tysk. Det hadde vi skriftlig, i form av gjenfortellinger. Jeg antar det er en metode som for lengst er forlatt, den begunstiget oss med god hukommelse. Jeg husker ennå avslutningen på vår aller første gjenfortelling, den handlet om to brødre som skulle dele et eple. Den ene sa: «Brüderlich teilen heisst, dem anderen den grössten Teil zu geben». Hvorpå han får svaret: «Nun, teile du!»
Og fremdeles kan jeg sitere alle versene i Lorelei, «Ich weiss nicht was soll es bedeuten, dass ich so traurig bin....» Fransk er derimot håpløst , vi hadde det på gymnaset (videregående) men når det bare er muntlig, blir ikke resultatet godt nok. En kommer ikke særlig langt i Frankrike ved bare å kunne Mareseillaisen. I franske butikker bruker jeg stort sett pekepå- metoden.
Og så engelsk. Vi begynte sent med opplæringen (rundt 1950) også her gikk det på gjenfortellinger. Men du verden som jeg i ettertid har angrep at jeg ikke har tatt meg tid til å komme lenger Jeg leser rimelig bra, men mange ganger har jeg vært på internasjonale møter, hatt lyst til å ta ordet, men latt være – ordforrådet er ikke godt nok, og setningene blir for mye oversatt norsk.
Og – la meg illustrere et siste poeng med en liten historie.
Jeg var i Anchorage, Alaska og holdt et foredrag om «Norway; oil and water». Etter foredraget kom en dame i 30-års alderen bort til meg, smilte og takket så mye for foredraget. Jeg vokste to centimeter, før hun fortsatte: “ You reminded me so of my dear grandfather, He also came from Norway and had this very strong accent”.
Etter den episoden har jeg aldri fleipet med engelsken til Nobelkomitéens leder.
Fasit: Lær språk! Gjerne mange. Og et utenlandsopphold er ren bonus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar