Privatliv og politikk

Hun sto øverst på listeforslaget fra nominasjonskomteen i Nord-Trøndelag KrF. Men – hun er skilt og hun har en samboer. «Uavklart rykte om hennes livssituasjon», sa en av delegatene fra talerstolen. Og så ble hennes privatliv diskutert.  Hun ble veiet, og funnet for lett. 

Kristne verdier er et farlig uttrykk: vanskelige å definere, lett å misbruke, fristende å monopolisere, vanskelige å etterleve. Kristen politikk likeså.

Partileder Knut Arild Hareide sier fornuftig nok: «Sivilstatus skal i seg selv aldri være verken en kvalifikasjon eller en diskvalifikasjon for et politisk verv». Men deler av grunnfjellet synes altså annerledes. 

Kirkens syn på skilsmisse og gjengifte og samboerskap har endret seg de siste 30-40 årene. Både bak og foran i hodet må vi ha klart for oss at historien er full av eksempler på at det som har vært betraktet som en typisk kristen verdi i ett miljø og i èn generasjon, ikke er det i senere generasjoner. 

I verdidebatten trenger vi derfor en alvorlig besinnelse på hva som er grunnleggende og uoppgivelig, og hva som er bestemt av den historiske konteksten. Kirkehistorien har tydelige vitnesbyrd om at enhver tid har hatt I sitt særlige kjennemerke og understreket spesielle sider av kristendommen. Innser vi dette, bør vi bli varsommere med de skråsikre påstander og dommer, varsomme med bastante verdidefinisjoner.

Det som tidligere ble oppfattet som et entydig ”Guds ord”, er i en del tilfeller blitt modifisert og nyansert slik at det er åpnet for en ny holdning og praksis. Når en i ettertid likevel ser at bibeltekstene har klare åpninger for endring, er det en innsikt i tekstene som ble vunnet nettopp som en del av selve endringsprosessen.

Kristen etikk må stadig reformuleres om den skal nå fram til samtidens mennesker. Kristne står i spenningen mellom bevaringsvilje av det kirken har ment og stått for før, og forandringsvilje fordi både verden og kirken og vi som hører til der, hele tiden er i endring.

Norge anno 2012 er samfunn der skilsmisse dessverre er blitt mer og mer vanlig. Mange gifter seg flere ganger, med store konsekvenser for barn og familie. Jeg er enig med Den norske kirkes Lærenemnd som fremholder at det er umulig å lese bibeltekstene om skilsmisse og gjengifte i en slik situasjon uten å forholde seg til de spørsmålene som reises i mange menneskers liv.

Tolkningen av Bibelens ord har skjedd og skjer i en sammenheng der stadig flere av ulike grunner ikke makter å leve opp til høye idealer for samliv. Det er blitt tydeligere hvordan det å fastholde en dømmende holdning vil kunne innebære store belastninger for dem som føler de kommer til kort i forhold til idealene. Slike trekk har vært med på å gi klangbunn for kirkens tolkning av bibeltekstene om skilsmisse og gjengifte. Og når det gjelder «Leve i synd» er det et dømmende uttrykk der «Forpliktende troskap» burde være det viktige.