Ikke fellesbilde

Det er vakkert. Det er politisk. Og det er en illustrasjon av et tema, en problemstilling mediene ikke akkurat vil hjelpe oss til å glemme i et vel nimånederslangt svangerskap frem til det fødes en regjering av ukjent farge etter valget neste år.

Det er bildene i Aftenposten lørdag, søndag og mandag av de fire borgerlige partilederne i ulike kombinasjoner. Erna alene i dag ,Siv og Trine i går, Erna og Siv lørdag.  Aldri felles.  Lørdag var Siv ,tidligst og ivrigst, på plass foran Stortinget, med en etter hvert tilstedekommende Erna, tilsynelatende bare sånn passe interessert  i parbildet. Noen meter unna hadde Trine  møtt opp til en støttemarkering for behandlingsreiser for revmatikere.  Bilder sier ofte mer enn ord.

Dette bildet, med Dagfinn Høybråten, Lars Sponheim og Erna Solberg, skapte reaksjoner i 2009. Foto: Helge Mikalsen, VG
 
Kanskje tenkte Trine  på bildet fra valgkampen for 4 år siden, der  VG fikk Dagfinn og Lars  til å flankere Erna i skjønn enighet om at hun var deres statsministerkandidat . Og i intervjuet  slo Erna fast at en sentrum-Høyre regjering fremsto som det mest levedyktige alternativet på borgerlig side.

Men ekkoet om enig og tro til rødgrønt faller, fikk sterk mislyd dagen etter, da sto Erna smilende sammen med  Siv på bilde  i Stortinget.

Lars mente etter valget at dette var årsaken til av Venstre havnet under sperregrensen. Han sier at han sa til Erna at «det er avgjørende for oss at fra nå og ut valgkampen skal du vektlegge at Høyre ser Høyre, KrF og Venstre som det mest realistiske alternativet». Han forsto det slik at det var hun enig i». 

Siv var lite begeistret for ikke å få være med på bildet. Men  seansen dagen derpå og uttalelser videre  ble oppfattet som en  overkompensering, fordi Erna  gjentatte ganger klart uttrykte  at alle fire partier skulle sette seg ned. «Dermed ble den broen vi ville bygge til Høyre, automatisk en bro videre til Frp»

Jeg  innbiller meg at dette kunne være bakgrunnen for at  Venstre på Aftenpostens forespørsel  om felles foto svarte klart: «Separat intervju. Separat foto. Åpner ikke for diskusjon her. Vår policy er å stille opp på bilder i forbindelse med konkrete politiske saker som er viktige for Venstre. Oppstilte bilder basert på fire ulike separate intervjuer faller ikke inn under dette".
KrF var villig i utgangspunktet, men da Trine trakk seg ville heller ikke middagskameraten Knut Arild stille opp. 

Dette fellesbildet er tatt tidligere i år, men da var det saken som var viktig. Foto: NTB/Scanpix

Samarbeidsklimaet  mellom de fire partiene er bedre nå enn før valget i 2009. Alle har garantert borgerlig regjering hvis det blir borgerlig flertall. Men de tre reportasjene i Aftenposten viser intet nytt.  KrF og Venstre vil se fundamentets styrke før de entrer en eventuell regjeringsplattform.  Men de vil ikke utelate mulighetene for å bli enige dersom kjernesakene kan ivaretas, i  motsetning til Sponheim i 2009 og KrFs tunge seniortroika  i 2012. 

I dag viser en meningsmåling at de rødgrønne (og Venstre) går frem. Ingen bør tro at den gradvise borgerlige styrke det siste året, kommer til å holde seg.  De 8-9 månedlige målinger vil svinge, overskrifter basert på enkeltmålinger vil florere. Opp, ned, over sperrregrensen, under. Man burde heller basere seg på gjennomsnittet  - men da blir det ikke så spennende med egne målinger.

Jeg tror fortsatt at de rødgrønne mister flertallet selv om SV nok kanskje får se 5-tallet, men  avstanden blir langt, langt mindre enn det vi har sett til nå.  Noen rødgrønne som i skuffelse har satt seg på «vet ikke»-gjerdet kommer tilbake. Høyre-pilen vil gå sakte nedover, Venstre kan bli vakende rundt sperregrensen. 

Mitt store ønske denne gang er som i 2009,2005 osv:  Konkrete saker litt mer i fokus, spill og konstruksjoner litt mindre.  De siste årene har  ikke akkurat overbevist om flertallsregjeringers fortreffelighet, og jeg blir ikke forbauset om vi skulle ende med en H-regjering i mindretall.   (TBB)