Vår sommerolympiske ære og makt er det først og fremst det våte element som har oss brakt. Av våre i alt 56 gullmedaljer kommer nesten halvparten derfra; 17 i seiling, 5 i padling og 3 i roing. Det store gullrushet kom i 1920 i Antwerpen. Norge var ikke med i 1.verdenskrig, vi hadde bygget opp en stor flåte med seil, og av de 11 båtene som kom til OL fikk syv gull – de andre fikk også medalje. I noen av klassene startet bare Norge.
Kronprins
Olav (nummer 2 fra venstre) var mannskap på 'Norna' som tok gull med Johan
Anker som skipper. Foto:
Scanpix/ Arkiv/SCANPIX
I 1928 i Amsterdam var kronprins Olav mannskap på gullbåten. 32 år senere var kronprins Harald på besøk i Hellas, og da skal kronprins Konstantin ha sagt: « Når du får være rormann om Gullpokalen, skal nok jeg klare drakegull i Napoli». Begge klarte jobben. Fire år tidligere var kronprinsen norsk flaggbærer i Tokyo-OL i 1964, der ble han nr.7 i 5,5 m. Det konkurreres ikke i drakeklassen lenger, men Thor Thorvaldsen tok gull både i 1948 og 1952.
En av de store seilerfamiliene er Lunde. Eugen vant gull i 1924, sønnen Peder fikk sølv i 1952, med kona Vibeke som mannskap, og barnebarnet Peder jr. fikk gull som 18-åring i 1960 og sølv åtte år senere. Hans datter Jeanette deltok i vinter-OL i Lillehammer i 1994 og i seiling i Sydney i 2000. Hun er en av syv norske utøvere som har deltatt både i sommer-OLog vinter- OL.
.
Et av tidenes største seilernavn er danske Poul Engstrøm, han vant gull i fire OL 1948-60. Noe tilsvarende har diskoskasteren Al Oerter og sprinteren Carl Lewis gjort.
Seileren Magnus Konow deltok i alt i seks OL, med to gull. Skytteren Harald Stenvaag har deltatt like mange ganger, og mister dessuten lekene i Moskva i 1980, der han var en av de store gullkandidatene. I 1990 ble han kåret til verdens beste skytter, uansett øvelse. Den svenske bordtennisspilleren Jørgens Persson har deltatt i syv leker, men gir seg etter London.
Vårt første gull i padling kom med den berømte fireren i Mexico i 1968: Tore Berger, Jan Johansen, Steinar Amundsen og Egil Søby. De må dele æren med treneren Stein Johnson, som ble nr.8 i diskos i 1948-OL. Det var han som startet den norske skøyterevolusjonen, han var også trener for syklisten Knut Knudsen (gull i 1972) og for skiskytteren Eirik Kvalfoss. Johnson døde tidligere i år, på dagen 50 år etter den første samlingen han hadde med skøytelandslaget.
Vår mestvinnene OL-deltaker etter 2.verdenskrig er padleren Knut Holmann (foto tv2.no). To gull i Sydney i 2000, ett i Athen 2004. Flere har kalt ham Norges største sommerolympier gjennom tidene. Og det er riktig at ingen andre har tre individuelle gullmedaljer. Men skytteren Ole Andreas Lilloe-Olsen har i alt fem, to individuelt og tre i lag (1920 og 1924), og skytteren Otto .Olsen har to individuelle og to i lag, til sammen har han åtte olympiske medaljer (1920 og 1924).
Frank og Alf Hansen, gull for 36 år siden (foto Scanpix)
Etter Fana-åtterens bronse i London i 1948, var det heller svakt i norsk roing frem til 70-tallet. I 1972 tok Frank Hansen tok sølv i dobbeltsculler sammen med Svein Thøgersen. To år senere fikk han med seg sin to år yngre bror Alf i båten. De vant VM og var suverene i Montreal i 1976, over to sekunder foran to briter. Foran OL i 1980 var de gullfavoritter, men da vi boikottet Moskva-lekene i 1980, forsvant motivasjonen. Under hans ledelse fikk vi noen år senere fem medaljer i OL og VM.
Kornbonden og brannmannen Olaf Tufte ( foto VG) deltar i sitt femte OL i London. Først i firer i 1996, så sølv i dobbeltsculler med Fredrik Bekken i 200, hvoretter han tok gull i sculler både i 2004 og 2008. I fjor fikk han mye av sesongen ødelagt av skader, og i år har han heller ikke vist gulltakter. Men alle kjennere mener at man aldri kan si aldri om Tufte. «Teknisk vet jeg i hodet hva jeg skal gjøre, men jeg får det ikke til», sa han til Stavanger Aftenblad etter at han lørdag ble nr.2 i forsøksheatet, 11 sekunder bak vinneren. «Nå skal jeg bruke gode erfaringene jeg hadde i 2004 og 2008, men tenker bare ett løp om gangen. Det er tirsdagens løp som gjelder».
Eirik Værås Larsen (foto kvasir.no) har en medalje av hver valør fra 2004 og 2008. Avisreferater forteller at han «viste kanonform da han testet OL-formen på Årungen» mandag for en uke siden. «Ting går som planlagt» sier han.
Den største norsker overraskelsen i London til nå er nok Kjetil Brun og Are Strandli i lett dobbeltsculler. Etter et godt beregnet løp gikk de rett til semifinale torsdag. «Vi har mye mer å gå på i denne sammenhengen, vi kavet for mye mot slutten av løpet», sa det. Nå snakker flere om medaljesjanser.
«Menneskets sterkeste egenskap er evig å håpe» (Alf Larsen). I denne omgang går tidsspennet for Tufte til finale 3.august, dobbeltsculleren 4.august og Værås Larsen 8.august. Optimistisk: to norske medaljer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar