Lyset skinner i mørket

Hun satt på benken foran meg i domkirken.  Roser i fanget. Venninnen som holdt beskyttende rundt henne.   Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.

"Dette er løftet vårt fra bror til bror: vi vil bli gode mot menskenes jord". Minnekransen og rosen i Breiavatnet, Stavangers sentrum

Vi ber til Han som kjenner våre liv, våre seire og nederlag, våre muligheter til å gjøre det gode og til det som er ondt. Vi ber om fred på jorden. Kyrie eleison.

Vi  synger en bønn om «O bli hos meg! Nå er det aftentid….driv mørket bort og vær meg livets lys! Da skinner morgenrøden på min vei.»

For over 2600 år siden  klaget profeten Jeremia over sin skjebne. Derfra har vi ordet  jeremiader. Men i dag var hans budskap «Jeg vil gi dere fremtid og håp!  Og Paulus følger opp,  han er viss på at «verken død eller liv, hverken det som nå er er det som komme, verket det som er i det høye eller dypet, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet» (Rom.8, 38-39).

22. juli 2012. Biskopen taler om livet som er sterkere enn dødskreftene.  Om grusomhet som er møtt med nærhet, ondskap møtt med kjærlighet. Om rettssaken som viste oss ondskapenOm terroristens budskap som var kledd ut i kirkens ord, men er langt i fra  evangeliets kjerne. .«Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det» (Joh.1,5).

Steinveggene i kirken har i snart 900 år hørt takken, klagen , bønnen om nærvær i  meningsløst mørket. Biskopen taler til muslimene som sitter i benkene. Om kjærligheten som er levet ut på tvers av trosgrenser. Om vårt flerkulturelle fellesskap «som er en velsignelse fra Gud».  Om romfolket. «Noen må kjempe for andres rett..Noen må være de svakes bror, hjelp oss å følge ditt bud» (Svein Ellingsen).

Vi ber for alle som mistet sine kjære og sitter igjen med savn og sorg. For dem som overlevde udåden på Utøya og i Regjeringskvartalet, men som  lever  videre med skader på kropp og sjel. Et rop om å komme med fred og trygghet til alle som kjemper med uro og angst.

Rosen. Ungdommen. "Elsk og berik med drøm det som stort var! Gå mot det ukjente fravrist det svar"

Vi takker for samhold i landet vårt i dette vanskelige året. For støtte og omtanke fra  andre folk og nasjoner. For roser, sanger, toner og musikk . Vi ber om at de som lider må finne vern mot kalde hjerters is og sne.  Og ikke minst ber vi om at den varmen og omtanken som har blitt vist dette året., må prege fremtiden i landet vårt og nå ut over landegrensene.

Vi takker for politiske partier og mennesker som  lar seg engasjere for det gode.  Om hjelp til å stå sammen for frihet og rettferd og vern om menneskets verd fra livets begynnelse til livets slutt. Om å bli bevart fra ondskapens gjerninger,  og bli ført frem til det evige liv.

Nattverd. Lystenning. Stille ettertanke. Og mens midtgangen i kirken  fylles på vei opp mot alteret, synger vi Nordahl Griegs ord om å være kringsatt av fiender og gå inn i vår tid.: «Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen? Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd» .

De to jentene foran meg holder om hverandre etter en gudstjeneste preget av sorg,  samhold, kjærlighet og håp som skal vinne over ondskapen.

Og så går vi ut til minnemarkeringen i Byparken,